Hva betyr leverprøvene?

Leverprøver brukes for å undersøke sykdom i lever, galle og bukspyttkjertel. Dette er normalverdiene, og dette kan avvikende prøver bety.

LEVERPRØVER: Illustrasjonsfoto: NTB/ Scanpix.
LEVERPRØVER: Illustrasjonsfoto: NTB/ Scanpix. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Leverprøver brukes for å vurdere sykdom eller bivirkninger i lever, galle og bukspyttkjertel. Hvilke leverprøver som er vanlig å analysere varierer ut fra hva man vil undersøke.

- Ved mistanke om galleproblemer vil ofte gamma-GT og ALP være vanlig. Handler det om leverfunksjonen er man interessert i verdiene ALAT og ASAT. Noen ganger er det også indikasjon for å ta LD, forklarer Marte Kvittum Tangen, spesialist i allmennmedisin.

ALLMENNLEGE: Marte Kvittum Tangen er også leder for Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Legeforeningen.
ALLMENNLEGE: Marte Kvittum Tangen er også leder for Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Legeforeningen. Vis mer

LD (Laktat dehydrogenase) er et enzym som finnes i alle celler i kroppen. Høye verdier kan være tegn på lever og galleveissykdommer, skrev Lommelegen tidligere.

Hva er normale verdier?

Hva som er normale verdier varierer naturlig nok med prøven, ettersom de har ulike benevninger. Leverprøver varierer ofte fra person til person.

- Vi forholder oss som regel til at leverprøvene ASAT og ALAT ikke er alvorlig forhøyede før de er tre ganger over øvre referanseverdi. En liten forhøyelse av bilirubin, og spesielt hvis den avviker fra tidligere svar kan indikere sykdom. De høyeste verdiene av ALAT finner vi ved hepatitt, sier Tangen.

BlodprøveKvinnerMenn
Alat≤ 45 U/L≤ 70 U/L
ALP35 - 105 U/L35 - 105 U/L
Bilirubin5 - 25 µmol/L5 - 25 µmol/L
Asat≤ 35 U/L≤ 45 U/L
Gamma-GT18-39 år: ≤ 45 U/L18-39 år: ≤ 80 U/L
Gamma-GT>39 år: ≤ 75 U/L>39 år: ≤ 115 U/L
LD11–69 år < 205 U/L. >70 år 255 U/L11–69 år < 205 U/L. >70 år 255 U/L

Hva kan leverprøvene fortelle?

  • ALAT: ALAT er et enzym som særlig finnes inne i levercellene. Hvis levra overbelastes eller utsettes for skade, lekker enzymet ut av cellene og kan finnes i blodet hvis man tar en blodprøve. Les mer om blodprøven ALAT og hva betyr unormale verdier.

  • ASAT: ASAT er et enzym som finnes i flere steder i kroppen. Ved leversykdom kan også disse verdiene bli forhøyet. Les mer om ASAT: Hva betyr høye eller lave verdier på blodprøven.

  • ALP: ALP er forkortelse for alkaliske fosfataser, og er enzymer som finnes mange steder i kroppen, blant annet i lever. Høye verdier kan være tegn på blant annet hindringer i galleveiene (gallestein). Les mer om blødprøven ALP: Hva betyr unormale verdier.

  • Bilirubin: Hvis levra er syk, blir utskillelsen av bilirubin redusert, og bilirubinet hoper seg opp i blodet. Leverbetennelse, alkoholisme, medisiner og giftstoffer kan skade levra og føre til økt mengde bilirubin i blodet

  • Gamma GT: Forkortelse for gamma-glutamyl-transferase. Gamma-GT er et enzym som finnes i galleveiene, levra, bukspyttkjertelen og nyrene. Tolkning av prøvesvar: Høye verdier kan være tegn på hindringer i galleveiene (gallestein, svulst), stort alkoholforbruk eller leversykdommer som leverbetennelse (hepatitt) og skrumplever, opplyste Lommelegen tidligere.

  • LD (Laktat dehydrogenase): Høye verdier trenger ikke bety at noe er galt, og kan opptre fra 1 til 72 timer etter kraftig muskelarbeid. I siste del av svangerskapet kan verdiene stige til 700 U/l. For øvrig kan høye verdier være et tegn på lever- og galleveissykdommer (leverbetennelse eller kreftspredning til levra), hjerteinfarkt, noen muskelsykdommer og enkelte blodsykdommer. LD kan også øke ved betennelse i hjerteposen (perikarditt), blodpropp i lungen og noen nyresykdommer, skrev Lommelegen tidligere.

Hva kan unormale verdier skyldes?

Ifølge allmennlegen kan medisiner gi leversvikt. Derfor er det viktig å kontrollere leverprøver ved oppstart av noen medisiner.

Avvikende leverprøver kan også skyldes:

  • Infeksjoner
  • Gallestase
  • Kreftsykdom
  • Misbruk av alkohol eller andre rusmidler,
  • Hjertesykdom (hjertesvikt og hjerteinfarkt)
  • Skader
  • Muskelsykdommer
  • Medfødte genetiske sykdommer
  • Noen leverprøver øker også ved graviditet

Når bør man se en spesialist?

Hvis du har vedvarende for høye leverprøver i over et halvt år, bør fastlegen starte utredning av årsaken.

Ofte er det behov for henvisning til spesialist for å stille en riktig diagnose, og for å fastslå tilstandens alvorlighetsgrad, råder John Willy Haukeland, overlege ved Gastromedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål.

- Mange går rundt med «smårusk» i leverprøver, og noen ganger ser vi dessverre noen har hatt for høye leverprøver lenge uten at legen har reagert. Dette er ikke helt uvanlig, sa Haukeland til Lommelegen tidligere.

Vedvarende forstyrrelser i leverprøven bør som regel utredes hos en spesialist.

- Det bør være lav terskel for å få spesialistvurdering. Ved kronisk sykdom er det kanskje ikke så mye som kommer til syne i en blodprøve. Selv om avviket i leverprøvene ikke er veldig uttalt, kan det likevel være relevant å utrede. Og man skal alltid huske på at det kan være andre årsaker enn alkohol, også hos personer som drikker en del alkohol, påpeker Haukeland.

Det er ikke alltid slik at forhøyede leverprøver over tid resulterer i ødelagt leverfunksjon, men det kan bli resultatet. Derfor er det viktig å identifisere årsaken tidlig. Hvis man fjerner eller behandler den underliggende årsaken kan man unngå at levra blir ødelagt.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer