Akutt mage- og tarminfeksjon

Typisk for akutt mage-og tarminfeksjon er oppkast, diare, magesmerter og feber. Nøyaktig hvilken bakterie, virus eller parasitt som er årsaken til omgangssyken, påvises sjelden.

OMGANGSSYKE: Kvalme, oppkast og diaré er symptomer på en akutt mage- og tarminfeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
OMGANGSSYKE: Kvalme, oppkast og diaré er symptomer på en akutt mage- og tarminfeksjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Akutt mage og tarminfeksjon har den medisinske betegnelsen: gastroenteritis acuta, eller gastroenteritt. På folkemunne: omgangssyke eller sjau.

Husk at kvalme og oppkast også kan ha andre årsaker enn infeksjon. Hvis du bare er kvalm og har oppkast, uten at det kommer diare i løpet av et døgn, øker sannsynligheten for at det dreier seg om noe annet enn en mage- og tarminfeksjon. Hos spedbarn under 3 måneder forekommer mage- og tarminfeksjoner sjeldent.

LES OGSÅ: Langvarig diaré, hva kan være årsaken?

Årsaker til mage og tarminfeksjoner:

1. Virus

Virus er en vanlig årsak til infeksjon i magen og tarmen. Det finnes mange typer, blant annet rotavirus, adenovirus, norovirus, astrovirus. Virusene smitter ved at man får i seg infisert avføring, ofte via hendene. Noen typer virus smitter også gjennom spytt og hoste. Virusinfeksjon i magesekken og tarmen kalles ofte "omgangssyke". Den er så smittsom at alle får den, sykdommen går på omgang. Barn er spesielt utsatt for omgangssyke.

2. Bakterier

Bakterier forårsaker også infeksjoner i magen og tarmen. Smitten skjer ofte gjennom infisert mat eller drikke:

  • Salmonella er blant de vanligste. Den kan finnes i kjøtt, kylling, høns, egg, melk og melkeprodukter.
  • Campylobacter har blitt blitt vanligere de siste årene. Mennesker smittes fordi de har fått i seg små mengder avføring fra infiserte dyr eller fugler.
  • Yersinia enterocolitica er en annen bakterie som av og til fører til mage- og tarminfeksjon. Slik infeksjon har blitt sjeldnere, sannsynligvis pga bedret slakteteknikk av griser (tidligere smittekilde).
  • E. coli er tarmbakterie det finnes ulike typer av. En type (som vi ikke har i tarmen til vanlig) lager et giftstoff tarmen ikke tåler (ETEC). Sykdomsfremkallende
  • stafylokokker i maten fører til oppkast og diare få timer etter at du ble smittet.
  • Clostridium perfringens (smitte gjennom kjøtt) eller
  • Bacillus cereus (smitte gjennom ris og mel) fører også til nokså raske symptomer.

LES MER: Matforgiftning

MAGESEKK OG TARMKANAL: Infeksjonen angriper magesekk og/eller tarmkanalen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MAGESEKK OG TARMKANAL: Infeksjonen angriper magesekk og/eller tarmkanalen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

3. Parasitter

Parasitter er en vanlig årsak til mage- og tarminfeksjoner på verdensbasis, men er ikke fullt så vanlig i Norge. Infeksjon med parasitter fører ofte ikke til spesielle plager i det hele tatt. Parasittsykdommene smitter ved at man får i seg avføring som inneholder egg, enten via jord, vann eller mat.

Giardia lamblia er en parasitt som legger seg øverst i tynntarmen. Den fører til gassdannelse og eventuelt magesmerter og diare. Giardia lamblia finnes i hele verden, men spesielt mye på steder der hygienen er dårlig. Giardia lamblia førte til et stort utbrudd av mage- og tarminfeksjon i Bergen i 2004. Parasitten ble spredd med drikkevannet.

"Amøber" er en annen parasitt som forårsaker infeksjon i tarmen. Amøbene spiser seg inn i tarmveggen og lager tarmskade og kan føre til blodig diare.

LES OGSÅ: Diaré hos barn, hva kan årsaken være?

Symptomer på akutt mage-/tarminfeksjon

Særlig barn kan være utsatt for rask uttørking. Viktige uttørkingsstegn er slapphet, sløvhet, tørste, det kommer lite urin og den er mørk. Spedbarn kan være irritable, skrike og "ikke være til å kjenne igjen".

