Helicobacter Pylori er en bakterie som kan gi kronisk betennelse i magesekk og medvirke til magesår i både magesekk og tolvfingertarm. Bakterien er ganske vanlig og mange er bærere av denne uten å få plager.
Helicobacter Pylori infeksjonen ble oppdaget rundt 1980 tallet som medvirkende årsak til magesår. Før det visste man ikke at en bakterie var involvert.
Helicobacter Pylori gir bare lokal infeksjon i slimhinnen i magesekken og tolvfingertarmen og det er derfor nyttig å omtale denne bakterien i sammenheng med magesår (ulcus) og kronisk gastritt (magekatarr). Magesår kan man få i magesekken (ulcus ventriculi) og i tolvfingertarmen (ulcus duodeni), som er den del av tynntarmen som kommer er nærmest magesekken. Kronisk gastritt er en kronisk betennelse i magesekken. I magesekken produseres mye magesyre og slimhinnen som vender inn mot innholdet i magesekken, må være intakt for å tåle dette. Man tror at Helicobacter pylori produserer giftstoffer, såkalte toksiner, som angriper cellene i slimhinnen.
LES OGSÅ: Reflukssykdom: Sure oppstøt er symptomet
Bærere av bakterien
En stor del av befolkningen har denne Helicobacter Pylori-bakterien i magesekken uten å noen gang få magesår. Kun ca 20 % av bærerne utvikler magesår. Samtidig er det påvist at av dem som får magesår i tolvfingertarmen, finnes bakterien hos ca 90%. Hos dem med magesår i magesekken, finnes bakterien hos ca 75%. Magesår kan også være medikamentutløste og ikke være forårsaket av Helicobacter Pylori.
Risikofaktor for kreft
Man tror også at en kronisk infeksjon med bakterien kan være en risikofaktor for å få kreft i magesekken.
Hvordan smitter den?
Man vet ikke sikkert hvordan Helicobacter Pylori smitter, sannsynligvis fekal-oralt, det vil si at for eksempel at noen etter et toalettbesøk ikke vasker hender, tar på et håndtak som også nestemann tar på, for deretter å putte hendene i munnen. Sannsynligvis kan Helicobacter Pylori også smitte ved munnkontakt.
Symptomer på smitte
Mange smittes nok uten at de merker noe, kanskje får man litt løs mage, kanskje litt ubehag i magen. Man merker kanskje først Helicobacter Pylori infeksjonen etter flere år, og da i form av magesår eller kronisk gastritt. Gastritt er det samme som magekatarr, og betegner en betennelse i magesekkens slimhinne.
LES OGSÅ: Blodig oppkast
Diagnose
Man kan påvise Helicobacter pylori ved å undersøke invasivt (prøver inne i kroppen) eller ikke-invasivt (andre prøver). Invasivt ved å undersøke en vevsprøve fra magesekk eller tolvfingertarm, tatt ved gastroskopi (kameraundersøkelse ned i magesekk/tolvfingertarm). Ikke-invasivt ved å påvise antistoffer mot bakterien i blodprøver, pusteprøve eller ved å undersøke avføring. Pusteprøve baserer seg på at Helicobacter Pylori bakterien produserer store mengder av et stoff som heter urease, og ved en pusteprøve inntas en liten mengde radioaktivt urea og man påviser infeksjonen ved å påvise radioaktivt merket karbondioksid fra lungene etter noen minutter. Avføringsprøve brukes ikke så mye i Norge.
Behandling
Når man har påvist både bakterie og magesår, starter man behandling. Behandlingen er en trippelbehandling som består av to typer antibiotika, samt en protonpumpehemmer i ca 1 uke. Protonpumpehemmer er et medikament som gir mindre syreproduksjon. Penicillinallergikere kan få egnet antibiotika. Man bør også unngå bruk av såkalte NSAIDs, slik som Ibux under behandlingen. Dersom behandlingen blir tatt riktig, blir de aller fleste kvitt bakterien og dermed magesåret, dersom det var forårsaket av Helicobacter Pylori. Effekt av behandling krever at den tas nøyaktig slik den er forskrevet.
Kilder: Fhi.no, Norsk legemiddelhåndbok, terapikapittel T12.1.3.