Crohns sykdom

Crohns sykdom rammer mage- og tarmkanalen, og gir vanligvis magesmerter og diaré. Sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere, og mange venter med å oppsøke lege.

MAGESMERTER: Magesmerter er typisk for Crohns sykdom Foto: NTB Scanpix
MAGESMERTER: Magesmerter er typisk for Crohns sykdom Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Cronhs sykdom er også kalt morbus Crohn, enteritis regionalis, regional enterokolitt i medisinen.

Crohns sykdom er en kronisk betennelse i mage- og tarmkanalen, som kan ramme alle deler av tarmsystemet, helt fra munnen og ned til endetarmsåpningen. Betennelsen rammer oftest overgangspartiet mellom tynntarm og tykktarm. Det finnes ingen kjent årsak til sykdommen – mest sannsynlig er det en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens immunforsvar reagerer feil, da strukturer i egen kropp oppfattes som fremmede.

Er Crohns arvelig?

Dersom noen i familien har Crohns sykdom, er det større sannsynlighet for at man selv får det.

Symptomer på Crohns sykdom

LES OGSÅ: Blod i avføring

Crohns sykdom kan ligne på andre tilstander

10-20 prosent av pasienter med Crohns sykdom kan få symptomer fra andre organer, for eksempel hud, øyne, ledd og lever. Det kan være vanskelig å skille sykdommen fra andre fordøyelseslidelser.

– Vanlige symptomer på Crohns sykdom er magesmerter og diaré, noe den har til felles med ulcerøs kolitt, som er en beslektet sykdom. Symptomene kan også ligne på irritabel tarm sykdom, som er den vanligste mage- og tarmlidelsen, har Peder Tobias Sandvold Olsen, tidligere fortalt Lommelegen.

Olsen er gastroenterolog og spesialist i mage- og tarmsykdommer ved Volvat Majorstuen.

– Disse sykdommene har en del fellestrekk. Symptomene kan vedvare i lang tid, og det kan ta ganske lang tid før man får stilt riktig diagnose.

SYMPTOMER PÅ CROHNS SYKDOM: Symptomene kan komme fra flere organger, selv om det er tynntarmen som blir oftest rammet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYMPTOMER PÅ CROHNS SYKDOM: Symptomene kan komme fra flere organger, selv om det er tynntarmen som blir oftest rammet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Mange går med ubehandlet Crohns sykdom lenge

Symptomene som oppstår ved Crohns sykdom kan ligne på symptomer man får ved andre bagatellmessige tilstander, derfor er det mange som venter med å oppsøke lege.

– Mange har en mild form for Crohns sykdom, mens andre blir veldig dårlige med feber og nedsatt allmenntilstand. Men dersom man opplever blod i avføringen bør det være god nok grunn til å oppsøke lege, sier Olsen.

Sykdommen opptrer oftest hos unge voksne, sent i tenårene eller i starten av 20-årene. Den kan også debutere senere.

LES OGSÅ: Vitamin B12 mangel kan ramme pasienter med Crohns

Hvordan diagnostisere Crohns sykdom

For å kunne diagnostisere Crohns sykdom, vil ofte første steg være å ta avføringsprøver, og deretter koloskopi.

– På denne måten får man kartlagt hele tykktarmen og nedre del av tynntarmen, hvor Crohns sykdom vanligvis rammer. Det vil kunne tas vevsprøver, for å se etter forandringer. Man kan også kartlegge tynntarmen med en MR-undersøkelse, sier Olsen.

Behandling ved Crohns sykdom

Pasienter med Crohns sykdom vil hovedsakelig få medikamentell behandling. Det finnes forskjellige medisiner, som har til felles at de demper kroppens immunrespons.

– Ettersom kroppens immunforsvar går til angrep på sin egen tarm, vil disse medisinene dempe denne reaksjonen, forklarer Olsen.

Pasienter som ikke får god nok respons av standardbehandlingen, kan få behandling i form av TNF-alfablokkere eller kirurgi.

– TNF-alfablokkere er et bra behandlingsalternativ, og har som mål at pasienten skal bli kvitt betennelsen. Man blir aldri kvitt diagnosen; betennelsen kan komme tilbake, men mange vil ha et tilnærmet normalt liv.

LES OGSÅ: Tarmkreft - alt om kreft i tykktarm eller endetarm

Kan bli nødvendig med kirurgi

Dersom en pasient har gått med Crohns sykdom i lang tid uten å få behandling, vil ikke medisinering hjelpe. Passasjen i tarmkanalen kan stoppe helt opp, og da vil det være nødvendig med kirurgi.

– En slik operasjon kan hjelpe pasienten med å «komme over kneika». Kirurgi er ofte siste løsning, andre behandlingsmetoder bør prøves ut først, sier Olsen.

Det finnes ingen retningslinjer som slår fast hva pasienter med Crohns sykdom bør spise utover normalkost, men for noen pasienter gjelder at enkelte matvarer kan være lurt å unngå.

– Det er nok ikke slik at enkelte matvarer trigger betennelsen, men de kan forsterke symptomene. Det gjelder spesielt mat som gir mer volum i tarmen. De fleste vil selv finne ut av hva de tåler og ikke.

LES OGSÅ: Pasienter med Crohns er utsatt for analfissurer

Barn med Crohns sykdom

Crohns sykdom finnes hos omtrent 1-2 av 1000 personer, og er mest utbredt i Vest-Europa og i USA, og desto hyppigere jo lenger nord man kommer. Sykdommen er ikke uvanlig hos barn.

– Antallet barn med Crohns har gått opp betydelig de siste 50 årene. Alder for diagnose er vanligvis mellom 15-30 år. Det er mer vanlig at barn utvikler Crohns enn ulcerøs kolitt, sier Nina Bryhn, lommelegens indremedisiner.

Barn med Crohns sykdom kan også ha:

  • Forsinket vekst
  • Osteoporose
  • Anemi
  • Artritt
  • Hudproblemer
  • Små revner i slimhinnen i anus
  • Fistel mellom blære, vagina og/eller rektum

– Vekstforsinkelser kan forhindres ved riktig behandling og kosttilskudd, sier Bryhn.

LES OGSÅ: Bukhinnebetennelse

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer