Hva er kort tarm-syndrom?
Kort tarm-syndrom (SBS) er en tilstand med manglende, eller utilstrekkelig fungerende tarm, som gjør at man ikke får dekket sine ernæringsmessige behov gjennom det man spiser.
Normalt er tynntarmen mellom 4 og 5 meter lang, og helt essensiell for kroppens opptak av næringsstoffer.
Det er vanskelig å sette et mål på hvor kort tynntarmen skal være før man har tilstanden SBS, men den skal være så kort at kroppen ikke får tilført tilstrekkelige mengder næringsstoffer.
Det er mulig å ha forbigående SBS. Over tid kan tarmen tilpasse seg, så den blir mer og mer effektiv til å absorbere næringsstoffer.
Hvordan oppstår kort tarm-syndrom?
Kort tarm-syndrom oppstår ofte etter en operasjon hvor man har vært nødt til å fjerne store deler av tynntarmen, for eksempel på grunn av kreft, traumer, en blodpropp i blodårene som forsyner tarmen, eller Crohns sykdom.
Strålebehandling kan også skade tynntarmen i så stor en grad at tarmen ikke lenger kan oppta de nødvendige næringsstoffene og kaloriene, og at man dermed utvikler kort tarm-syndrom.
Crohns sykdom
- Selv om jeg har en diagnose, fungerer livet med pose på magen ekstremt bra
Hva er symptomene på kort tarm-syndrom?
- Diaré
- Fettete avføring med spesiell lukt
- Vekttap
- Malernæring
- Ødem i beina
- Utmattelse
For å diagnostisere SBS er det ofte nødvendig med blod- og avføringsprøver for å måle næringsnivået. Røntgen med bariumkontrast, CT-skanning eller MR-undersøkelse kan også være nødvendig.
Hvordan blir kort tarm-syndrom behandlet?
Behandling av kort tarm-syndrom avhenger av hvor mye fungerende tarm som er tilbake. Målet ved behandlingen er at pasienten får i seg tilstrekkelig ernæring, væske og elektrolytter, og at man reduserer risikoen for komplikasjoner og opprettholder en god livskvalitet.
For noen vil det være tilstrekkelig å behandle tilstanden med kostbehandling, ved å spise flere måltider og mellommåltider, større porsjoner og mer fettredusert kost. Næringsdrikker kan være et viktig supplement.
De fleste med SBS har imidlertid bruk for å få tilført de nødvendige næringsstoffene gjennom en blodåre. Da innlegges det et kateter gjennom en tunnel i huden på forsiden av brystkassa, inn til en stor blodåre i brystkassa, et såkalt sentralt sentralt venekateter.
Gjennom dette kateteret blir det gitt ernæring over noen timer, ofte mens man sover. Denne form for ernæring kan foregå i hjemmet etter opplæring på et sykehus. Det er viktig å være veldig oppmerksom på håndteringen av det permanente venekateteret, slik at det ikke oppstår infeksjon.
En del personer med SBS vil ha bruk for ulike medisiner, som for eksempel reduserer magesyre eller forbedrer opptaket av næringsstoffer.
For noen kan det være nødvendig med tarmforlengende operasjoner eller tarmtransplantasjon.
Hva er prognosen ved SBS?
Prognosen ved SBS avgjøres av hvor lang tarm man har tilbake, hvilken del av tynntarmen man har tilbake, og om klaffen mellom tynntarmen og tykktarmen er bevart.
Ved SBS er det risiko for å utvikle flere komplikasjoner.
Ved langvarig ernæring gjennom blodårene, kan man for eksempel utvikle leversvikt. Da kan medisiner eller levertransplantasjon komme på tale.
Forstørret milt, eller dannelse av urin- eller gallesten er andre komplikasjoner som kan forekomme. Det er dessuten større risiko for benskjørhet, og pasienten skal derfor måle bentettheten jevnlig.
Diare - hva kan årsaken være?
Cøliaki eller IBS? Dette er forskjellen
