Slik blir du sæddonor

Sædbankene trenger flere donorer. Dette bør du vite før du søker.

SÆDDONASJON: Et stort valg med mange overveielser. Bilde: NATALINOSOVA / Shutterstock / NTB
SÆDDONASJON: Et stort valg med mange overveielser. Bilde: NATALINOSOVA / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Nå er det behov for flere sæddonorer i Norge. I Oslo er det rundt ett års ventetid for å få donorsæd. De to sædbankene vi har i Norge, i Oslo og Trondheim, etterlyser de flere donorer, ifølge Dagens Medisin.

Hvis du går med tanker om å bli sæddonor kan det være mange spørsmål som dukker opp. Hvilke rettigheter og plikter har du egentlig? Og kan barnet ta kontakt med deg senere?

Som sædgiver kan du hjelpe ufrivillig barnløse med å oppfylle drømmen om barn. Likevel er donasjon et stort valg, og er ikke for alle.

Dette bør du vite hvis du overveier å bli sæddonor.

Hvem kan donere sæd?

Hvis du er mellom 18 og 45 år gammel kan du som utgangspunkt godt donere sæd. Helst bør du være over 25 år. Du skal være registrert i det norske Folkeregisteret, og ha permanent tilknytning til Norge.

Det er viktig at du har god helse, både fysisk og psykisk. Det skal heller ikke være noen kjente alvorlige arvelige sykdommer eller tilstander i din nære familie.

Sædkvaliteten din blir testet før donasjon. Den skal ha god kvalitet, og tåle nedfrysing.

Slik blir du sæddonor

Hvis du ønsker å bli sæddonor, kan du henvende deg direkte til en av sædbankene. Se kontaktinfo til slutt i artikkelen.

Ved første oppmøte får du praktisk- og juridisk informasjon. Du avgir også en sædprøve slik at kvaliteten av sæden kan bli vurdert.

Hvis kvaliteten er tilfredsstillende, kommer du til en samtale hos en lege. Dette er for å sikre at du forstår hva sæddonasjon innebærer. På bakgrunn av denne samtalen vurderer legen om du egner deg som donor.

Før donasjon blir det også foretatt blodprøver som undersøker for hepatitt B og C, HIV, syfilis og HTLV. Det blir også tatt en prøve for klamydia og gonoré fra urinrøret.

Antall donasjoner

Hvis du ønsker å donere sæd skal du påregne å møte opp på laboratoriet omkring 10 til 15 ganger.

Hver donor kan ikke gi til mer enn seks familier. Du får ikke vite hvor mange barn du blir opphav til.

Har du rett til økonomisk kompensasjon?

I Norge er det forbudt å selge kjønnsceller. Hvis du ønsker å donere skal dette være altruistisk - at du gjør det fordi du ønsker å hjelpe, og ikke for å tjene penger.

Du får en kompensasjon for utgifter og ulemper behandlingen medfører, og får dekket reiseutgifter.

Hva skjer hvis du angrer deg?

Før du donerer må du skrive under på en samtykkeerklæring. Da samtykker du til at din sæd kan bli brukt til alle som ved norsk lov har rett til donorbehandling.

De som kan få tilbud om donorbehandling i Norge er likekjønnede og ulikekjønnede par, og enslige kvinner.

Hvis du senere angrer deg kan du trekke samtykket tilbake fram til sæden er blitt brugt til befruktning. I dette tilfelle blir sæden ødelagt.

Dette er barnas rettigheter

I Norge har foreldrene til barna plikt til å fortelle barna at de er blitt til som følge av sæddonasjon.

Når barna er 15 år har de rett på å få vite donorens identitet hvis de selv ønsker det. Barnet kan da kontakte deg. Det er opp til deg om du vil ha en relasjon til barna hvis de tar kontakt.

Du har ingen juridiske rettigheter eller plikter overfor barn som blir født ved hjelp av din sæddonasjon. Du får ikke vite identiteten til foreldrene til barnet, og du vil ikke ha utgifter forbundet med donasjonen eller barna i framtida.

Hvor kan du donere sæd?

Hvis du ønsker å bli sæddonor, kan du henvende deg direkte til sædbankene. I Norge er det to offentlige klinikker; Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim. Det finnes også private klinikker.

Slik kontakter du Oslo universitetssykehus:

  • Send SMS til 47618423 med navn og fødselsdato
  • Logg inn i Helseboka.no, og registrer deg der

I løpet av et par uker vil du bli ringt opp av en sykepleier for videre avtale.

Slik kontakter du St. Olavs hospital:

  • Send SMS til 48039791 med navn og fødselsdato.
  • Ring telefon 23072627 tirsdag til fredag mellom klokka 09:30 og 11:00

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer