Mannlige kjønnsorganer og vanlige sykdommer

Les om anatomien til det mannlige reproduksjonssystemet. Penis, testikler, bitestikler og prostata kan rammes av forskjellige tilstander og sykdommer. Her får du oversikten.

MANNLIG REPRODUKSJONSSYSTEM: Sædcellene produseres i testiklene, og transporteres gjennom bitestiklene, sædlederne, og videre ut gjennom urinrøret. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
MANNLIG REPRODUKSJONSSYSTEM: Sædcellene produseres i testiklene, og transporteres gjennom bitestiklene, sædlederne, og videre ut gjennom urinrøret. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De mannlige kjønnsorganene er et system bestående av både ytre og indre organer som har som oppgave å produsere, støtte og beskytte, samt transportere og levere levedyktige sædceller, med reproduksjon som mål.

Sædcellene produseres i testiklene, og transporteres gjennom bitestiklene, sædlederne, og videre ut gjennom urinrøret. Sædcellene, sammen med bidraget fra flere kjertler, henholdsvis prostata, sædblærene og Cowpers kjertler, danner til sammen den hvitlige sædvæsken.

Utviklingen av de mannlige kjønnsorganene skjer i fosterlivet under påvirkning av kjønnshormonet testosteron. Videre skal vi se på de mannlige kjønnsorganenes anatomi og funksjon, samt noen vanlige tilstander som kan ramme disse organene. (1) (2)

Penis

Penis er det utvendige kjønnslemmet hos mannen. Penis inneholder urinrøret som er felles utgang for urin og sædvæske, og således er urinrøret en del av mannens kjønnsorganer, i motsetning til hos kvinner. Penis har et langt skaft og en bulbøs tupp kjent som glans penis, eller penishodet. Penis har en rik blodforsyning, og inneholder tre såkalte svamplegemer som strekker seg på langs, som kan fylles med blod - nærmest som en svamp. Ved seksuelle stimuli øker blodtilførselen til penis, og tilbakestrømningen av blod via venene reduseres, noe som medfører at svamplegemene fylles betydelig med blod, og den ellers myke, hengende penis blir hard og oppreist, og i stand til å gjennomføre eventuell seksuell aktivitet. (1) (2)

LES OGSÅ: Hva er normal størrelse på penis?

PENIS; TESTIKKEL OG BITESTIKKEL: Sædcellene produseres i testiklene, og transporteres gjennom bitestiklene, sædlederne, og videre ut gjennom urinrøret. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
PENIS; TESTIKKEL OG BITESTIKKEL: Sædcellene produseres i testiklene, og transporteres gjennom bitestiklene, sædlederne, og videre ut gjennom urinrøret. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Testiklene

De to testiklene ligger beskyttet i pungen (scrotum), som er en hudkledd sekk utenpå kroppen med to rom til testiklene, med flere lag i veggen, blant annet inneholdende muskulatur som kan bevege testiklene nærmere eller lengre unna kroppen for å justere på temperaturen. Temperatursensitiviteten til sædcellene er årsaken til at testiklene henger såpass sårbart til utenpå kroppen. Testiklene er det primære reproduksjonsorganet hos menn, (gonander) og står for dannelsen av sædceller samt produksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Hver testikkel veier normalt 10-15 gram, og inneholder hundrevis av sædcelledannende kanaler - disse kanalene konvergerer mot hodet av bitestikkelen, hvor modne sædceller lagres, og bitestikkelen fører igjen videre over i sædlederen. (1) (2)

Bitestiklene

Bitestiklene (epididymis) er et avlangt, C-formet organ med et hode, kropp og en hale, bestående av tettpakkede kanaler inneholdende sædceller liggende inntil baksiden av hver testikkel, og er kontinuasjonen av de sædcelledannende kanalene i testiklene som konvergerer sammen. Bitestiklene er hvor modne sædceller lagres før de beveger seg videre i sædlederen. (1)

Sædlederne

Sædlederne (vas deferens) er fortsettelsen av bitestiklene og er tynne rør omgitt av muskulatur, omtrent 30 cm lange, som strekker seg fra pungen og inn i bukhulen via lyskekanalene, sammen med blodkar og nerver. I bukhulen fortsetter de i en bøy bak urinblæren og går så inn i prostata sammen med sædblærene. Muskulaturen i sædlederne kan trekke seg sammen ved ejakulasjon og leder sædcellene videre ut via urinrøret. (1) (2)

Aksessoriske kjertler

Like før sædlederne går over i urinrøret passerer de gjennom prostata, og går i tett relasjon til tre kjertler som bidrar til sædvæsken. Disse kjertlene skiller ut væsker som blant annet smører utførselskanalen og bidrar til næring og aktivering av sædcellene. Disse kjertlene er prostata (blærehalskjertelen), en rund kjertel på undersiden av urinblæren, de avlange sædblærene som ligger mellom urinblæren og rektum, og Cowpers kjertler som ligger like under prostata. (1) (2)

ANATOMI: Klikk på bildet for større versjon. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
ANATOMI: Klikk på bildet for større versjon. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Tilstander og sykdommer i de mannlige kjønnsorganene

De mannlige kjønnsorganene kan rammes av en rekke ulike tilstander, fra seksuelt overførbare infeksjoner og andre infeksjoner, hudlidelser på de ytre kjønnsorganene, medfødte tilstander og skader, til kreftsykdommer. Videre ser vi nærmere på de vanligste tilstandene som kan ramme de mannlige kjønnsorganene.

Forstørret prostata

Forstørret prostata kalles benign prostatahyperplasi (BPH) på det medisinske fagspråket. Benign prostatahyperplasi (BPH) er svært vanlig og rammer godt over halvparten av alle menn over 70 år, selv om ikke alle nødvendigvis opplever symptomer på tilstanden. Ved benign prostatahyperplasi blir prostatakjertelen forstørret grunnet en vekst i prostatavevet.

Årsaken til at vevet vokser er ikke veldig godt forstått, men har trolig å gjøre med endringer i hormonproduksjonen som naturlig kommer med alderen. Denne veksten er godartet (benign), og er ikke et uttrykk for prostatakreft. Prostata, også kalt blærehalskjertelen, ligger under blæren i tett relasjon til starten på urinrøret som går gjennom den. Når prostata blir større trykker det på denne delen av urinrøret, og det blir en trangere diameter for urinen å strømme gjennom fra urinblæren og videre ut, noe som forklarer symptomene ved tilstanden. Vanlige symptomer på en forstørret prostata er vanskeligheter med å komme i gang med vannlatingen, nedsatt kraft på strålen, etterdrypp og hyppig vannlating både på dagen og på natten. En del vil kreve plassbedrende tiltak, enten medikamentelle eller kirurgiske. Dersom obstruksjonen blir for uttalt vil ikke urin komme ut i det hele tatt og urinblæren vil kunne utvides betydelig (urinretensjon). (3)

Les mer om forstørret prostata

Ereksjonsproblemer (potensproblemer)

Erektil dysfunksjon (ED) er et begrep som brukes om manglende evne til å oppnå og vedlikeholde en ereksjon lenge nok til å fullføre et samleie. Definisjonsmessig skal det være et betydelig problem i en stor del av seksuelle situasjoner, og det skal blant annet ikke kunne forklares av en manglende lyst.

Forekomsten av erektil dysfunksjon er relativt lav hos unge menn, men øker betydelig med alderen, og hos de over 70 år gjelder dette for flerparten av menn. En ereksjon er et resultat av at svamplegemene i penis fylles, og holdes fylte, med blod. For at dette skal skje kreves et samspill mellom nevrologiske og vaskulære, i tillegg til psykologiske faktorer.

Årsaker til erektil dysfunksjon kan deles inn i psykiske og fysiske (organiske) årsaker, hvorav det sistnevnte er det vanligste. Psykiske årsaker kan inkludere prestasjonsangst, stress eller andre psykiske lidelser som depresjon, andre angstlidelser, eller rusmiddelmisbruk. Fysiske årsaker kan være livsstilssykdommer som hjerte-/karsykdom, diabetes eller overvekt, nevrologiske sykdommer, hormonsykdommer eller bivirkninger av medikamenter. (4)

Klamydiainfeksjon

Seksuelt overførbare sykdommer er vanlige. Den aller vanligste seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge er klamydia, forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Infeksjonen er vanligst hos unge voksne, med en forekomst i befolkningen på rundt 3%. Bakterien smitter ved direkte kontakt mellom bakterien og slimhinner. Klamydiainfeksjon av kjønnsorganene hos menn kan gi en betennelse i urinrøret (uretritt), eller eventuelt en betennelse i bitestiklene (epididymitt), men flesteparten av klamydiasmittede får ikke symptomer, noe som gjør testing for å påvise smitte enda viktigere for å hindre videre spredning til andre. En ubehandlet infeksjon kan over tid gi betydelige komplikasjoner, spesielt hos kvinner. Dersom infeksjonen gir symptomer vil det hos menn oftest være i form av svie og utflod fra urinrøret, hyppig vannlating, eller eventuelt symptomer på betennelse i en bitestikkel. Man skal alltid teste seg hvis det er mulighet for at man kan være smittet. Tilstanden behandles effektivt med antibiotika.

Les mer om klamydia

Andre tilstander:

Noen andre tilstander som kan ramme de mannlige kjønnsorganene:

Kilder:

1) emedicine.medscape.com 2) sml.snl.no 3) Lommelegen, forstørret prostata 4) Lommelegen - ereksjonssvikt 5) Lommelegen - klamydia

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer