Hva er hemolytisk uremisk syndrom?

Hemolytisk betyr av de røde blodcellene brytes ned, slik at man får blodmangel (anemi). Uremisk innebærer at avfallsstoffer hoper seg opp i blodet fordi nyrene fungerer dårlig. Samtidig kan antall blodplater (trombocytter) falle, noe som kan føre til blødninger. Blodplatene er vanligvis en viktig bestanddel i blodet som stopper blødninger som oppstår.

Hemolytisk-uremisk syndrom er altså en kombinasjon av symptomer som oppstår i forbindelse med en infeksjon med en farlig variant av e.coli-bakterien, og kan forårsake nyresvikt.

Hva er e.coli?

E. coli er en forkortelse for escherichia coli. Det finnes mange forskjellige typer av denne bakterien. Noen varianter har vi i tarmene våre (og hos varmblodige dyr), og noen typer e. coli er for eksempel en svært vanlig årsak til urinveisinfeksjon. Infeksjon med e. coli ble først påvist i 1982 i USA hos folk som hadde spist hamburger - og bakterien ble derfor kalt "hamburgerbakterien". Imidlertid var "hamburgerbakterien" av en annen stamme enn den bakterien som i 2006 forårsaket HUS-tilfellene i Norge.
Noen av e.coli-stammene er mer giftige (de produserer gifige stoffer) og kan forårsake blodig diare. Disse kalles enterohemorragiske (entero= tarm, hemorragisk= blødning), forkortet EHEC-gruppen. Den blodige diarreen oppstår fordi bakterien produserer giftige stoffer som igjen ødelegger små blodkar. Blodkarene går lekk, og man får blødninger. Også nyrene kan bli angrepet, og disse kan da slutte å fungere.
I utbruddet som pågår nå er det tarmbakterier fra storfe (sannsynligvis) som har kommet i kontakt med selve kjøttet, og kjøttet er derfor blitt infisert med denne bakterien. Bakterie-stammen har nummeret 0103.

LES MER:

E. coli infeksjon

Hvordan blir man smittet av e.coli?

Smitten kan overføres ved å spise storfekjøtt som er infisert med e. coli-bakterier. Upasteurisert melk og upasteuriserte melkeprodukter kan også inneholder e.coli. Grønnsaker kan være påført bakterier via avføring. For å unngå smitte er det derfor svært viktig å steke alt kjøtt godt - bakterien dør i høy varme (70 grader celcius). Unngå rått kjøtt og spekemat, og vask alle grønnsaker godt.
Bakteriene kan befinne seg i avføringen hos smittede personer, og dette er derfor en mulig kilde til smitte mellom personer. God hånd-hygiene er viktig!

Hva er inkubasjonstiden?

Gjennomsnittlig blir man syk 4 dager etter å ha spist infisert mat, men inkubasjonstiden varierer mellom 2-12 dager. Hvis det har gått flere uker siden du spiste kjøtt du mistenker kan ha vært infisert, har du sluppet unna sykdommen.

Hvordan påvises HUS?

Symptomene gir oss en klar pekepinn på at det er HUS man har med å gjøre, men den endelige diagnosen settes først etter at bakterien er blitt funnet i avføringen. Alternativt kan man måle antistoffer mot bakterien i blodet. Før dette skjer er blodprøver en viktig del av diagnosen, blant annet kan nyrefunksjon måles ved blodprøver, samt blodprosent, blodplater og hvite blodceller.

LES OGSÅ:

Urinprøve - dette kan den fortelle deg

Hva er symptomene på HUS?

På langt nær alle som har spist infisert kjøtt blir syke. Hos de fleste (90-95%) går sykdommen over av seg selv. Dersom du ikke merker symptomer er det heller ikke nødvendig å bekymre seg hvis inkubasjonstiden er forbi.
Det er som regel barn og eldre som blir syke - hvorfor det er slik vet man ikke sikkert. Symptomer på infeksjon med enterrohemoragisk e.coli (EHEC) er:

• Magesmerter
• Diare som etter 2-3 dager blir blodtilblandet
• Blodtilblandet diare fører til sterke magesmerter, og smerter når avføringen kommer ut.
• Nedsatt allmenntilstand
• Noen kaster opp
• Sjelden feber

For de fleste stopper altså sykdommen her. 5-10% av de smittede kan imidlertid utvikle HUS. De viktigste symptomene på HUS er ( i tillegg til symptomene over):

• Nedsatt urinproduksjon
• Økt slapphet og dårligere allmenntilstand
• Blod i urinen (ikke alltid synlig for det blotte øyet)
• Protein i urinen (ikke synlig)

Hvis barnet ditt har slike symptomer som nevnt i de to bolkene over skal du snarest mulig ta kontakt med lege.

Jeg har spist mistenkelig kjøttprodukt - hva gjør jeg?

Dersom du eller barnet ditt nylig (siste to uker) har spist mistenkelig kjøttmat er det viktigste å følge med om det oppstår diare med blod. Hvis det er flere uker siden maten ble spist kan du slappe av - du eller barnet ditt vil ikke bli syke.
Det er ikke noe å gjøre dersom man allerede har spist kjøtt som kan inneholde e.coli. Det finnes ikke medisiner eller vaksiner som man kan ta. Hvis man ikke får symptomer betyr det at man ikke er blitt syk.

LES OGSÅ:

Nyrekreft gir få tidlige symptomer

Syke barn

Barn som har diare og/eller oppkast skal man alltid passe på får nok drikke. Saft og litt salt mat (for eksempel en kjeks) er viktig. Hold oppsikt med bleien og hvor mye de tisser! Liten urinproduksjon kan tyde på at barnet får for lite væske. Hvis barnet samtidig er slapt eller du er engstelig skal du ta kontakt med lege. Blodig diare skal alltid sees på av lege så snart som mulig. Legen vil vurdere om barnet er dehydrert, og dersom det er mistanke om HUS legges barnet inn på sykehus. Hvis barnet har en grei allmenntilstand vil avføringen bli sendt til laboratorie for å sjekke om avføringen inneholder bakterier som kan forårsake diare.

Prognose

De fleste blir friske av HUS, men sykdommen kan være dødelig. Nyreskadene kan være varige, men mange blir fine igjen.

Behandling av HUS

Alle barn som har HUS legges inn på sykehus. Der behandler man først og fremst symptomene: passer på at nyrene fungere - dersom de slutter å virke må man starte med dialyse. Nyrene kan etter hvert bli bedre og begynne å fungere igjen, en liten andel vil dessverre få varige nyreskader. Antibiotika hjelper ikke mot denne infeksjonen. Barn som har diare og ikke HUS kan behandles hjemme dersom allmenntilstanden er bra nok - dette er noe barnelegene vurderer i hvert tilfelle.

Forebygging

Som nevnt over er det viktigste å steke kjøttet godt, da bakterien dør ved høye temperaturer. Frysing vil ikke fjerne bakterien. Vær påpasselig med å bruke forskjellig bestikk når du kutter i rått kjøtt og grønnsaker, vask eventuelt bestikket godt i mellom.

Kilder:

Nasjonalt Folkehelseinstitutt, www.fhi.noMSIS-rapport 2006 uke 9
Verdens Helseorganiassjon, WHO. www.who.int.

Oppdatering 16.08.18: Lagt til lenker, bilde og forfatternavn som hadde falt ut.