Galleblærebetennelse heter kolecystitt på det medisinske fagspråket. Betennelsen i galleblæra er vanligvis forårsaket av gallestein, dette ses hos nesten alle som rammes.

Gallestein er forløper til galleblærebetennelse

Galleblæren er en liten pæreformet blære som ligger bak leveren på høyre side av bukhulen. Galleblæren rommer 30–100 ml. Den mottar (via levergangen og galleblæregangen), lagrer og konsentrerer galle som blir produsert i leveren. Gjennom galleblæregangen og den store gallegangen blir gallen tømt ut i tolvfingertarmen etter behov.

Når galleblæren tømmer seg skjer det noen ganger at en gallestein følger med og forsøker å passere ut igjennom gallegangen. Gallestein kan her sette seg fast og blokkere passasjen av flytende galle til tarmen. Når gallesteinen sitter fast i gallegangen gjør det vondt! De kan sette seg fast i leveren, i galleblærens åpning mot gallegangen eller i selve gallegangen. Dette kan føre til betennelser i galleblæren, gallegangen og i sjeldne tilfeller også i leveren.

Symptomer på galleblærebetennelse

• Feber
• Smerte i den øvre delen av maven på høyre side under ribbena
• Smerter i magen som sprer seg til den høyre skulderen eller ryggen
• Smerte og ømhet når maven blir undersøkt og tatt på
• Kvalme og oppkast
• Gulsott
• Blek avføring

Årsaker til galleblærebetennelse

• Gallestener som blokkerer gallegangen (over 90% av galleblærebetennelser er på grunn av gallestener)
• Svulst i galleblæren eller gallegangen
• Annen blokkering av gallegangen

Risikofaktorer

• Gallestener
• Fedme
• Kvinner som er gravide
• Kvinner som tar hormonbehandling
• Visse etniske grupper har høyere risiko
• Diabetes
• Metabolsk syndrom (hvor folk har fedme spesielt rundt maven, lavt HDL, høye triglycerider, høyt blodtrykk og høyt blodsukker)
• Andre i familien med gallestener
• Kronisk salmonella infeksjon
• Galleblære polypper

For galleblærebetennelse som skjer uten gallestener er risikofaktorene:

• Lang tid med intravenøs næring
• Alvorlig syke pasienter på intensiv avdeling
• Lang tid med faste
• Organtransplantater og sykdommer med nedsatt immunforsvar, særlig HIV/AIDS
• Visse medisiner

Diagnosering av galleblærebetennelse

Galleblærebetennelse diagnostiseres via sykehistorie, blodprøver, ultralyd, CT, ERCP (en slange føres gjennom munnen ned til tolvfingertarmen og et tynt rør føres opp i gallegangen) eller gallevisscintigrafi (en isotop injiseres i blodet og skilles ut i gallen slik at man kan se om galleblæren fungerer)

Den viktigste delen av diagnosen er pasientens sykehistorie og legeundersøkelsen.

Diffrensialdiagnoser

Andre sykdommer som kan ligne på galleblærebetennelser :

• Irritabel tarm syndrom (IBS)
• Pankreatitt (bukspyttskjertelbetennelse)
• Hepatitt (leverinfeksjoner)
• Bukspyttkjertelkreft
• Tarmsykdommer
• Lungebetennelse
• Blindtarmbetennelse
• Nyrestener
• Urinveisinfeksjoner
• Hjerteinfarkt
• Komplikasjoner fra graviditet
• Divertikulose og divertikulitt

Behandling av galleblærebetennelse

• Faste
• Intravenøs væske
• Smertestillende medisiner
• Antibiotika
• Kirurgi for å fjerne galleblæren
• Sjokkbølgebehandling for å knuse gallestenene
• ERCP med fjerning av gallestenene

Prognose:

Prognosen for folk med akutt galleblærebetennelse med gallestener er god. For pasienter som får galleblærebetennelse uten gallestener kan prognosen være litt verre fordi de ofte har andre, alvorlige underliggende sykdommer.

Bukhinnebetennelse kan være en komplikasjon etter galleblærebetennelse.

Har du et spørsmål om puls eller hjertesykdom? Send ditt spørsmål til indremedisiner Nina Bryhn.