P-stav er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel som forhindrer graviditet. P-stav er det prevensjonsmiddelet med best beskyttelse mot graviditet og varer i inntil tre år.
Virkestoff og merker
P-stav inneholder virkestoffet etonogestrel.
I Norge selges P-stav som merkevarenavn Nexplanon som produseres av legemiddelfirmaene Orifarm og MSD. Du må ha resept for å kjøpe p-stav og den koster rundt 1350 kroner.
Kvinner mellom 16 og 20 år, får økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnadene for p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral eller kobberspiral. Dette regner apoteket ut for deg.
Prevensjon: Oversikt over prevensjonsmidler
Slik virker P-staven
Prevensjonsimplantatet inneholder hormonet gestagen, et syntetisk kvinnelig hormon som ligner progesteron. En liten mengde gestagen blir kontinuerlig frigjort til blodomløpet. Dette medfører tre ting som vil forhindre graviditet
- P-staven forhindrer frigjøring av en eggcelle fra eggstokkene.
- Det forårsaker endringer i livmorhalsen som gjør det vanskelig for sædceller å komme inn i livmoren.
- Den endrer også slimhinnen i livmoren så et evt befruktet egg ikke kan feste seg.
Selve implantatet er laget av plast og vil ikke løse seg opp i kroppen. Det inneholder også en liten mengde bariumsulfat som gjør det synlig under røntgenstråling.
Hva koster det?
En P-stav koster omtrent 1300 kroner.
Er du under 22 år, er hele eller deler av kostnaden for prevensjon dekket for p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav eller spiral. Helsenorge har laget noen eksempler:
Hvis du en p-stav som varer i 3 år, og den koster 1 200 kroner, betyr det at:
- Hvis du yngre enn 20 år, er legemidlet gratis.
- Hvis du er 20 år, betaler du 168 kroner.
- Er du 21 år, betaler du 684 kroner.
Innsetting av P-stav
P-stav må kjøpes på resept. Lege, helsesøster eller jordmor med spesiell opplæring, kan sette den på plass.
Før innsetting av p-stav må du vite helt sikkert at du ikke er gravid, det tas derfor ofte en graviditetstest før innsetting.
Du får lokalbedøvelse og selve innsettingen er helt smertefri. P-stav settes inn under huden, på innsiden av overarmen, av lege, helsesøster eller jordmor. Den armen du ikke skriver med velges.
Implantatet er en liten, myk, bøyelig plaststav, 4 cm lang og 2 mm i diameter - omtrent på størrelse med en fyrstikk. Etter innsetting av implantatet får du et brukerkort som angir innsettingsstedet, innsettingsdatoen og den seneste datoen implantatet må fjernes. Du får også opplæring i hvordan du kan sjekke at den sitter på plass - du kan føle P-stavens kanter i hudområdet.
Dersom p-staven settes inn innen femte dag i menstruasjonen er du sikker fra første dag. Hvis du begynner du etter dette må du bruke kondom de sju første dagene.
Hvem kan ikke bruke P-stav
Hormonelle prevensjonsmidler, inkludert Nexplanon, beskytter ikke mot HIV- infeksjon (AIDS) eller noen annen seksuelt overførbar sykdom.
Disse kan ikke bruke p-stav:
- dersom du er allergisk (overfølsom) overfor innholdsstoffene i legemidlet
- dersom du har en blodpropp -for eksempel i bena (dyp venetrombose) eller i lungene (lungeemboli)].
- dersom du har eller har hatt gulsott (gulfarget hud), alvorlig leversykdom (når leveren ikke fungerer riktig) eller en leversvulst.
- dersom du har (hatt) eller kan ha brystkreft eller underlivskreft.
- dersom du har uforklarlig underlivsblødning.
- dersom du er gravid
P-stav etter fødsel og ved amming
- Ikke ammende: P-stav bør settes inn mellom 21 og 28 dager etter fødsel. Dersom implantatet settes inn som anbefalt er det ikke nødvendig med støttende prevensjon. Dersom implantatet settes inn mer enn 28 dager etter fødsel, er det risiko for graviditet de førtste 7 dagene, bruk da annen prevensjon, som kondom.
- Ammende: P-stav bør settes inn etter den fjerde uken etter fødsel. Dersom samleie allerede har funnet sted, skal graviditet utelukkes. Først 7 dager etter innsettelse, beskytter p-staven mot graviditet.
Bivirkninger
De vanligste bivirkningene ved p-stav er:
- Under innsetting eller uttak av Nexplanon kan det forekomme blåmerker, smerter eller kløe på overarmen og i sjeldne tilfeller betennelse
- akne
- hodepine
- vektøkning
- ømhet og smerter i brystene
- uregelmessige blødninger
- infeksjon i skjeden
- nedstemthet, irritabilitet
P-stav gir ikke risiko for blodpropp hos friske kvinner, ifølge legemiddelverket.
Uregelmessige blødninger med p-staven
Kan en p-stav flytte seg?
I sjeldne tilfeller har p-staver med etonogestrel flyttet på seg. Det er mulig at implantatet kan støtes ut eller forflytte seg, spesielt dersom det ikke er satt inn riktig. Dette er sjeldent og krever kirurgisk inngrep for å få p-staven ut.
Kontakt lege hvis du ikke lengre klarer å kjenne p-staven din innenfor huden.
Fordeler og ulemper med P-stav
Fordeler:
- Med p-stav slipper du å huske på prevensjon mer enn hvert tredje år
- God sikkerhet. Risiko for graviditet er omtrent null når staven er plassert riktig.
- Den har ingen farlige bivirkninger. Færre alvorlige bivirkninger sammenlignet med for eksempel p-piller.
- Hormonmengden som utskilles, er lavere enn den som er i vanlige p-piller. Det bidrar til å minske risikoen for bivirkninger.
- Du slipper gynekologstolen
- Kan benyttes av ammende kvinner
- Hos noen opphører menstruasjonen helt
- Selv om engangskostnaden kan virke høy (1137,-) vil kostnad per måned være lav, hvis du har p-staven inne i tre år. Da vil kostnaden ligge på litt over 30 kroner per. måned. Er du under 22 år, er hele eller deler av kostnaden for prevensjon dekket for p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav eller spiral.
Ulemper:
- Du vet ikke på forhånd hvordan blødningsmønsteret blir. Blødningene kan bli noe uregelmessige. Økte menstruasjonssmerter er også rapportert.
- Ulempen er at staven må settes inn ved et lite inngrep, og den må tilsvarende fjernes ved et lite inngrep.
- Andre milde bivirkninger forekommer
Fjerne p-stav
Du kan når som helst be helsepersonell om å ta ut implantatet. Dette pleier å gå raskt og greit. Hele prosedyren er gjort på 5 minutter. Etter at pinnen er fjernet, kommer vanligvis eggløsningen i gang innen en periode på 6-12 uker.
Kilder:
Felleskatalogen.no, Norsk Legemiddelhåndbok, Sex og Samfunn, Legemiddelverket, Sikkerhetsinformasjon fra legemiddelverket (pdf)
