Kolikksmerter hos voksne

Magesmerter som kommer i anfall, eller tak, kalles ofte kolikksmerter. Dette kan være årsaken.

MAGESMERTER: Kommer smerte takvis kalles det ofte kolikk. Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix
MAGESMERTER: Kommer smerte takvis kalles det ofte kolikk. Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix Vis mer

Kolikksmerter er smerter som kommer anfallsvis. En mangfoldighet av tilstander – fra det bagatellmessige til det alvorlige – kan forårsake kolikksmerter, men det er oftest ufarlig.

Hva er kolikksmerter?

Smerter som kommer i anfall, eller tak, kalles ofte kolikksmerter og noen ganger bare «kolikk». Smertene har som regel en krampaktig karakterer og varer bare noen sekunder av gangen. I tiden mellom anfallene er smertene helt eller bare delvis borte.

LES OGSÅ: Kolikksmerter hos spedbarn

Er det alvorlig?

Som det er for magesmerter generelt, er som regel kolikksmerter ufarlig. Bare sjeldent kan det ha en alvorlig årsak. Det er imidlertid en diagnostisk utfordring å finne årsaken, og svært ofte gjør man ikke det. Derimot er det flere tilleggsopplysninger som kan være til hjelp for å vite om man bør oppsøke lege.

Oppsøke lege

Hvis det utelukkende dreier seg om nyoppståtte milde til moderate kolikksmerter fra mageregionen, så er det som regel ikke farlig å se det an. Dersom smertene vedvarer, blir kraftigere eller du av andre grunner blir bekymret, kan du ta kontakt med lege. Kraftige smerter som kommer helt brått og vedvarer eller øker i intensitet bør bli vurdert av lege samme dag.

Viktige tilleggsopplysninger

Legen vil ofte spørre om en eller flere av følgende opplysninger for å komme nærmere årsaken:

  • Smertedebut og -intensitet: Kom smertene brått eller mer snikende? Er de milde, moderate eller sterke? Var det noen konkrete forutgående hendelser, f.eks. kom de like etter et måltid eller har du startet med nytt legemiddel?
  • Smertelokalisasjon: Hvor sitter smertene?
  • Urinveier: Har det vært endringer i vannlating (f.eks. svie eller kløe) eller urin (f.eks. mengde, utseende eller lukt)?
  • Fordøyelseskanalen: Har du vært kvalm, kastet opp eller sett endringer i avføringen (f.eks. hyppighet, konsistens, utseende, blod eller slim)?
  • Kjønnsorganer: Hvor er du menstruasjonssyklusen? Har du sett utflod eller blod fra skjeden eller penis?
  • Allmennsymptomer: Har du følt deg syk eller hatt feber? Har vekten din endret seg? Opplever du nattesvette?
  • Annet: Er du gravid? Har du blitt operert i buken før? Har du nylig skadet deg? Har du opplevd lignende smerter før? Har du noen kroniske sykdommer? Hvordan har du det psykisk?
image: Magesmerter hos barn

Magesmerter hos barn

Hva er årsaken?

I teorien kan svært mange smertetilstander presentere seg som kolikkaktig. Som hovedregel stammer kolikksmerter fra et hult organ, eksempelvis magesekk, tarm, urinblære, urinveier, galleblære og gallevei. Ofte dreier det seg om en obstruksjon i et hulorgan, for eksempel nyresten i urinveiene. Alle de nevnte organene finner vi i buken og kolikksmerter er derfor ofte lokalisert til mageregionen. Utover nyrestein, gir de fleste sykdomsårsakene også andre karakteristiske symptomer.

I artikkelen om magesmerter kan du lese om de vanligste årsakene til magesmerter. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke tilstander som typisk eller av og til er forbundet med kolikksmerter:

  • Luftsmerter eller annen funksjonsforstyrrelse: Dette er en hyppig årsak til magesmerter generelt og kolikksmerter spesielt. Smertene er typisk forbigående med mild til moderat intensitet, men kan også være kraftigere, tilbakevennende eller vedvarende. Det er karakteristisk at smertene avtar med luft- eller avføringsavgang. Les også om irritabel tarm-syndrom.
  • Infeksjon i mage og tarm (gastroenteritt): Som regel vil det alltid være kvalme, brekninger, oppkast og/eller hyppig tømninger med løs avføring (diaré). Smertene er mer diffuse og lokalisasjonen kan flytte på seg.
  • Nyrestein: Smertene kommer veldig brått og er intense. De er oftest lokalisert mot rygg eller lyske, og er gjerne ensidig.
  • Forstoppelse: Kan gi ukarakteristiske kolikksmerter. I tillegg er man sjelden på toalettet og det kan være vanskelig å tømme seg på grunn av hard avføring.
  • Tarmslyng (ileus): Er en tilstand hvor tarminnhold er forhindret fra å passere videre i tarmen. I tillegg til smerter har man symptomer som kvalme, oppkast og/eller oppblåst mage. Det er også vanlig at det etter hvert ikke kommer noe avføring- eller luftavgang.
  • Divertikkelsykdom (utposning av slimhinnen i tykktarmen): En utposning av slimhinnen i tykktarmen. Tilstanden er hyppigere hos eldre og kan gi tilbakevendende smerter på venstre siden av magen.

Andre tilstander som av og til kan gi kolikksmerter:

  • Ektopisk graviditet (svangerskap utenfor livmoren): Tilstanden oppstår når et befruktet egg fester seg utenfor livmoren. Smertene er oftest ensidig og kan ha et kolikkaktig preg i begynnelsen. Tilstanden kjennetegnes også av at man ikke har hatt sin vanlige menstruasjon, og det har kommet brunaktig eller blodtilblandet utflod fra skjeden.
  • Gallesteinsanfall: Gir typisk ikke kolikksmerter, men tilstanden kalles noen ganger for «gallesteinskolikk» fordi episodene er tilbakevendende. Spesielt karakteristisk er det at anfallene kommer etter måltid, gjerne hvis maten er fettrik. Smertene er oftest lokalisert øverst til høyre i magen og går gjerne over i løpet av noen timer. Noen ganger stråler smertene til rygg eller høyre skulder. Kvalme og oppkast er vanlig.
  • Blindtarmbetennelse (appendisitt): Kan gi kolikksmerter, spesielt i begynnelsen. Det er karakteristisk med smertevandring, nemlig at smertene starter ett sted og flytter seg typisk til nedre høyre del av magen.
  • Redusert blodtilførsel til tarm (tarmiskemi): Kan presentere seg som tilbakevendende smerter i forbindelse med eller like etter måltid, gjerne hos eldre. En viktig risikofaktorer er aterosklerose.
  • Inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt): Betegner sykdommer med kronisk betennelse i tarm. I tillegg til smerter er det ofte samtidig endringer i avføringen, eksempelvis blod, slim eller løse tømninger.