Undersøk testiklene selv!

Testikkelkreft er en kreftformen som kan ramme i alle aldre, men er vanligst hos de under tredve. Tidlig oppdagelse er viktig. Slik kan du undersøke deg selv.

SJEKK DEG: Menn kan undersøke testiklene selv. Hvis du oppdager kuler, hevelse eller annet unomrlat bør du kontakte lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SJEKK DEG: Menn kan undersøke testiklene selv. Hvis du oppdager kuler, hevelse eller annet unomrlat bør du kontakte lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Testikkelkreft kan ramme menn i alle aldre, men er vanligst hos de under tredve. Tidligere var dette en kreftform med svært høy dødelighet, men i våre dager er situasjonen en helt annen og over 95 prosent av de som rammes kan regne med å bli helt friske gjennom riktig behandling. For at behandlingen skal være så effektiv og skånsom som mulig, er det viktig å oppdage kreften på et tidlig stadium. Ved hjelp av enkle metoder kan mannen selv undersøke seg selv og dermed oppdage forandringer i testiklene som bø rundersøkes med tanke på testikkelkreft.

LES OGSÅ: Betennelse i testiklene

Jo tidligere oppdaget, jo bedre

Selv om prognosen ved testikkelkreft i dag er svært god, lønner det seg alltid å oppdage den på et så tidlig stadium som mulig. Da kan man som regel klare seg med mindre tøff behandling, og utsiktene til å bli frisk er bedre. For å oppdage en eventuell svulst tidlig, bør du undersøke deg selv regelmessig. På den måten lærer du deg hvordan testiklene normalt skal kjennes ut, og du blir bedre i stand til å oppdage en forandring som kan skyldes kreft.

LES OGSÅ: Utslett eller sår på penis eller testikkel - årsakene

Hva er testiklene?

Testiklene er to eggformede kuler som ligger i pungen. Deres oppgaver er å produsere sædceller og det mannlige kjønnshormonet testosteron. For at dannelsen av sædceller skal skje optimalt, trenger testiklene litt lavere temperatur enn kroppen for øvrig. Dette er grunnen til at de henger noe utsatt til på utsiden av kroppen. Pungen kan justere temperaturen enda mer nøyaktig ved å trekke seg sammen eller slappe av, alt ettersom det er varm eller kaldt i omgivelsene rundt.

LES MER: Testiklene

Slik gjør du:

  1. Undersøk deg selv når du dusjer eller bader. Da er pungen slapp og det er lettest å oppdage forandringer.
  2. Undersøk hver testikkel for seg. Kjenn på dem ved å "rulle" dem varsomt mellom tommelen, pekefingeren og langfingeren.
  3. Forsøk å lokalisere bitestikkelen, som ligger på baksiden av testikkelen. Den er avlang og myk - og normal.
  4. Vurder størrelsen på de to testiklene. Det er normalt at den ene testikkelen er litt større enn den andre, men de skal ikke vokse i størrelse over tid.
  5. Kjenn etter kuler. De fleste kulene som skyldes kreft ligger på framsiden av testikkelen, og de er vanligvis ikke vonde å ta på.
  6. I noen tilfeller kan testikkelkreft merkes ved at hele testikkelen blir hard, uten at man kjenner en spesifikk kul.
  7. Hvis du oppdager noe som ikke er normalt, bør du kontakte lege. Forandringer i pungen kan skyldes kreft, men også infeksjoner (blant annet kjønnssykdommer), brokk, vannbrokk, cyster og åreknuter. Uansett, du bør undersøkes for at årsaken skal kunne avklares.

Øvelse gjør mester

Det er viktig å kjenne sin egen kropp, ikke minst gjelder dette testiklene. Gjør det til en vane å undersøke dem 1-2 ganger i uken. På denne måten vil du lære hvordan de kjennes ut, hvor store de er og ikke minst om noe begynner å endre seg.

Kilder:

Revisjon av Sturla Pilskog, 08.12.2020
Revisjon av Alf Kristoffer Ødegaard, lege. 31.10.2018.
Skrevet av Kåre Moen, lege. 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer