Betennelse i testiklene (orkitt)

Den vanligste årsaken til denne infeksjonen er kusma. Symptomer er sterke smerter i pungen, hevelse og rødhet, samt feber.

Betennelse i testiklene (orkitt)

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Isolert betennelse i testiklene er en sjelden tilstand som i praksis kun oppstår i forbindelse med virusinfeksjonen kusma, som er en smittsom barnesykdom.

LES OGSÅ: Smerter og hevelse i pungen. Hva kan årsaken være?

Hva er betennelse i testiklene og hva skyldes det?

Isolert/primær betennelse i en testikkel, kjent som orkitt, er sjelden og oppstår i praksis kun i forbindelse med kusma, som er en virusinfeksjon man i Norge vaksineres for som barn. For mer om kusma, se her. Betydningsfull skade av testiklene etter en testikkelbetennelse er sjelden, men infertilitet sees hos rundt 13% av rammede.

De aller fleste tilfeller av betente testikler oppstår sekundært til en bakteriell bitestikkelbetennelse, eller epididymitt, og tilstanden kalles da for epididymoorchitt.

Denne saken fokuserer på primær orkitt i forbindelse med kusma. (1) (2)

Utbredelse

Orkitt er sjeldent i Norge siden vaksinasjon mot kusma inngår i barnevaksinasjonsprogrammet (MMR-vaksinen). Av de som rammes av orkitt er de fleste prepubertale. Om man først får en kusmainfeksjon er sjansen for å utvikle orkitt mellom 15-30%. Under 100 tilfeller av kusma ble registrert i Norge i 2016. (2) (4)

Symptomer

Symptomer på orkitt oppstår vanligvis 5-10 dager etter ørespyttkjertelbetennelsen og den nedsatte allmenntilstanden som kjennetegner kusma, og inkluderer sterke smerter i pungen, hevelse og rødhet, samt assosiert feber. I rundt 10 % av tilfellene sitter betennelsen i begge testiklene. Ved noen relativt nylige, små utbrudd av orkitt i forbindelse med kusma registrert i andre land i Europa, så man at en stor del av de rammede måtte innlegges på sykehus for behandling av smerter og hevelse i testiklene. (2) (3) (4)

SYMPTOMER PÅ ORKITT: Hevelse, smerte, kvalme og feber kjennetegner orkitt.
SYMPTOMER PÅ ORKITT: Hevelse, smerte, kvalme og feber kjennetegner orkitt. Vis mer

Diagnostikk

Diagnosen orkitt kan stilles klinisk basert på hevelsen og ømheten i en eller begge testikler, men ofte vil man supplere med en ultralydundersøkelse der den betente testikkelen framstilles.

Kusmainfeksjonen kan også påvises ved at det tas spytt- eller blodprøver som påviser antistoffer. Orkitt sekundært til bakteriell epididymitt er mye vanligere, og ofte vil det derfor også tas prøver med tanke på dette - siden denne tilstanden er bakteriell kan den behandles med antibiotika. (1) (2) (3)

LES OGSÅ: Bivirkninger av antibiotika

Behandling

Behandlingen av orkitt er symptomlindrende, og innebærer hvile og avlastning av testikkelen ved å holde den elevert og i ro, samt smertestillende og betennelsesdempende behandling i form av NSAIDs.

Antiviral behandling, såkalte interferoner, kan kanskje bidra til å redusere utviklingen av testikkelsvinn og infertilitet som kan sees ved orkitt, men studier har ikke vist en stor effekt. (3)

Forebygging

Vaksinen mot kusma som inngår i den såkalte MMR-vaksinen gir en 90% beskyttelse mot kusma, og da samtidig også beskyttelse mot orkitt. (4)

Prognose

Sykdommen i seg selv er selvbegrensende og går over etter noen dager eller få uker. Svinn (atrofi) av den affiserte testikkelen sees hos en betydelig andel etter en orkittepisode. Infertilitet er den største bekymringen ved tilstanden, og kan sees hos noen av få som får betennelse i begge testiklene. (3)

Denne saken er oppdatert i sin helhet og utvidet av lege. Bygger på en eldre sak fra Lommelegen fra 2005. Kilder: 1) Uptodate.com 2) Uptodate.com 3) NCBI 4) Lommelegen.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer