Magesjau

Spørsmål

Jeg har en del tarmplager som jeg lurer på mulig årsak til og om de er mulig å bli kvitt/kontrollere.

Symptomer: Bløt avføring ca 3-15 gg per dag (men gjerne fast og tørr om morgenen). Oftest lys brun eller gulbrun farge, vanligvis ikke flytende. Svært sterk lukt. Ofte en viss lekkasje utenom toalettbesøk. Slim med karakteristisk ”søtsyrlig” lukt i en-tre dager med måneders mellomrom. Mye gass/rumling. Svette fra øvre del av baken. Svinger mellom perioder med lite/ingen, moderate eller mye symptomer. Vært slik i ca 15 år. Har forøvrig også ofte mye svette fra nakke/skuldre om natten (siste 1-2 år), uten at jeg har sett noen sammenheng mellom det og diare/tarm symptomene.

Luktende lekkasjer og rumling oppleves som et hinder i sosiale/arbeids-sammenhenger. Det gir dårlig humør, hemmer tiltakslyst og –evne, slapphet.

Har aldri (eller veldig sjelden): Magesmerter, hodepine, sure oppstøt, kvalme, blod i avføring, urinveisplager. Men hadde mye magesmerter i 10-15 års alder.

Ikke kjente allergier. Avtagende hyppighet av munnsår (fra ca 10 per år til ca 3 per år). BM index 23. Midje/hofte ratio ca 1,00 (92/92). Medisin: Ingen/minimal bruk. Siste 3mnd 10mg Cipralex per dag, ingen merkbar innvirkning på symptomene.

Typisk kosthold: Frokost bestående av cultura og havre/flerkornsblandinger med lite tilsatt sukker, iblant brød eller frukt, juice. Lunsj: brød, yoghurt, kaffe. Middag: varierer fisk, fugl, annet kjøtt, grønnsaker etc, kaffe. Kveldsmåltid: brød, frukt, iblant sjokolade. 2-4L vann. Ca 2-3 kopper kaffe per dag.

Generelt øker symptomene med mengden av tilsetningsstoffer og dårlig råvarekvalitet, eller sagt på en annen måte så er graden av symptomer oftest omvendt proporsjonalt med prisen på matvarene. Har dessverre ikke oversikt over hvilke tilsetningsstoffer som kan være verre/bedre enn andre.

Sterkt negativ påvirkning: Kaffe (i særdeleshet kjøkkentrakter-kaffe, pulverkaffe, cappuchino, melke-kaffe drikker). Brus. Mat med mye tilsetningsstoffer eller sukker. Ferdigmat (særlig butikk/pulver-/frysedisk-typer), butikkpizza (unntatt Hot), lasagne, kjøttdeigretter forøvrig (unntatt kjøttkaker), kjøpekaker, (melke)sjokolade, tyggegummi, ost, rekesalat, leverpostei med tilsetningsstoffer, pølser, blåbær, plommer, tomater, epler, pærer. Rugbrød med mye rug. Bakrus.
Stress, søvnunderskudd, opphold i samme rom som andre i rolig sosial eller arbeidssammenheng. Symptomene forsterkes av angst for rumling i stille omgivelser, eller lekkasjer som vil lukte. Varme/trange bukser forsterker eller fører til symptomer.

Moderat: Brød. Bananer. Svart kaffe fra endel cafeer. ”Hot” pizza. Melk. Pasta. Blandingsjuicer, iblant appesinjuice.

Liten/ingen negativ påvirkning: Fisk, fugl, annet kjøtt, moderate mengder friske grønnsaker, citrusfrukt.

Positiv påvirkning: Uthvilt, probiotika (Lactobacillus etc tarmfloratabletter). Omgivelser som oppfattes trygge og avslappende. Lite symptomer ved utenlandsopphold. Alkohol over ca 4 alkoholenheter stopper symptomer men verre dagen etter. Trening.

Mann, 36 år

Svar

Hei!

Du har jo mer eller mindre kartlagt din egen situasjon bedre enn du noen gang vil oppleve i møte med helsevesenet. Du presenterer en liste med hva du kan og ikke kan spise - og det er jo det som er viktigst - ikke hva denne tilstanden eventuelt skal kalles.

Jeg tror du har en sammensatt type matintoleranse, og sannsynligvis kombinert med et irritabelt tarmsyndrom - som igjen påvirkes av stress og ubehag og forventningsangst i forbindelse med mulig lekkasje eller lukt. Behandlingen er å unngå det som gir deg plager og innta det som ikke gir deg plager.

Du skriver ingenting om hvorvidt du er utredet for disse plagene eller ikke. Crohns sykdom, cøliaki, laktoseintoleranse, ulcerøs kolitt eller irritabel tykktarm er de mest aktuelle diagnosene. En infeksjon i tarmen er mindre sannsynlig etter så mange år. Lekkasje kan skyldes sår hud og hyppige tømminger, men kan også skyldes fistler (kanaler) rundt endetarmsåpningen som ved feks Crohns sykdom. Kreft er også usannsynlig etter så mange års sykdom.

Koloskopi, gastroskopi, avføringsdyrkning og generell blodprøver er de mest nærliggende undersøkelsene, evt røntgenundersøkelser av tarm.