Testosterontilskudd - Mirakelkur eller humbug?

Mengden testosteron minsker etter hvert som en man blir eldre, noe som kan påvirke mange av kroppens funksjoner. Det tilbys derfor en mengde produkter som skal heve testosteronnivået vårt. Men er slike tilskudd nødvendig? Og ikke minst, er det trygt?

Testosterontilskudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Testosterontilskudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er testosteron?

Testosteron er det mannlige kjønnshormonet. Det produseres i all hovedsak i testiklene, mens en liten del lages i binyrene. Hormonet har en spesielt viktig funksjon frem til slutten av puberteten og er ansvarlig for at en gutt utvikler mannlige kjønnstrekk. Alt fra skjeggvekst til stemmeskiftet og økt muskelmasse kommer som et resultat av testosteronets påvirkning på kroppen. Også hos voksne menn har testosteron flere funksjoner, en av de viktigste er å opprettholde produksjonen av sædceller. Et normalt nivå med testosteron sørger også for at vi beholder muskelmassen vår og at sexlysten er til stedet. Dette er bare noen av de mange funksjonene til dette viktige hormonet.

Endres med alderen

Testosteronnivået hos en mann endres med årene. Ikke overraskede er det høyest mot sluttet av puberteten og årene rett etter. Deretter stabiliseres det i ganske mange år før det etter hvert begynne å synke. Når dette skjer vil variere noe fra mann til mann, men som en generell regel sier man at det synker med vel 1% hvert år fra man fyller 40.

Hva skjer når nivået synker?

Mange menn vil aldri merke dette, eller de vil først merke det i svært høy alder. Kroppen produserer som oftest mer testosteron enn man trenger, og de fleste menn har derfor et overskudd av hormonet, noe som gjør at en reduksjon i produksjonen ikke gir noen spesielle symptomer. Hos enkelte vil imidlertid et redusert testosteronnivå føre til varierende grad av endringer i kroppens funksjoner. Noen av de vanligste symptomene er:

I tillegg til dette kan et lavt testosteronnivå gi en del psykiske symptomer som tristhet og depresjoner.

En blodprøve gir diagnosen

Det er viktig å ha i mente at de flestes av symptomene over kan ha helt andre årsaker enn lavt testosteron. Overvekt, søvnproblemer, diabetes, depresjon og bivirkninger fra medisiner, er bare noen av mulige andre grunner til slike plager. Det første man derfor må finne ut er om det virkelig foreligger lave testosteronnivåer. Dette gjøres med en blodprøve.

Mengden testosteron i blodet varierer ikke bare mye med alderen, den svinger også betydelig i løpet av døgnet. Høyest nivå har vi om morgenen, det er derfor viktig at prøven tas tidlig på dagen. Viser prøven lavt testosteron er det som oftest lurt å gjenta blodprøven etter noen dager eller uker, siden nivået også kan variere fra dag til dag.

Lite testosteron – hva nå?

Hvis det påvises at en mann har lavt testosteron, er neste steg å finne ut om dette skyldes en underliggende sykdom eller er et mer normalt aldringstegn. Hvis testosteronmangelen skyldes en sykdom, kalles det for hypogonadisme. Problemet ligger da gjerne i testiklene eller i en liten kjertel i hjernen som kalles hypofysen. Sistnevnte styrer testiklenes utskillelse av testosteron gjennom å skille ut andre hormoner som stimulerer eller bremser testosteronproduksjonen. Får legen mistanke om at det foreligger en hypogonadisme så må dette utredes nærmere slik at det kan behandles. Denne utredningen må av og til gjøres av spesialist i hormonsykdommer (endokrinolog).

Behandling

Har man lave testosteronnivåer og symptomer som passer med dette, så kan det være aktuelt med behandling i form av testosterontilskudd. Dette kan gis i form av sprøyter, eller i form av tabletter eller en type gelé som smøres på huden. Dette har som oftest svært god effekt og det er liten uenighet om at det i slike tilfeller er riktig med denne typen behandling. Det som det derimot ikke er enighet om er om det er riktig å gi tilskudd til menn som har symptomer som kan passe med lavt testosteron, men hvor blodprøvene viser at de har normale verdier.

Mirakelkur?

Spesielt på internett florerer det med reklame for ulike preparater som skal heve testosteronnivået hos menn. Det skal gi økt energi, økt sexlyst, hardere potens og større muskler. Det rettes også mye reklame mot leger og annet helsepersonell for å få oss til å skrive ut testosteron på resept, selv til menn som har helt normale verdier. Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette har noen effekt, flere studier har bekreftet dette. Er hormonnivået innenfor normalen, bør man derfor lete etter andre årsaker til symptomene.

Ikke bare uten effekt – farlig også

Testosterontilskudd er et legemiddel, og som med alle legemidler så har det mulige negative innvirkninger på kroppen. Av de mer vanlige er kviser, voksende bryster, søvnproblemer, og forverring av vannlatingsplager. Det siste kommer av at testosteron stimulerer vekst av prostatakjertelen. Av de mer alvorlige bivirkningene er økt risiko for blodpropp og i verste fall hjerteinfarkt. Foreløpig er det usikker i hvor stor grad sjansen for de mest alvorlige tilstandene øker, men at det er en økt risiko virker klart.

Det har også vært mye spekulasjon på om testosterontilskudd øker sjansen for prostatakreft. Denne krefttypen er som oftest avhengig av testosteron for å utvikle seg. Nyere forskning viser imidlertid at testosterontilskudd ikke øker risikoen for å få kreft i prostata. Men har man allerede fått påvist slik kreft så bør man ikke bruke testosterontilskudd, det vil kunne få kreften til å utvikle seg raskere.

Hva kan man gjøre selv?

I likhet med de fleste hormoner i kroppen, så vil også testosteron påvirkes av mange ulike faktorer. Her er noen tips til hvordan du kan holde testosteronnivået ved like.

1. Få nok søvn

Kanskje føler du at 5-6 timers søvn er nok for deg? Det kan hende, men for testosteronnivået ditt er det ikke ideelt. En studie fra Universitetet i Chicago viste at bare en uke med redusert søvn reduserte mengden testosteron hos friske menn med hele 15%. En søvnlengde på 7-8 timer virket derimot å være akkurat passe.

2. Vektnedgang

Overvekt er kjent å senke testosteron. Studier har vist at friske menn helt ned i 20 årene som er overvektige, kan ha hele 50 prosent mindre testosteron enn normalvektige.

En sunn livsstil hjelper for mye, også testosteronnivået. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
En sunn livsstil hjelper for mye, også testosteronnivået. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

3. Aktiv livsstil

Et aktivt liv er også vist å være viktig for å holde nivået av det mannlige kjønnshormon normalt. Studier tyder på at fysisk aktivitet faktisk er enda mer effektivt enn vektnedgang. Det er imidlertid verdt å merke seg at overdreven trening kan ha den motsatte effekten. Så her gjelder det å finne den perfekte balansen.

4. Senk stressnivået

Et høyt stressnivå har mange negative sider, alt fra høyt blodtrykk til stivenakkemuskler og hodepine. Stress fører til forhøyede verdier av stoffet kortisol i kroppen, dette igjen har en negativ innvirkning på testosteronproduksjonen. Det at man er stresset kan ha mange ulike årsaker, og det er ikke alltid så lett å gjøre noe med det. Men det å prøve å senke stressnivået i livet, kan altså ha mange nyttige effekter.

5. Begrens alkoholinntaket

Alkohol har vist seg å senke testosteronnivået hos ellers friske menn gjennom en rekke ulike mekanismer. Å redusere inntaket av vin, øl og sprit kan derfor være en effektiv måte å få hormonsystemet på rett kjøl igjen.

Kilder:

1. The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism
2. The Mayo Clinic
3. Søvn og testosteron. JAMA 2011
4. Overvekt og testosteron Clinical Endocrinology

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer