Symptomer på magesår

Magesår skyldes oftest infeksjon med en bakterie eller bivirkninger av medisiner. Følgende symptomer skal man være oppmerksom på.

MAGESÅR: Når det oppstår et sår i magesekkens slimhinne. Bilde: BlueRingMedia / Shutterstock / NTB
MAGESÅR: Når det oppstår et sår i magesekkens slimhinne. Bilde: BlueRingMedia / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er magesår?

Magesekken er dekket av en slimhinne innvendig. På samme måte som man noen ganger får sår i huden kan det også oppstå sår i kroppens slimhinner, og magesår er et sår i slimhinnen som dekker magesekken eller tolvfingertarmen.

Hva er symptomene på magesår?

Symptomene på magesår kommer i perioder, og varierer en del fra person til person. Noen mennesker er til og med helt fri for symptomer. Følgende symptomer er vanlige:

Magesmertene er det absolutt vanligste symptomet på magesår. Smerten føles ofte brennende, og varierer typisk i intensitet gjennom døgnet. Noen føler at smertene blir bedre i forbindelse med måltider og verre om natta når magen er tom. Mange opplever bedring i symptomene når de tar medisin som nøytraliserer magesyren.

Hvor i magen du har vondt kan si noe om hva som feiler deg. Video: Lommelegen.no Vis mer

Hva utløser magesår?

De fleste tilfellene av magesår skyldes en infeksjon med en bakterie, kalt Helicobacter pylori. Bakterien lever bare i et surt miljø, sånn som det er i magesekken og øverst i tolvfingertarmen. Her skaper bakterien betennelse i vevet, og bidrar til at det utvikles sår i slimhinnen.

Så lenge bakterien lever i magesekken og tolvfingertarmen er det risiko for at det kan oppstå magesår igjen og igjen. Risikoen blir større hvis man røyker, eller hvis man bruker spesielle typer medisin av typen NSAIDs som for eksempel Ibux og Naproxen, eller blodfortynnende medisin, som klopidogrel (Plavix) eller salicylater (Aspirin).

Inntak av NSAIDs eller salicylater kan også medføre magesår uten at man har en infeksjon. Omkring 25 % av sårene i magesekken skyldes bivirkninger av medisiner. Det er fordi disse stoffene hindrer slimhinnens naturlige forsvar og virker etsende på slimhinnen.

Normalt er det som navnet tilsier et beskyttende lag slim over slimhinnen. Hvis dette slimlaget forsvinner vil slimhinnen utsettes for magesyre, og det dannes dermed et sår som kan trenge ned i det underliggende muskellaget i magesekken eller tolvfingertarmen. Noen ganger etses det også hull på blodårene i slimhinnen, noe som resulterer i et blødende magesår.

Hva kan forverre magesår?

Livsstil kan også påvirke magesekken.

Røyking øker risikoen for å utvikle magesår.

Alkohol regnes ikke som en direkte årsak til magesår, men kan irritere slimhinnen, og på denne måten forverre magesår.

Det er ingen holdepunkter for at stress har særlig stor betydning for utvikling av magesår.

Er det farlig å gå med magesår?

Ubehandlet magesår kan være farlig. Hos omkring en fjerdedel av alle med magesår oppstår det komplikasjoner.

Hvis man har magesår på grunn av bivirkninger av NSAID-medisin vil hoveddelen av pasientene ikke oppleve symptomer før komplikasjonen oppstår. Dette skyldes at den smertestillende medisinen skjuler symptomene på magesåret så man ikke oppdager det.

TO STEDER MAN KAN FÅ MAGESÅR: Bildet illustrerer magesår lokalisert henholdsvis i magesekken og i tolvfingertarmen. Foto: Designua / NTB. Norsk tekst av lommelegen
TO STEDER MAN KAN FÅ MAGESÅR: Bildet illustrerer magesår lokalisert henholdsvis i magesekken og i tolvfingertarmen. Foto: Designua / NTB. Norsk tekst av lommelegen Vis mer

Komplikasjonene ved magesår er:

  • Blødende magesår: Omkring hver femte person med magesår utvikler blødende magesår. Symptomene på dette er blodig oppkast og sort avføring. Med tiden ser man tegn på blodmangel.
  • Hull på magesekken: Oppstår hos 1-2% av alle med magesår. Symptomene er plutselige sterke smerter, som ofte stråler ut til ryggen. Dette er en livstruende tilstand.
  • Forsnevring av overgangen mellom magesekken og tolvfingertarmen: Oppstår hos under 5 % av alle med magesår. Ofte vil man føle seg oppblåst, og ved måltider blir man raskt mett. Kvalme og oppkast er vanlig.
  • Kreft i magesekken: Forekommer hos under 5 % av alle med magesår.

Kan magesår gå over av seg selv?

Sannsynligheten for at et magesår som skyldes bakterien Helicobacter pylori går over av seg selv er veldig liten. Skyldes magesåret en infeksjon er det er omkring 70 % sjanse for at man får et nytt sår innen det er gått ett år, med mindre man får behandling.

Magesår som skyldes Helicobacter pylori behandles med antibiotika. Ved vellykket antibiotisk behandling vil man bli helt frisk, og risikoen for å få et nytt sår innen det er gått et år er bare 1 %.

Hvis magesåret skyldes bivirkninger av medisin, vil behandlingen gå ut på å skifte ut medisinen som er årsaken til magesåret. I tillegg skal man ta medisin som reduserer produksjonen av magesåret inntil såret er helbredet.

Når skal man oppsøke lege?

Hvis man opplever plutselige sterke smerter, svart avføring eller blodig oppkast skal man raskt oppsøke lege eller ringe 113 for å utelukke blødning fra magesekken eller tarmen, eller hull på magesekken.

Man bør også oppsøke lege hvis man har andre symptomer på magesår, problemer med å svelge maten, vekttap uten åpenbar grunn eller manglende energi uten grunn.

Kilder:

1) Helse-Norge: Magesår 2) Sundhed.dk – lægehåndbogen: magesår 3) Mayo Clinic: Peptic ulcer 4) Store medisinske leksikon: magesår

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer