Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Medfødt innsnevring i spiserøret har utviklet seg til barretts øsofagus

Spørsmål

Hei, Jeg søker svar på rutinemessig oppfølging ift min sykdomshistorie. Helt siden mitt første levedøgn har jeg slitt med oppkast. Når jeg ble eldre og mer bevisst, merket jeg at mat satt seg fast i halsen, og jeg slet med å få det ned og det var vondt. Det kom ofte opp igjen. Det var ikke før jeg var 12 år at mor tok meg med til lege. Etter gastroskopi finner dem innsnevring i spiserøret. Dette ble blokkert ut, og jeg ble sendt hjem uten oppfølging.

Både jeg og min mor har levd uvitende om at det har vært underliggende fare for at dette skulle utvikle seg til noe alvorlig, også hva som ble funnet den gang. Jeg er nå 26 år, og etter blokkeringen i 2007 gikk det sakte, men sikkert tilbake igjen. Utfordringen er at for meg var dette normalt, og merket ikke til stort. Siden ble mye verre de siste årene.

Oppsøkte lege i juni 2020, der de i Jan. i år finner på nytt en blokkering på samme sted, i tillegg til en kronisk betennelse der de har konkludert med at det har utviklet seg til Barretts. Ny biopsi er enda ikke tatt. Det som nå overrasker meg, er at de i 2007 tok biopsi av spiserør. Funnene her viser til at de allerede da så at det var en lett kronisk betennelse mm.

Jeg legger ved kopi av biopsi fra 2007. Jeg lurer dermed på, ut fra de funn som ble gjort i 2007, var det riktig prosedyre å gjøre en blokkering året etter for å så sende hjem et barn og mor uten oppfølging med beskjed om at det ikke var noe alvorlig eller bemerkelsesverdige funn? 24t ph-måling ble forøvrig tatt, se vedlegg.

Vi har dermed levd godtroende om at det ikke har vært noen skadelig tilstand, men realiteten er en annen og i dag er tilstanden blitt nokså ille. Jeg spør her fordi jeg søker en ekstern vurdering fra en utenforstående lege, og håper de kan hjelpe meg eller sende meg til rett person.

Slik jeg forstår svarene fra biopsi burde dette blitt fulgt opp årlig og startet med behandling i allerede 2007 for å forhindre nettopp til at det skulle utvikle seg til Barretts eller kreft. Mvh,

Kvinne 26
Svar

Hei. Etter min vurdering har du gått alt for lenge med plager før du oppsøkte helsehjelp. Jeg har også den forståelse av at innsnevring i spiserøret først og fremst er plagsomt, men ikke farlig. Basert på sykehistorien din, patologisvar fra 2007, pH måling i 2007, innkomstjournal i 2008, epikrise i 2008 og kliniske funn fra juni 2020, ser det ut til at du har to uavhengige problemer: 1) Innsnevring (stenose) i midtre del av spiserør og 2) Refluksøsofagitt med utviklig av Barrets øsofagus.

Det første problemet har trolig vedvart hele livet. Det andre problemet har trolig utviklet seg i løpet av senere år. Barn med innsnevring i spiserøret må ofte blokkes flere ganger siden området ofte blir gradvis trangere etter hver utblokking. Dersom det blir nødvendig med hyppig utblokking, er det mulig å behandle med steroider eller en type antibiotika som heter Mitomycin C etter hver blokking for å forebygge arrdannelse og redusere behovet for ny utblokking. Siden du bare har blitt blokket to ganger i løpet av livet, ser det ikke ut til at du har hatt behov for slik behandling. Det er ikke vanlig å utføre ny utblokking før du får nye symptomer på at spiserøret er blitt for trangt for å svelge mat.

Den vanligste årsaken til refluksøsofagitt skyldes at lukkemuskelen nederst i spiserøret ikke klarer å forhindre at magesyre fra magesekken (ventrikkelen) kommer opp i spiserøret og gir etseskader på slimhinnen. Slike etseskader kan gi kronisk betennelse og utvikling av Barrets øsofagus der plateepitelet omdannes til en type sylinderepitel (kjertelepitel) som vanligvis finnes i tolvfingertarmen (duodenum). Denne typen omdanning av plateepitelet kalles intestinal metaplasi. Pasienter som plages med refluksøsofagitt pleier å bruke syrehemmende midler (H2-blokkere eller protonpumpehemmere) for å redusere halsbrann og sure oppstøt. De samme medikamentene brukes ved behandling av Barretts øsofagus. Dersom du opplever at medisiner ikke hjelper, kan en antirefluksoperasjon vurderes (Nissen fundoplastikk). 

1. Både jeg og min mor har levd uvitende om at det har vært underliggende fare for at dette skulle utvikle seg til noe alvorlig, også hva som ble funnet den gang.

I 2007 ble det funnet innsnevring i midtre del av spiserøret som ble behandlet med utblokking på Ullevål Universitetssykehus uten noen avtale om oppfølging eller kontroll. Jeg vurderer dette som adekvat behandling siden noen barn bare trenger en behandling for slik innsnevring, det ikke er farlig (bare plagsomt) og at du trolig vil oppsøke helsehjelp på nytt dersom plagene kom tilbake. Den biopsien det er beskrevet betennelse er ikke tatt fra midte del av øsofagus (der det var innsnevring), men i nedre del av øsofagus ved overgang til magesekk (ventrikkel). Øsofagus er kledd med plateepitel, mens ventrikkel er kledd med sylinderepitel (kjertelepitel). Betennelsen var ikke i øsofagus (plateepitelet), men i ventrikkelen (kjertelepitelet). Det vil si at det i 2007 ikke forelå noen øsofagitt, men en gastritt. Det er ikke nødvendig å behandle en gastritt (magekatharr) dersom du ikke har symptomer. pH-målingen i 2007 viser at det ikke forelå noen reflukssykdom der magesyre gir etseskader på plateepitelet i øsofagus.

Det er heller ikke vanlig å behandle øsofagitt hvis du ikke har symptomer, men ved Barretts øsofagus hvor plateepitelet i spiserøret er omdannet til kjertelepitel i tolvfingertarmen (intestinal metaplasi), er det vanlig å behandlet med syrehemmende midler for å begrense belastningen på slimhinnen i spiserøret og dermed redusere risiko for utvikling av kreft i spiserørert.

2. Jeg er nå 26 år, og etter blokkeringen i 2007 gikk det sakte, men sikkert tilbake igjen. Utfordringen er at for meg var dette normalt, og merket ikke til stort. Siden ble mye verre de siste årene. Oppsøkte lege i juni 2020, der de i Jan. i år finner på nytt en blokkering på samme sted, i tillegg til en kronisk betennelse der de har konkludert med at det har utviklet seg til Barretts.

Jeg vil anta at området med Barretts øsofagus er i nedre del av øsofagus, og ikke i midtre del av øsofagus der du har innsnevringen. Siden det har gått mange år fra første til andre utblokking, er det ikke nødvendig med medisiner som forebygger arrdannelse i midtre del av øsofagus, men du kan ha nytte av syrehemmende midler for å redusere syreskadene på nedre del av øsofagus.

3. Ny biopsi er enda ikke tatt.

Som patolog vil jeg anbefale at det blir tatt biopsi dersom de mistenker Barretts øsofagus. For det første kan denne diagnosen bekreftes eller avkreftes. For det andre er det mulig å se om det foreligger celleforandringer (dysplasi) eller ikke. Samtidig er du så ung at det er lav risiko for utvikling av høygradig dysplasi eller kreft.  Barretts øsofagus forekommer hyppigst hos personer over 50 år. De fleste får stilt diagnosen etter 60 års alder. Tilstanden er vanligere hos menn enn hos kvinner. Risiko for utvikling av kreft er lav. Risiko for kreftutvikling er beregnet å være ca. 0,4-1 prosent per år, men bare 0,1 prosent i en studie fra Danmark. Livstidsrisiko for kreftutvikling hos personer med Barretts øsofagus er beregnet til 5 prosent hos menn og 3 prosent hos kvinner. Kreft i spiserøret (øsofagus) rammer rundt 300 personer i Norge hvert år. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er 70 år. Tilstanden er tre ganger så hyppig blant menn som blant kvinner. Personer som røyker eller misbruker alkohol, har økt risiko for å få kreft i spiserøret. Du tilhører ingen av disse gruppene.

4. Det som nå overrasker meg, er at de i 2007 tok biopsi av spiserør. Funnene her viser til at de allerede da så at det var en lett kronisk betennelse mm.

Betennelsen som ble sett i 2007 var i magesekken (kjertelepitelet) og ikke i spiserøret (plateepitelet). Siden pH-målingene i 2008 var normale, hadde du ikke øsofagitt eller reflukssykdom i 2007.

5. Jeg lurer dermed på, ut fra de funn som ble gjort i 2007, var det riktig prosedyre å gjøre en blokkering året etter for å så sende hjem et barn og mor uten oppfølging med beskjed om at det ikke var noe alvorlig eller bemerkelsesverdige funn?

Ja. Det var ingen ting i 2007 som tydet på at du ville få problemer med refluks eller risiko for utvikling av Barrets øsofagus. Det var riktignok en risiko for din striktur i øsofagus ville komme tilbake, men siden de ikke ville utført noen ny utblokking før du fikk symtomer, var det heller ikke nødvendig med noen kontroll før du fikk symptomer.

6. Vi har dermed levd godtroende om at det ikke har vært noen skadelig tilstand, men realiteten er en annen og i dag er tilstanden blitt nokså ille.

Slik jeg har forstått det er innsnevring i spiserøret først og fremst en plagsom tilstand og ikke en farlig tilstand. Barretts øsofagus er ikke en alvorlig diagnose, men du må følges opp for å kontrollere om tilstanden går tilbake og at det ikke er noen utvikling av celleforandringer.

7. Jeg spør her fordi jeg søker en ekstern vurdering fra en utenforstående lege, og håper de kan hjelpe meg eller sende meg til rett person.

Dersom biopsier bekrefter Barretts øsofagus, vil du bli behandlet og fulgt opp av en spesialist i magetarmsykdommer. En viktig del av oppfølgingen er gastroskopi hvert andre år for å følge med sykdomstilstanden. De fleste sykehus skal ha gode rutiner for oppfølging av pasienter med Barretts øsofagus. Langvarig refluks kan skape betennelsestilstander (øsofagitt) og intestinal metaplasi (Barrets øsofagus) i spiserøret. Dette kan utvikle seg til spiserørskreft, men risikoen er lav, spesielt hos unge kvinner.

8. Slik jeg forstår svarene fra biopsi burde dette blitt fulgt opp årlig og startet med behandling i allerede 2007 for å forhindre nettopp til at det skulle utvikle seg til Barretts eller kreft.

Jeg vurderer patologisvaret på en annen måte. Det forelå ikke refluks eller øsofagitt i 2007, men en lettgradig gastritt som ikke krever behandling. Det er viktig å huske på at Barretts øsofagus ikke er kreft. Det er i utgangspunktet en helt godartet tilstand som i sjeldne tilfeller, og over mange år, kan utvikles til celleforandringer (forstadier), og i noen få tilfeller videre til kreft. Men når Barret's diagnosen er stilt, vil eventuelle forstadier oppdages tidlig, og utsiktene ved behandling er da gode. 

Se også:

https://sml.snl.no/spiser%C3%B8rsbetennelse

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38949/1/Behandling_av_Esofagusstriktur_hos_barn.pdf

https://www.legemiddelhandboka.no/T12.1.1/Gastro%C3%B8sofageal_reflukssykdom

https://nhi.no/sykdommer/magetarm/spiseror/barretts-osofagus/

https://sjeldnediagnoser.no/home/sjeldnediagnoser/Oesofagusatresi/8734

https://nhi.no/sykdommer/kreft/magetarm-kreft/spiserorskreft/?page=all