Når bør jeg oppsøke lege?

Spedbarn som har kraftig diare eller oppkast bør undersøkes av lege, uansett.

Alle barn med høy feber, tegn på uttørking, blod i avføringen eller blodig oppkast må også undersøkes av lege. Magesmerter bør føre til legeundersøkelse, fordi det kan ligge en annen sykdom bak. Likeledes oppkast som varer mer enn ett døgn, uten at det kommer diare.

Allmenntilstanden. Ellers bestemmer allmenntilstanden om du skal kontakte lege. Husk å ha lav terskel for å kontakte lege for små barn.

Kontakt lege på nytt: Kontakt alltid lege hvis du mistenker uttørking. Uttørking skjer særlig hos barn, og spesielt raskt hos barn under to år. Ved diare som varer mer enn en uke, bør du få undersøkt avføringen for å finne hvilke mikrobe som er årsaken. Husk å si fra om du har vært utenlands i det siste.

Sykehusinnleggelse. Barn med tegn på uttørking blir lagt inn på sykehus hvis det ikke er sannsynlig at de kan få i seg nok væske. Det er spesielt lav terskel for å legge inn barn under to år. Hvis du har høy feber eller blod i avføringen, enten du er barn eller voksen, er det også vanlig å bli lagt inn på sykehus. Høy feber kan være et tegn på infeksjon også andre steder i kroppen, eller på blodforgiftning. Blod i avføringen tyder på tykktarmsskade.

Behandling

Den viktigste behandlingen er å forhindre dehydrering og sørge for nok drikke.

Drikke

Behovet for drikke er alltid større enn vanlig ved oppkast og/eller diare. Problemet er at væsken kommer fort ut igjen. Det viktigste er at man får i seg væske, men det finnes drikker som er bedre enn andre. Hvis det er litt sukker og litt salt i væsken, blir mer væske tatt opp i tarmen. Drikk litt selv om du er kvalm. Væskeopptak i tarmen kan dempe kvalmen, fordi surhetsgraden i blodet blir mer normal. Drikk ofte, men i veldig små porsjoner. Til spedbarn og små barn kan du gi små porsjoner væske som det kan drikke med sprøyte, flaske eller skje. Større barn og voksne anbefales å smådrikke hele tiden. Spedbarn som ammes kan die så ofte de orker. Det øker morens melkeproduksjon. Barnet får også i seg nyttige antistoffer med morsmelken. Tillegg av annen væske kan være nødvendig (for eksempel Gem® eller morsmelktillegg). Gem® væskeerstatning inneholder riktig salt- og sukkermengde og anbefales både for barn og voksne. En liten mengde saft kan tilsettes for å justere smaken. Sportsdrikker og mineralvann, eller saft med lite sukker, kan også brukes til å dekke en del av væskebehovet. Vanlig brus er egentlig for søtt, men bedre enn ingen ting - hvis det ikke finnes noe annet. Melk kan gis hvis det ikke fører til oppkast og hvis den syke har lyst på litt.

Mat?

Det er ikke så farlig å la være å spise i en kort periode, verken for barn eller voksne. At man får i seg drikke er det som er avgjørende. Når du får litt matlyst, bør du spise lettfordøyelig mat. Yoghurt, raspet eple uten skall, kjeks, loff uten skorpe eller kjøttboller oppleves gjerne som lettfordøyelig. Mat med stivelse (ris, korn, gulrot) kan også virke gunstig på diareen. Begynn med mat igjen så raskt det lar seg gjøre. Unngå sigaretter, kaffe og alkohol.

Tabletter som stopper diare?

Loperamid (Loperamid, Imodium®, Travello®) er et middel som demper tarmaktiviteten, men som ikke fjerner årsaken til diareen. Medisinene kan bare brukes av personer over 12 år. Hvis de ikke virker i løpet av to døgn, stoppes behandlingen. Medisinene brukes først og fremst ved plagsom diare, hvis væsketapet blir stort eller i spesielle situasjoner (flyreise, eksamen o.l.).

Denne saken ble oppdatert i sin helhet av lege/indremedisiner Nina Bryhn juni 2017. Saken ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, 6. mars 2003. Oppdatert 10.08.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer