Testikkelkreft: Symptomer og risikofaktorer

En kul i testikkelen kan være første tegn på testikkelkreft.

TESTIKKELKREFT: Det vanligste symptomet er en kul i en testikkel som pasienten finner selv. Noen menn har ingen symptomer på testikkelkreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TESTIKKELKREFT: Det vanligste symptomet er en kul i en testikkel som pasienten finner selv. Noen menn har ingen symptomer på testikkelkreft. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Testikkelkreft heter cancer testis på latin. Når celler i kroppen begynner å vokse ut av kontroll, kalles det kreft. Kreft som starter i testiklene kalles testikkelkreft.

Utbredelse

Det diagnostiseres cirka 290 nye tilfeller av testikkelkreft i Norge hvert år. Anslagsvis 1 av 100 norske menn født etter 1960 utvikler testikkelkreft, som er den hyppigste kreftform hos menn før 45-årsalder. Aldersjustert forekomst av testikkelkreft er tredoblet i Norge i løpet av siste 40 år, og en tilsvarende økning er observert i andre vestlige land. Forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden, og er blant annet tre ganger høyere enn i Finland.

LES OGSÅ: Forstørret prostata

Testiklenes fysiologi

For å forstå denne typen kreft, hjelper det å vite litt om den normale strukturen og funksjonen til testiklene. Testiklene er en del av det mannlige kjønns og forplantingssystemet. Hver testikkel er vanligvis litt mindre enn en golfball hos voksne menn og ligger inne i hudsekken som henger under penisroten og kalles pungen eller scrotum.

Testiklene har 2 hovedfunksjoner:

  1. De lager mannlige hormoner (androgener) som testosteron.
  2. De lager spermatozoer, sædceller, den mannlige cellen som befrukter en kvinnelig eggcelle og lager et barn.

Sædceller er laget i lange, trådliknende rør inne i testiklene kalt sædrør. De blir deretter lagret i et lite, kveilet rør bak hver testikkel kalt bitestikkelen, der de modnes. Under utløsning/ejakulasjon, blir sædceller fraktet fra bitestikkelen gjennom sædlederen til sædblærene, hvor de blandes med væske laget av sædblærer, prostata og andre kjertler for å danne sæd. Denne væsken går så inn i urinrøret, røret i sentrum av penis gjennom hvilket både urin og sæd forlater kroppen.

LES OGSÅ: Forskjell på godartet og ondartet svulst

TESTIKLENES FUNKJON: Testiklene lager mannlige hormoner (androgener) og sædceller. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TESTIKLENES FUNKJON: Testiklene lager mannlige hormoner (androgener) og sædceller. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Undersøk testiklene selv

Tidlig oppdagelse er viktig. Slik kan du undersøke deg selv regelmessig.

Risikofaktorer for testikkelkreft inkluderer

  • Kryptorkisme, eller at en eller begge testiklene ikke har falt ned i pungen før fødsel
  • Familiemedlemmer (far, bror) med testikkelkreft
  • HIV
  • ICGNU (forstadium til germinalcellesvulster)
  • Alder mellom 20-34
  • Testikkelkreft diagnose tidligere i livet
  • Hvit, europeisk eller nord-amerikansk mann
  • Høyde (jo høyere, jo større risiko)

Årsaker til testikkelkreft

Årsaker til testikkelkreft er antageligvis bunnet i kromosomfeil. Man har funnet extra kopier av en del av kromosom 12 i de fleste testikkelkreftceller. Noen har forandringer i andre kromosomer også. Et definitivt svar har vi ikke enda. Det er veldig lite man kan gjøre for å unngå testikkelkreft.

SYMPTOMER OG RISIKO: Testikkelkreft kan gi ulike symptomer, det er viktig å oppsøke lege for undersøkelse hvis du har symptomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk tekst ved Lommelegen.
SYMPTOMER OG RISIKO: Testikkelkreft kan gi ulike symptomer, det er viktig å oppsøke lege for undersøkelse hvis du har symptomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk tekst ved Lommelegen. Vis mer

Symptomer på testikkelkreft

Differensialdiagnoser

Hvilke andre diagnoser kan ha lignende symptomer som testikkelkreft?

Spredning til testikkel

I tillegg kan man få sekundære krefttyper i testikkelen som er spredninger fra andre steder i kroppen - metastaser. Disse inkluderer lymfom, leukemi, prostatakreft, lungekreft, hudkreft (melanom), nyrekreft og andre organsvulster. Disse har som regel en dårligere prognose enn primær testikkelkreft fordi de er resultat av en primærkreft med vidstrakt spredning. De behandles som primærkrefttypen.

Spredning fra testikkelkreft

Testikkelkreft har ofte metastaser flere steder i kroppen når den blir funnet, og av og til kan primærsvulsten i testikkelen være nesten mikroskopisk, men det vanligste symptomet er en kul i en testikkel som pasienten finner selv. I tillegg har ofte gutter eller menn tegn på metastase, som for eksempel en kul i halsen, som første symptom fordi testikkelkreft ofte vokser fort inn i blodårer og lymfeårer i testikkelvevet og dermed spres vidt i kroppen.

LES OGSÅ: Sår eller utslett på penis? Dette er vanlige årsaker.

Behandling

Behandling av prostatkreft er basert på cellegift i 3-4 kurer og kirurgisk fjerning av testikkelen hvis det er nødvendig. Noen får også strålebehandling.

Prognose

På tross av at metastaser er vanlige, og på tross av at Norge har en av de høyeste forekomstene av testikkelkreft i verden, er helbredelsesraten over 95% ved testikkelkreft.
De fleste kan få barn i fremtiden fordi bare en testikkel er berørt av kreften, men noen kan også få tilbud om å fryse ned sæd før kirurgi hvis sædproduksjonen i den gjenværende testikkelen ikke er like god som man ønsker.
Skulle man få testikkelkreft igjen i den gjenværende testikkelen, er prognosen fremdeles like god for overlevelse, men man trenger da androgener i form av hormontilskudd.

Kilder: SML, Oncolex, tidsskriftet, sml, kreftforeningen

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer