- For å si noe om leveren er det mest vanlig å analysere ALAT og GT, sier bioingeniør Randi Rekkebo.
Disse enzymene kan undersøkes ved en blodprøve, og si noe om tilstanden til leveren, ifølge Rekkebo:
- ALAT er et enzym som er ganske organspesifikt for leveren, så en forhøyet verdi tyder på at pasienten har en eller annen form for skade eller sykdom i leveren.
- GT er et enzym som øker ved sykdom i galleveiene, men også ved overforbruk av alkohol og ved bruk av visse legemidler.
- ALP er et annet enzym som stiger når gallegangene er affisert.
- ASAT er et mer uspesifikt enzym for leveren, så en forhøyet ASAT-verdi tyder ikke entydig på leverskade, det kan for eksempel være hjerteinfarkt med mer.
- Bilirubin kan også være forhøyet ved galle- og/eller leversykdommer.
Leverkreft: Fire typer kreft i leveren

Hva kan leverprøvene si?
- Når det gjelder ALAT og GT er det kun høye verdier som har klinisk betydning, ifølge Rekkebo.
Hun forteller at høye ALAT-verdier sees ved:
- Akutt og residiverende hepatitt
- Toksisk leverskade
- Kyssesyken - Mononukleose
- Galleveisobstruksjon
Høye GT-verdier sees ved:
- Ekstra- og intrahepatisk kolestase
- Toksisk leverpåvirkning forårsaket av alkohol, løsemidler eller medikamenter. Moderate økninger kan sees ved hepatitt, levermetastaser, pankreatitt og nyresykdommer.
LES OGSÅ: Derfor får man urinsyregikt – eller podagra

Leversykdom
Hvis du har mistanke om at du har en leversykdom, bør du gå til legen og få deg undersøkt.
– Legen kan se på blodprøver som kan gi en pekepinn. Man kan også ta en ultralydundersøkelse av leveren, gjøre klinisk undersøkelse der man blant annet ser etter tegn i huden, har John Willy Haukeland, overlege ved Gastromedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål, tidligere uttalt til Lommelegen.
Hvis du har vedvarende for høye leverprøver i over et halvt år, bør fastlegen starte utredning av årsaken. Ofte er det behov for henvisning til spesialist for å stille en riktig diagnose, og for å fastslå tilstandens alvorlighetsgrad, råder Haukeland.
– Mange går rundt med «smårusk» i leverprøver, og noen ganger ser vi dessverre noen har hatt for høye leverprøver lenge uten at legen har reagert. Dette er ikke helt uvanlig, sier Haukeland.
Vedvarende forstyrrelser i leverprøven bør som regel utredes hos en spesialist.
LES OGSÅ: Stadig flere får skrumplever
Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:
Har du spørsmål om din egen helse?

Hvilke verdier er normale?
Leverprøven ALAT
Ifølge Rekkebo er normalområde eller referanseområde for ALAT:
Kvinner: | 10 - 45 U/L |
Menn: | 10 – 70 U/L |
Leverprøven ALAT
Normalområder eller referanseområde for GT:
Kvinner
18-39 år: | 10 – 45 U/L |
>39 år: | 10 – 75 U/L |
Menn
18-39 år: | 10 – 80 U/L |
>39 år: | 15 –115 U/L |
Bekymret? Snakk med en lege på video nå!
Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.
- Ingen krav til program eller app
- 100% anonymitet
- Ingen ventetid
- Betal med Vipps