Symptomer på prostatakreft

Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftformen hos menn. Hvilke symptomer gir prostatakreft? Og er det noen tidlige tegn som kan indikere at det er sykdom i prostata?

PROSTATA: Bildet viser en modell av prostata og blæren. På bildet peker man på prostata som er beliggende under urinblæren. Foto: Shidlovski / Shutterstock / NTB
PROSTATA: Bildet viser en modell av prostata og blæren. På bildet peker man på prostata som er beliggende under urinblæren. Foto: Shidlovski / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Om prostata

Prostata er en kjertel som ligger under bunnen av urinblæren, og deler av prostata omgir urinrøret. Det er kun menn som har prostata, og prostata produserer deler av innholdet i sæden.

Med alderen er det vanlig at prostata vokser og blir forstørret. I yngre alder er prostata på størrelse med en valnøtt, men kan vokse og bli betydelig større med alderen. Når prostata vokser kan den begynne å trykke på nærliggende strukturer – slik som urinrøret, og gir da symptomer særlig i forbindelse med vannlating.

Prostata sin bakside ligger nært endetarmen, dette gjør at legen har mulighet til å undersøke prostata via endetarmen. (1, 2)

LES OGSÅ: Infeksjon i prostata

PROSTATAKREFT: Bildet illustrerer kreft i prostatalappen til høyre i bildet. Bildet illustrerer også hvordan prostata delvis omslutter urinrøret og ligger under urinblæren Foto: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB
PROSTATAKREFT: Bildet illustrerer kreft i prostatalappen til høyre i bildet. Bildet illustrerer også hvordan prostata delvis omslutter urinrøret og ligger under urinblæren Foto: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB Vis mer

Om prostatakreft

Prostatakreft er ikke det samme som den normale forandringen og størrelsesøkningen som skjer i prostata med alder. Ved prostatakreft er det celler i prostata som vokser uten kontroll, og danner en svulst.

Prostatakreft er generelt en kreftform som vokser langsomt, dette medfører også at mange går i flere år uten å ha noen symptomer fra sin kreftsykdom. Veldig mange lever lenge med prostatakreft. Og selv om kreften har vokst ut gjennom kapselen som omgir prostata er det mulighet for at kreftsykdommen kan kureres. (1, 2, 3)

Tidlige symptomer på prostatakreft

På grunn av at prostatakreft ofte vokser langsomt, slik beskrevet ovenfor, er det som regel svært få symptomer eller tegn på prostatakreften i tidlig fase. Det vanligste er at tidlige symptomer på prostatakreft er fraværende.

Blodprøven PSA

Prøven PSA er en blodprøve som måler proteinet PSA som skilles ut i blodet fra kjertlene i prostata. Blodprøven er forhøyet ved prostatakreft, men kan også være forhøyet ved en rekke andre tilstander i prostata. Forhøyet PSA-verdi er altså ikke ensbetydende med prostatakreft, men skal alltid utredes videre for å finne ut av årsaken til den økte verdien. Forhøyet PSA-verdi er en vanlig årsak til at prostatakreft oppdages i tidlig fase.

Studier har vist at det å screene for prostatakreft med PSA i den generelle befolkningen gir betydelig overdiagnostisering og overbehandling, som kan medfører negative effekter på helse og livskvaliteten. PSA screening har heller ikke vist gevinst i total overlevelse, men enkelte studier har vist at det reduserer risiko for død av prostatakreft. På bakgrunn av dette brukes ikke PSA i et generelt screeningprogram mot prostatakreft, verken i Norge eller mange andre land i verden. Men PSA-test kan tilbys den enkelte pasient etter at han er godt informert fra legen om fordeler og ulemper med testen. (1, 2, 3, 4, 5, 6).

Symptomer på prostatakreft

Det er først når kreften har begynt å vokse seg så stor at den utøver effekt på nærliggende organer og vev at man får symptomer. Eksempler på dette er når kreften påvirker urinavløpet. Man vil da kunne få symptomer som er lik de man har ved godartet forstørret prostata. Slike symptomer omfatter:

  • Tynn og svak stråle på urinen.
  • Treghet når man later vannet
  • Vanskelig med å få tømt blæren.

Når svulsten vokser seg gjennom kapselen som omgir prostata og inn i organer og strukturer i nærheten av prostata kan det tilkomme symptomer som:

PSA-TEST: Blodprøven PSA er en viktig del av både utredning og oppfølging av prostatakreft. Foto: MedstockPhotos / Shutterstock / NTB
PSA-TEST: Blodprøven PSA er en viktig del av både utredning og oppfølging av prostatakreft. Foto: MedstockPhotos / Shutterstock / NTB Vis mer
  • Smerter ved vannlating.
  • Blod i urinen. Blod i urinen kan være synlig eller skjult. Skjult blod i urin betyr at blodet ikke kan sees med det blotte øyet, men detekteres på en urinprøve.
  • Blod i sæd: Blod i sæd er et svært uvanlig tegn på kreft i prostata, men kan forekomme. (1, 3, 4)

LES OGSÅ: Også menn bør gjennomføre underlivsundersøkelse

Spredning

Ved langtkommen kreftsykdom kan kreften ha spredt seg til andre deler i kroppen. Den vanligste plassen å få spredning fra prostatakreft er i skjelettet. Symptomer på spredning kan være:

  • Smerter i skjelettet, eksempelvis fra ryggen.
  • Symptomer fra nervesystemet fordi kreften trykker mot nerver eller nerverøtter.
  • Påvirkning på urinsystemet og nyrene.
  • Generelle symptomer på uttalt kreftsykdom, slik som blant annet tretthet, vektnedgang, nattesvette, sykdomsfølelse, manglende matlyst, symptomer på nyresvikt. (1, 3, 4)

Behandling av prostatakreft

Les egen sak om temaet: Behandling av prostatakreft

Kilder

1) Helsebiblioteket, Prostatakreft uten spredning 2) Store medisinske leksikon, Prostata 3) Store medisinske leksikon, Prostatakreft 4) Kreftlex, Symptomer på prostatakreft 5) Kreftlex, Utredning ved prostatakreft 6) Helsebiblioteket, Screening for prostatakreft i den generelle befolkningen

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer