Antibiotika er generelt sett trygge legemidler å bruke, alvorlige bivirkninger er sjeldne og allergi for antibiotika er overdiagnostisert. Likevel kan det være nyttig å vite hvilke bivirkninger som kan oppstå ved bruk av ulike atibiotikatyper.

Hva gjør antibiotika?

Når det oppstår infeksjonssykdom kan den ha ulike årsaker. Infeksjoner kan blant annet utløses av bakterier, virer og parasitter. Antibiotika er en gruppe av medikamenter der virkningen er rettet mot infeksjoner utløst av bakterier. Derfor vil antibiotika ikke ha effekt ved for eksempel infeksjon med virus.

LES OGSÅ: Kan man drikke alkohol når man bruker antibiotika?

Hvilke typer antibiotika finnes, hvordan virker de og hvilke bivirkninger har disse?

Det finnes mange ulike typer antibiotika. Her skal det omtales noen av de antibiotika som er hyppigst brukt utenfor sykehus og som stort sett er til peroral bruk (= skal inntas via munnen).

Antibiotika som kun finnes som sprøyte eller infusjonsvæske omtales ikke her. Listene (hverken av angitte antibiotika eller bivirkninger) er ikke uttømmende.

LES OGSÅ: Kan man trene når man bruker antibiotika?

Penicillin

Penicilliner inndeles som regel som følgende:

• Betalaktamasefølsomme penicilliner
  - Fenoxymetylpenicillin (Apocillin®, Weifapenin®)
• Betalaktamasestabile penicilliner
  - Kloksacillin (Ekvacillin®)
  - Dikloksacillin (Diclocil®, Dicloxacillin®)
• Bredspektrede penicilliner
  - Amoxicillin (Amoxicillin®, Imacillin®)
  - Pivmecillinam (Penomax®, Selexid®)

Slik virker penicilliner:

Penicilliner er baktericid (= bakteriedrepende) og virker ved å hemme dannelse av bakteriens cellevegg.

Vanlige bivirkninger av penicilliner:

• løs avføring
• kvalme
• utslett ved mild allergisk reaksjon
• i sjeldne tilfeller anafylaktisk reaksjon (= potensiell livstruende allergisk reaksjon)

Graviditet og amming:

Penicilliner gjelder som hovedregel som trygg å bruke under graviditet og amming (unntatt nyere midler). Det er allikevel viktig at du som er gravid eller ammer rådfører deg med egen lege før du bruker penicillin.

Du bør ikke bruke penicilliner dersom du har kjent allergi mot penicilliner, cefalosporiner eller karbapenemer. Forsiktighet bør utvises dersom du har kjent nyresykdom.

Cefalosporiner

• Cefaleksin (Keflex®)
• Cefiksim (Cefixim®)

Slik virker cefalosporiner:

Cefalosporiner er baktericid (= bakteriedrepende) og virker ved å hemme dannelse av bakteriens cellevegg. Cefalosporiner skal ikke brukes på tilstander der penicilliner er effektive.

Vanlige bivirkninger av cefalosporiner:

Cefalosporiner har mye av de samme bivirkningene som penicilliner har. De er dog mer «giftig» for nyrene enn penicilliner. Cefalosporiner bør derfor brukes med forsiktighet hos personer med kjent nedsatt nyrefunksjon.

Cefalosporiner kan påvirke normalfloraen i tarmen og kan føre til utvlikling av Clostridium-difficile diaré. Bruk av cefalosporiner medfører en økt risiko for resistensutvikling der bakteriene blir «motstandsdyktige» mot antibiotika.

Graviditet og amming:

Generelt anses cefalosporiner som trygge under graviditet og amming. For nyere cefalosporiner foreligger begrenset erfaring. Det er viktig at du som er gravid eller ammer rådfører deg med egen lege før du bruker cefalosporiner.

Du bør ikke bruke cefalosporiner dersom du har kjent allergi mot enten cefalosporiner, penicillin eller karbapenem.

Tetrasykliner

• Doksysyklin (Doksycyklin®, Doxycyclin®, Doxylin®, Oracea®, Vibranord®)
• Lymesyklin (Lymecyclin®, Tetralysal®)
• Tetrasyklin (Tetracyclin®)

Slik virker tetrasykliner:

Tetrasykliner virker bakteriostatisk, det vil si at de hemmer bakteriens vekst.

Vanlige bivirkninger av tetrasykliner:

• kvalme
• magesmerter
• diaré
• resistenser mot tetrasykliner er ganske utbredt slik at den kliniske nytten er blitt redusert
• misfarging av emaljen hos barnetenner
• fotosensitivitet (= mulig hudreaksjon på sol)
• Pasienter som bruker tetrasykliner bør unngå sol (uten solbeskyttelse) under pågående behandling og i 14 dager etterpå.
• leverskade kan forekomme (ikke vanlig)
• nyreskade kan forekomme (ikke vanlig)

Graviditet og amming:

Du bør rådføre deg med lege før du bruker tetrasykliner under svangerskap eller amming.

Du bør ikke bruke tetrasykliner dersom du har kjent allergi mot tetrasykliner. Barn under 12 år bør ikke bruke tetrasykliner. Dersom du har kjent nedsatt nyrefunksjon eller kjent nyresykdom bør du rådføre deg med lege før du bruker tetrasyklin.

Makrolider

• Azitromycin (Azitromax®)
• Erytromycin (Abboticin®, Ery-Max®)
• Klaritromycin (Clarithromycin®, Klacid®, Klacid OD®)
• Spiramycin (Rovamycin®)

Virkningsmekanisme av makrolider:

Makrolider kan være både bakteriostatiske (= hemmer bakteriens vekst) eller baktericid (= bakteriedrepende), avhengig av hvilken mikroorganisme det gjelder.

Vanlige bivirkninger av makrolider:

• kvalme
• oppkast
• diaré
• magesmerter
• allergiske reaksjoner er sjelden
• hjerterytmeforstyrrelser i noen tilfeller
• leverpåvirkning er sjelden men kan føre til leversvikt
• Makrolider kan endre omsetningen av en del andre legemidler i kroppen. Oppgi derfor alltid andre legemidler til din behandlende lege før du starter med bruk av makrolid.

Graviditet og amming:

Det foreligger lite erfaring med bruk av makrolider under svangerskap, men det er sett en økning i misdannelser i hjerte-kar-systemet. Du bør rådføre deg med lege før du bruker makrolider under svangerskap eller amming.

Du bør ikke bruke makrolider ved kjent allergi mot makrolider. Dersom du har kjent hjerte-, lever- eller alvorlig nyresykdom bør det utvises forsiktighet ved bruk av makrolider.

Pasienter med kjent porfyri eller kjent glukose-6-fosfat-dehydrogenasemangel bør rådføre seg med lege før bruk av makrolider.

Fluorokinoloner

• Ciprofloksacin (Ciproxin®, Ciprofloxacin®, Cetraxal®, Cilox®)
• Ofloksacin (Tarivid®)

Virkningsmekanisme av fluorokinoloner:

Fluorokinoloner virker bactericid (= bakteriedrepende).

Vanlige bivirkninger av fluorokinoloner:

• kvalme
• magesmerter
• brekninger
• diaré
• hodepine
• svimmelhet
• trøtthet
• søvnforstyrrelse
• nedsatt reaksjonsevne
• utslett
• økning i leverenzymer
• soppinfeksjon
• fotosensitivitet
• senker terskelen for kramper

Graviditet og amming:

Det foreligger lite data for bruk under graviditet. Gravide og ammende bør rådføre seg med lege før bruk av fluorokinoloner.

Du bør ikke bruke fluorokinoloner dersom du har kjent allergi mot fluorokinoloner, dersom du har kjent epilepsi, kjent tendens til kramper eller har hatt hjerneslag. Du bør ikke bruke fluorokinoloner dersom du under tidligere behandling har fått seneproblemer.

Fluorokinoloner kan påvirke bruskdannelsen og bør derfor brukes med forsiktighet hos barn og ungdom. Fluorokinoloner bør brukes med forsiktighet hos eldre, pasienter med nedsatt nyrefunksjon, ved kjent myastenia gravis og ved kjente hjerterytmeforstyrrelser.

Nitroimidazoler

• Metronidazol (Flagyl®, Metronidazol®)

Virkningsmekanisme av nitroimidazoler:

Metronidazol virker baktericid (= bakteriedrepende).

Vanlige bivirkninger av metronidazol:

• kvalme
• brekninger
• diaré
• magesmerter
• metallsmak
• belegg på tungen

Graviditet og amming:

Gravide og ammende bør rådføre seg med lege før bruk av metronidazol.

Du bør ikke bruke metronidazol dersom du har kjent porfyri eller kjent allergi mot metronidazol. Ved kjent epilepsi eller leversykdom bør du rådføre deg med lege før inntak av metronidazol.

Hvordan går frem for å få resept på antibiotika?

De fleste antibiotika må forskrives av en lege.

Det finnes dog noen antibiotika, for eksempel salver som for eksempel Bacimycin, som man kan kjøpe på apoteket uten resept.

Det er viktig at man bruker antibiotika, inkludert antibiotiske salver/kremer/øye- og øredråper med omhu for å hindre at resistenser utvikler seg.

Resistens beskriver en tilstand der bakteriene har utviklet motstandsdyktighet mot en eller flere antibiotika. Resistensutvikling begynner å bli et stort problem på verdens basis.

Slik bruker du medisinen

Du bør alltid bruke medisinen som forskrevet av lege. Det er også viktig at du lagrer antibiotika slik det står på pakningen.

Noen antibiotika, for eksempel i dråpeform, bør lagres på kjøleskapet. Spør legen eller farmasøyten hvordan du skal oppbevare medisinen du har fått.

Medisiner i dråpeform har som regel også begrenset holdbarhet selv om den er lagret i kjøleskap.

Medisiner som har utgått på dato bør leveres tilbake til apoteket til destruksjon.

Kilder: legemiddelhandboka.no, felleskatalogen.no