Antibiotika kan være medisiner mot infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp, parasitter og protozoer.
Hvert år redder antibiotika millioner av menneskeliv.
Men resistensutviklingen gjør at vi snart kan miste et av våre viktigste våpen i kampen mot bakterier.
Når trenger man antibiotika?
Immunforsvaret vårt kan ta knekken på både virus og bakterier. Det aller meste går over av seg selv.
Mennesker trenger antibiotika når de er infisert med en organisme som kan stoppes av denne typen medisiner. Det er mange forskjellige typer antibiotika som virker mot forskjellige typer mikroorganismer. Det er derfor veldig viktig at legen gjennom samtale og undersøkelse av pasienten kan stille riktig diagnose og velge korrekt medisin.
- Antibiotika mot bakterielle infeksjoner kan behandle alt fra ørebetennelser og urinveisinfeksjoner til livstruende hjerteinfeksjoner (som f.eks. perikarditt eller endokarditt), blodforgiftning, eller miltbrann.
- Soppmidler kan stoppe fotsopp, vaginale soppinfeksjoner og livstruende soppinfeksjoner i blodet eller i organer.
- Andre medisiner i antibiotika gruppen kan drepe protozoer som Giardia, en tarmparasitt, eller Plasmodium, som kan føre til malaria.
I denne artikkelen skal vi ta for oss medisiner mot bakterier, men det finnes også spesifikke medisiner for protozoer, parasitter og sopp, som ikke vil dekkes av denne artikkelen.
LES OGSÅ: Streptokokker
Når trenger man ikke antibiotika?
De fleste og vanligste infeksjoner mennesker får er virus og går oftest over av seg selv uten at man trenger medisiner. Kroppen bekjemper normalt slike virusinfeksjoner på egenhånd. Mange vanlige infeksjoner, som for eksempel forkjølelse, halsbetennelser, ørebetennelser, bihulebetennelser skyldes ofte virus, og antibiotika virker ikke på virus.
Hvilke typer antibiotika finnes?
Det finnes mange typer antibiotika. De deles inn etter kjemisk form og etter hvilke bakterier de virker på. Noen av medisinene dreper bakterier, mens andre bare stanser delingen av bakteriene slik at infeksjonen stopper opp og bakteriene dør av seg selv. Noen antibiotika kalles bredspektrede og virker på mange forskjellige typer bakterier. Såkalte smalspektrede antibiotika virker på kun noen få bakteriearter. I utgangspunktet skal legen alltid velge smalspektrede antibiotika, som virker målrettet på enkelte bakterier.
Eksempler på ulike typer antibiotika:
- penicilliner
- sulfapreparater
- tetrasykliner
- makrolider (erytromycin, spiramycin, klaritromycin, azitromycin).
Hvordan vet man hvilken antibiotika som virker best for din sykdom?
Statistisk sett vet vi at de fleste halsinfeksjoner kan kureres med penicillin og de fleste urinveisinfeksjoner kan kureres med et middel som heter trimetoprim. Slik statistisk kunnskap bruker legene ofte når de velger medisin.
Legen kan undersøkte nærmere hvilken bakterie det dreier seg om ved hjelp av bakteriedyrkning. Bakteriekulturene tester hvilke antibiotika som dreper bakteriene mest effektivt. Behandlingen er blitt "skreddersydd".
LES OGSÅ: Infeksjon i sår
Når det haster å bli frisk
Hvis legen ikke vet hvilken bakterie det dreier seg om, vil han ved kraftige infeksjoner ofte velge å starte behandling med sterke, bredspektrede medisiner - og kanskje kombinasjoner av flere for å gardere seg. Ved en akutt og alvorlig sykdom har ikke legene tid til å vente på et dyrkningsvar. La oss ta hjernehinnebetennelse som et eksempel. Pasientens liv står i fare. Derfor settes det snarest mulig i gang behandling med medisiner som man vet dreper de vanligste bakteriene som forårsaker hjernehinnebetennelse, og ofte flere medikamenter for å oppnå et bredt spekter. (1)
LES OGSÅ: Kan jeg trene når jeg bruker antibiotika?
Hvordan bruke medisinen?
Antibiotika er reseptbelagt. Hvis du har en infeksjon som krever antibiotikabehandling for at du skal bli frisk, må du følge legens anvisninger nøye. Legen avgjør hvilken type antibiotika som er best egnet, hvor stor dose du trenger og hvor lenge behandlingen skal vare. Det foregår en diskusjon i fagmiljøene om lengden på antibiotikakurer bør reduseres, men det er behov for mer forskning, og det tryggeste for deg er å følge din leges råd når det gjelder lengde på kuren.
Du må aldri bruke antibiotika du har igjen fra en tidligere kur, eller gi det til noen andre. Selv om ulike infeksjoner kan gi lignende symptomer, er det ikke sikkert at de krever samme behandling. (1)
LES OGSÅ: Kan jeg drikke alkohol når jeg bruker antibiotika?
Bivirkninger av antibiotika
Generelt sett er antibiotika trygge legemidler å bruke, alvorlige bivirkninger er sjeldne. Mange opplever litt ubehag i kroppen når de står på antibiotikakur. Kvalme, oppkast og mild diaré er meget vanlige bivirkninger.
Hudreaksjoner er også vanlig; kløe i huden, rødme og utslett, men det kan noen ganger være vanskelig å vite om det er den underliggende infeksjonen eller medisinen som forårsaker utslett.
Det har også blitt rapportert inn nyreskader, skade på hjerte og leverskader som bivirkning ved antibiotikabehandling.
Stevens-Johnson syndrom er en sjelden livstruende reaksjon som kan utløses av antibiotikabehandling, eller andre legemidler. Stevens-Johnson syndrom, sjelden, alvorlig, akutt tilstand med utbredte utslett, sår og blemmedannelser i minst to slimhinneområder, for eksempel munn og øyne, feber og nedsatt allmenntilstand. (5)
Noen opplever antibiotikaallergi eller penicillinallergi, men ofte viser det seg at det er mer en type bivirkning enn en reell allergi, allergi for antibiotika er derfor overdiagnostisert. Det er imidlertid viktig å kunne skille mellom tolererbare bivirkninger og bivirkninger som gjør at pasienten ikke bør fortsette å bruke et antibiotikum. (4) Kløe, utslett, elveblest og pusteproblemer tyder imidlertid på allergi og da må medisinen byttes ut med en annen og legen må skrive inn medikamentnavnet i journalen slik at pasienten ikke får denne medisinen igjen. Den alvorligste formen for allergisk reaksjonen er anafylaktisk sjokk. Denne vil oppstå fra minutter til en time innen inntak av medisinen.
Hva er resistens?
Snart kan vi miste et av våre viktigste våpen i kampen mot bakterier. Vi bruker nemlig for mye antibiotika. Jo mer vi bruker, jo større er sjansen for at bakteriene lærer hvordan de kan forsvare seg mot antibiotikabehandling. Disse bakteriene blir da resistente mot antibiotika. (1)
MRSA er et eksempel på at bakterier utvikler resistens mot antibiotika.
Resistens er et stort problem fordi bakterier kan medføre død hvis vi ikke har et effektivt forsvar mot dem. Vi ser også økende resistens blant bakterier som forårsaker infeksjoner det er flere av. Et par eksempler er klamydia og gonoré, to seksuelt overførte infeksjoner som har sett en eksplosiv vekst i de siste 40 årene. Fordi det er så mange infeksjoner, er det mange som får antibiotika, og dermed “ser” bakteriene angrep ofte og lærer seg et forsvar.
Hvordan forebygge resistens?
- Lytt til legen din og bare bruk antibiotika når det trengs.
- Følg legens anvisninger nøye hvis du må ta antibiotika.
- Lever antibiotika du ikke bruker opp tilbake til apoteket.
- Unngå å bli smittet eller smitte andre med infeksjoner, for eksempel ved å vaske hendene og ta anbefalte vaksiner. Hvis færre blir syke, vil også bruken av antibiotika gå ned. (1)
LES OGSÅ: Medisiner som kan gi hudreaksjoner i sola
1) Helsenorge 2) Tidsskriftet.no 3) NIH.GOV 4) Helsedirektoratet 5) SML 21.08.17 6) SML juli 17