Testiklene

Testikler produserer og lagrer sædceller og produserer det mannlige kjønnshormonet testosteron.

TESTIKLER: Testiklene er en del av mannens reproduktive system, sammen med bitestikler, sædledere, prostata og penis. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TESTIKLER: Testiklene er en del av mannens reproduktive system, sammen med bitestikler, sædledere, prostata og penis. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Testiklene heter testis på latin. Testiklene er nærmest eggformede, 4–5 centimeter lange og veier hver 15–25 gram hos voksne, fertile menn. Størrelsen avtar deretter noe med alderen. (6)

Testiklene er en del av hormonsystemet

Testikler og eggstokker omtales også som gonader. Gonader er kjertler som danner kjønnsceller, det vil si de cellene som sammen kan danne et nytt menneske. Testikler og eggstokker oppstår fra det samme grunnlaget under fosterutviklingen. Allerede i uke 5 i graviditeten har anlegg for testikler eller eggstokker blitt dannet.

Testiklene er en del av hormonsystemet (det endokrine systemet) som også består av hypothalamus delen av mellomhjernen, hypofysen, epifysen, skjoldbruskkjertelen, paratyroidkjertler, og deler av bukspyttkjertelen.

TESTIKLER: Testiklene henger sammen med bitestikler og sædledere. Illustrasjon: NTB SCANPIX/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
TESTIKLER: Testiklene henger sammen med bitestikler og sædledere. Illustrasjon: NTB SCANPIX/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Testiklenes anatomi

Begge testiklene henger separert av en skillevegg av bindevev i pungen (scrotum), en løs hudsekk som henger utenfor kroppen bak penis.

Sædlederen (ductus) er et om lag 40 centimeter langt rør som går fra testikkelen som går gjennom prostat og munner ut i urinrøret.

Over hver testikkel har menn en bitestikkel (epididymis) som er et avlangt, bananformet organ som ligger inntil baksiden av hver testikkel. Bitestiklene er forbundet med testiklenes sædkanaler, her lagres de ferdige sædcellene etter hvert som de produseres i testikkelen.

Testiklenes funksjon

  • Produksjon av sædceller: Plasseringen av testiklene gjør dem mer sårbare enn kvinners eggstokker som ligger inne i buken, men denne plasseringen gjør at testiklene er i et kjøligere miljø, noe som er viktig for at sunne sædceller skal produseres.
  • Produksjon av testosteron: I tillegg produserer testiklene hormonet testosteron. Testiklene produserer sædceller i mikroskopiske tuber som kalles sædrør. Det tar cirka to og en halv måned å lage en sædcelle. I motsetning til eggceller som alle er ferdige når en kvinne blir født, lages sædceller kontinuerlig gjennom en manns liv.

Hva er testosteron?

Hormonet testosteron er viktig for gutters utvikling i puberteten. Hormonet styrer utvikling av kjønnsorganer, vekst av skjegg og kroppshår, et dypere stemmeleie, øket høyde og muskelmasse, og vekst av strupehodet. I tillegg hjelper det voksne menn med å vedlikeholde libido, eller seksualdrift, opprettholde sædproduksjon, muskelstyrke og masse, og det hjelper menn til å ha et sterkt skjelett.

Hormonene som påvirker testiklene

Testosteronproduksjon styres fra hypothalamus og hypofysen hvor hypothalamus sender et signal til hypofysen som så skiller ut FSH og LH.
LH stimulerer testosteronnivå og produksjon. Hvis det er for mye testosteron, sender hypofysen ut mindre LH slik at mindre testosteron produseres.

Hva skjer hvis testiklene fjernes?

Hvis man fjerner en testikkel, vil den andre testikkelen fremdeles produsere hormonene og sæden du trenger for å ha sex og bli far.

Hvis begge testiklene må fjernes kalles det kirurgisk kastrasjon. Det er svært sjeldent at dette gjøres, men det kan være aktuelt ved alvorlig testikkelkreft eller prostatakreft, selv om annen behandling som cellegift er mer vanlig.

Man kan leve uten testikler, men fjerning av begge to får følger som tap av seksualfunksjon, ereksjonsvikt og nedsatt lyst. Hetetokter og trøtthet er også vanlig.

Hvilke sykdommer kan man få i testiklene:

1. Kryptorkisme

Testiklene kan unnlate å falle ned i pungen, kryptorkisme eller retinert testikkel. Dette er ganske vanlig, og det er sjelden et problem, men hvis de ikke har falt ned i pungen når barnet er ca 4 måneder gammelt, blir de ofte operert. Det kan skyldes genetiske feil eller nivå av hormoner under svangerskapet, men i noen tilfeller vet vi ikke hvorfor det skjer. Det er viktig å få det operert tidlig fordi man vet at en retinert testikkel er en risikofaktor for testikkelkreft, og noen studier viser at hvis det blir operert tidlig er det en lavere risiko for å utvikle kreft senere.

2. Hypogonandisme

Et annet problem som kan oppstå i testiklene er hypogonadisme, eller lav testosteron produksjon. Dette kan skyldes en feil i testiklene eller en feil i hypothalamus/hypofysen. Dette gir nedsatt seksualdrift, mindre muskelmasse, lavere sædcelleproduksjon og dermed nedsatt evne til å få barn, og mindre kroppshår. Dette kan skyldes alder, svulster i hjernen, medisiner eller skader til testiklene enten fra traume eller strålebehandling eller cellegiftbehandling.

3. Infeksjoner i testiklene.

Man kan også få infeksjoner i testiklene. Et vanlig tegn er kan være hevelse, rødhet og smerte i pungen.

Tilstanden behandles med antibiotika, og prognosen er god.

4. Varikocele

Varikoceler, eller "testikulære åreknuter", er utvidelser av venene som drenerer fra testiklene. Dette kan skyldes økt trykk i venene, som kan komme av ulike årsaker, og det er aller mest vanlig på venstre side, av anatomiske årsaker. Disse utvidede venene kan klassisk kjennes som en "sekk med ormer", gi tyngdefølelse, og kan i noen tilfeller også gjøre vondt. Tilstanden er ikke farlig, og behøver normalt ikke behandles om de ikke er spesielt plagsomme.

5. Testikulær torsjon

og testiklene kan bli vridd, noe som kalles testikulær torsjon. Dette skjer mest vanlig hos barn, og det er en akutt nødsituasjon som ofte må opereres øyeblikkelig for å redde testikkelen fordi vridningen kutter av blodforsyning til testikkelen.

6.Testikkelkreft

Testikkelkreft er også en vanlig form for kreft hos menn. Den forekommer ofte hos yngre menn, og hvis den blir funnet tidlig har den en høy sannsynlighet for å bli kurert. Det viser seg også at organovergripende tilstander som feber, anoreksi, fedme, røyking, medisiner og andre sykdommer kan påvirke testikler og sædkvalitet.

Les mer om testikkelkreft

Kilder:

1) ncbi.nlm.nih.gov 2) link.springer.com 2) kirurgen.no-barnekirurgi/akutt-skrotum-hos-barn 4) ncbi.nlm.nih.gov 5) cancer.org/cancer/testicular-cancer 6) SML 7) Helsebiblioteket

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer