Magesmerter

De vanligste årsakene til magesmerter. Som regel er magesmerter ufarlig, men har du flere symptomer bør du oppsøke lege.

Hva er de vanligste årsakene til magesmerter? Video: Lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Magesmerter er et symptom ved mange ulike sykdommer og tilstander.

– Magesmerter kommer ofte i tak og varierer i intensitet. Luft kan være fryktelig vondt, men er ikke farlig i seg selv. Det er nesten ingen grenser for hva magesmerter kan være tegn på. Det er mange tilstander som kan gi smerter i magen, har Petter Brelin, lege og leder av Norsk forening for allmennmedisin tidligere fortalt Lommelegen.

LES OGSÅ: Smerter øverst i magen

Ufarlige årsaker til magesmerter

Petter Brelin forteller om en rekke vanlige årsaker til smerter i magen:

  • Virus. Plutselig vondt i magen som kan gi kramper, diaré, feber og ubehag som går over etter noen dager, såkalt omgangssyke som er en akutt mage- og tarminfeksjon.
  • Matforgiftning. Plutselig oppståtte kramper med diaré, feber og ubehag som går over etter noen timer eller dager. Plagsomt, men som regel ufarlig.
  • Irritabel tarm. Kroniske plager. Tendens til kramper når man har spist, ikke medtatt allmenntilstand. Vanlig, men ufarlig.
  • Psykiske plager. Du er stresset, kanskje har du eksamen på skolen. Dette kan gi smerter i magen. Ikke dårlig allmenntilstand. Vanlig, men ufarlig.
  • Laktoseintoleranse. Sykdom, men ufarlig. Du er sprek og frisk, men når du for eksempel spiser softis får du smerter og løs avføring. Ufarlig, og holder man seg unna melk lever man et godt liv.
  • Cøliaki. Sykdom som er mer krevende, men stort sett er ufarlig. Du kan bli ganske dårlig og det kan gi mye smerter og diaré. Når du lever på glutenfri diett etter stilt diagnose, så er du frisk.
  • Matvareallergier. Noen er allergiske for fisk, frukt, har melkeallergi eller andre ting. Dette kan gi magesmerter.
  • Luftplager – mageknip. De fleste håndterer det selv.

Tilleggssymptomer – oppsøk lege

Magesmerter uten andre symptomer er sjelden farlig, ifølge Brelin. Men har du smerter i magen og andre symptomer, bør du oppsøke lege. Disse symptomene skal du være på vakt for ved magesmerter:

  • Vektnedgang
  • Hvis du føler deg urimelig slapp
  • Endring i avføringsvaner
  • Blod eller slim i avføring
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Økende bukomfang
  • Feber

– Tilleggssymptomer kan ofte være bekymringsfullt. De som har opphopning av tarmkreft i familien bør også være ekstra på vakt, sier Brelin.

– Noen ganger er det viktig å kontakte lege umiddelbart, andre ganger ta det litt rolig. Føler du deg akutt alvorlig syk skal du være rask med å kontakte lege. Har du smerter som har vart over en lang stund, kan du bestille ordinær time, sier Berlin.

Ulcerøs kolitt gir magesmerter og blodig avføring

MAGESMERTER: Det er mange tilstander som kan gi smerter i magen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MAGESMERTER: Det er mange tilstander som kan gi smerter i magen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Usunne vaner kan gi magesmerter

Petter Brelin forteller at man ofte ikke finner sykdom som årsak til smertene.

– Det er ikke sjelden at det handler om hvordan man lever livet sitt, sier Brelin.

I de tilfellene man ikke finner sykdom har han disse anbefalingene:

  • Leve stabilt, rutine
  • Spise vanlig og normale måltider
  • Ikke for mye lettprodukter og godteri som kan gi plager.

– Generelt råd der vi ikke finner organisk sykdom er at man er bevisste på hva som utløser plagene. For eksempel hvis man får plager i magen hver gang man spiser sterk mat, bør man tenke gjennom det. Man bør tenke på om noe i livet kan bidra til mageplagene, som problemer med økonomi, jobb eller livssituasjon.

Alvorlige magesmerter

Magesmerter kan også være tegn på alvorlig tilstand, der man finner sykdom som årsak. Dette er noen av de vanligste årsakene til smerter i magen, som krever behandling:

LES OGSÅ: Gastritt

KOLIKK: Mange babyer har kolikk fordi de har umoden tarm som gir mye kramper. Heldigvis er dette ufarlig. Foto: NTB Scanpix
KOLIKK: Mange babyer har kolikk fordi de har umoden tarm som gir mye kramper. Heldigvis er dette ufarlig. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Barn og magesmerter

Magesmerter hos barn kan ha noen andre årsaker enn hos voksne. Mange nybakte foreldre vet at babyer kan ha mye smerter i magen.

– Mange babyer har kolikk fordi de har umoden tarm som gir mye kramper. Heldigvis er dette ufarlig, sier Brelin.

Han forteller at hvis babyen virker sykere enn tidligere og har blod i avføringen, kan babyen ha alvorlig sykdom.

– Da må man søke legehjelp, sier Brelin. – Hvis babyen plutselig blir utrøstelig, skal man også være oppmerksom.

– Hvis barnet har det leit eller vanskelig setter det seg ofte i magen. For eksempel hvis det har det kjipt på skolen eller mamma og pappa ikke er så gode venner lenger. Cøliaki og laktoseintoleranse forekommer også hos barn, ifølge Brelin.

Kilder

Revisjon 26.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier: Lagt til faktaboks "hvor har du vondt" gjennomlest og revidert av Charlotte Lunde, lege.
Opprinnelig skrevet 25.02.217 av Gro Rognmo, journalist.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer