Divertikler - utposning på tarmen

Divertikler er utposninger i tykktarmen. Hos noen kan de bli betente og da heter sykdommen divertikulitt.

DIVERTIKKELSYKDOM: Divertikler er utposninger på tarmen. De kan gi magesmerter, blø og bli betente.  Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
DIVERTIKKELSYKDOM: Divertikler er utposninger på tarmen. De kan gi magesmerter, blø og bli betente. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Divertikler er utposninger i tykktarmen. Det er slimhinnen på innsiden av tykktarmen som buler ut gjennom muskellaget på utsiden av tarmen. I seg selv er divertikler ikke en sykdom, men det kan utvikle seg betennelse i divertiklene, og da er det sykdom.

Det finnes forskjellige betegnelser på tilstander som har med divertikler å gjøre:

  • Divertikulitt betyr betennelse i divertiklene
  • Divertikulose er navnet på det å ha divertikler, men ingen plager eller symptomer fra de.
  • Divertikkelsykdom: Gir de plager av noe slag, kalles det med en samlebetegnelse ”divertikkelsykdom”.

LES OGSÅ: Hemoroider - utposning i endetarmen

Hva skjer i kroppen?

Divertikler forekommer oftest i den delen av tykktarmen som ligger på venstre side av magen, det vil si i den siste delen av tykktarmen før den går over i endetarmen.

Divertikler er vanligere jo eldre man blir, og cirka halvparten av alle 70-åringer har divertikler. Det store flertallet av alle som har divertikler, får aldri noen plager eller symptomer fra sine divertikler.

LES OGSÅ: Polypper i tarmen

DIVERTIKLER I TARMVEGGEN: Tarmveggen gir etter og lager et hulrom. Dette forekommer nesten alltid i tykktarmen, og oftest i den s-formede nedre delen (sigmoideum) Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
DIVERTIKLER I TARMVEGGEN: Tarmveggen gir etter og lager et hulrom. Dette forekommer nesten alltid i tykktarmen, og oftest i den s-formede nedre delen (sigmoideum) Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Utbredelse:

Divertikler er en tilstand som i høy grad hører til i den industrialiserte del av verden. I kulturer hvor man har et høyt innhold av fiber i kosten, forekommer det langt sjeldnere. Vegetarianere har det svært sjeldent.

Treg mage og forstoppelse er med å utvikle divertikler, på grunn av økt trykk inni tarmen. Genetikk og arv har liten innflytelse. Når der er økt trykk i tarmen, så vil slimhinnen på innsiden av tarmen sakte kunne jobbe seg ut gjennom svakere partier i musklene omkring tarmen, og etter hvert dannes en utposning (divertikkel).

Symptomer

Hvordan kan en få mistanke om at en har divertikkelsykdom?
Hvis et eldre menneske får stadige eller tilbakevendende smerter i venstre side av magen, som eventuelt lindres og tidvis forsvinner når man har hatt avføring, luftsmerter og forandret avføring (hyppighet, konsistens, utseende), så gir det en klar mistanke om divertikler. Feber i tillegg til slike symptomer øker sjansen for divertikulitt.

LES OGSÅ: Blod i avføring - hva bør jeg gjøre?

Kan det være noe annet?

Slike symptomer kan en imidlertid ha ved en rekke andre sykdommer i magen også, så det er ikke slik at disse symptomene er ensbetydende med divertikkelsykdom.
Både ufarlige ting som luftsmerter, og farlige sykdommer som for eksempel kreft i tarmen, kan gi liknende symptomer.

BILDE FRA INNSIDEN AV TARMEN: Her har man via endoskopi-undersøkelse tatt bilde av en tykktarm med divertikler. Man ser tydelig flere hulrom som danner utposing av tarmen. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
BILDE FRA INNSIDEN AV TARMEN: Her har man via endoskopi-undersøkelse tatt bilde av en tykktarm med divertikler. Man ser tydelig flere hulrom som danner utposing av tarmen. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Diagnose

Koloskopi kan avklare usikker diagnose. Koloskopi er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Koloskopet er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen. Man kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.

Behandling:

Divertikler som ikke gir noen plager skal ikke behandles. Flertallet som har divertikler, vet heller ikke om det, så behandling er da ikke noe tema.

Når det ikke er infeksjon, så er det viktigste å prøve å forebygge forstoppelse, ved å spise fiberrik kost.

Ukomplisert divertikulitt går som regel over av seg selv og trenger da ikke å behandles med antibiotika.

LES OGSÅ: Reflekssykdom og sure oppstøt

Prognose

Det er ikke uvanlig at personer som først har hatt en divertikulitt, får det tilbake flere ganger. Da kjenner man ofte igjen symptombildet, og både lege og pasient vil da ofte lett skjønne hva det skyldes. I sjeldne tilfeller med mange og alvorlige infeksjoner og plager, vil det være nødvendig å fjerne den angrepne delen av tykktarmen, men dette hører virkelig til unntakene. I verste fall kan infeksjon i divertikler føre til at divertikler sprekker, og da kan det oppstå blodforgiftning / sepsis, som er potensielt dødelig.

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer