Leverprøver brukes for å vurdere sykdom eller bivirkninger i lever, galle og bukspyttkjertel. Hvilke leverprøver som er vanlig å analysere varierer ut fra hva man vil undersøke.
- Ved mistanke om galleproblemer vil ofte gamma-GT og ALP være vanlig. Handler det om leverfunksjonen er man interessert i verdiene ALAT og ASAT. Noen ganger er det også indikasjon for å ta LD, forklarer Marte Kvittum Tangen, spesialist i allmennmedisin.
LD (Laktat dehydrogenase) er et enzym som finnes i alle celler i kroppen. Høye verdier kan være tegn på lever og galleveissykdommer, skrev Lommelegen tidligere.
Hva er normale verdier?
Hva som er normale verdier varierer naturlig nok med prøven, ettersom de har ulike benevninger. Leverprøver varierer ofte fra person til person.
- Vi forholder oss som regel til at leverprøvene ASAT og ALAT ikke er alvorlig forhøyede før de er tre ganger over øvre referanseverdi. En liten forhøyelse av bilirubin, og spesielt hvis den avviker fra tidligere svar kan indikere sykdom. De høyeste verdiene av ALAT finner vi ved hepatitt, sier Tangen.
| Blodprøve | Kvinner | Menn | ||
| Alat | ≤ 45 U/L | ≤ 70 U/L | ||
| ALP | 35 - 105 U/L | 35 - 105 U/L | ||
| Bilirubin | 5 - 25 µmol/L | 5 - 25 µmol/L | ||
| Asat | ≤ 35 U/L | ≤ 45 U/L | ||
| Gamma-GT | 18-39 år: ≤ 45 U/L | 18-39 år: ≤ 80 U/L | ||
| Gamma-GT | >39 år: ≤ 75 U/L | >39 år: ≤ 115 U/L | ||
| LD | 11–69 år < 205 U/L. >70 år 255 U/L | 11–69 år < 205 U/L. >70 år 255 U/L |
Hva kan leverprøvene fortelle?
- ALAT: ALAT er et enzym som særlig finnes inne i levercellene. Hvis levra overbelastes eller utsettes for skade, lekker enzymet ut av cellene og kan finnes i blodet hvis man tar en blodprøve.
- ASAT: ASAT er et enzym som finnes i flere steder i kroppen. Ved leversykdom kan også disse verdiene bli forhøyet.
ALP: ALP er forkortelse for alkaliske fosfataser, og er enzymer som finnes mange steder i kroppen, blant annet i lever. Høye verdier kan være tegn på blant annet hindringer i galleveiene (gallestein).
Bilirubin: Hvis levra er syk, blir utskillelsen av bilirubin redusert, og bilirubinet hoper seg opp i blodet. Leverbetennelse, alkoholisme, medisiner og giftstoffer kan skade levra og føre til økt mengde bilirubin i blodet
Gamma GT: Forkortelse for gamma-glutamyl-transferase. Gamma-GT er et enzym som finnes i galleveiene, levra, bukspyttkjertelen og nyrene. Tolkning av prøvesvar: Høye verdier kan være tegn på hindringer i galleveiene (gallestein, svulst), stort alkoholforbruk eller leversykdommer som leverbetennelse (hepatitt) og skrumplever, opplyste Lommelegen tidligere.
LD (Laktat dehydrogenase): Høye verdier trenger ikke bety at noe er galt, og kan opptre fra 1 til 72 timer etter kraftig muskelarbeid. I siste del av svangerskapet kan verdiene stige til 700 U/l. For øvrig kan høye verdier være et tegn på lever- og galleveissykdommer (leverbetennelse eller kreftspredning til levra), hjerteinfarkt, noen muskelsykdommer og enkelte blodsykdommer. LD kan også øke ved betennelse i hjerteposen (perikarditt), blodpropp i lungen og noen nyresykdommer, skrev Lommelegen tidligere.
Hva kan unormale verdier skyldes?
Ifølge allmennlegen kan medisiner gi leversvikt. Derfor er det viktig å kontrollere leverprøver ved oppstart av noen medisiner.
Avvikende leverprøver kan også skyldes:
- Infeksjoner
- Gallestase
- Kreftsykdom
- Misbruk av alkohol eller andre rusmidler,
- Hjertesykdom (hjertesvikt og hjerteinfarkt)
- Skader
- Muskelsykdommer
- Medfødte genetiske sykdommer
- Noen leverprøver øker også ved graviditet
Når bør man se en spesialist?
Hvis du har vedvarende for høye leverprøver i over et halvt år, bør fastlegen starte utredning av årsaken.
Ofte er det behov for henvisning til spesialist for å stille en riktig diagnose, og for å fastslå tilstandens alvorlighetsgrad, råder John Willy Haukeland, overlege ved Gastromedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål.
De vanligste blodprøver - hva forteller de oss?
- Mange går rundt med «smårusk» i leverprøver, og noen ganger ser vi dessverre noen har hatt for høye leverprøver lenge uten at legen har reagert. Dette er ikke helt uvanlig, sa Haukeland til Lommelegen tidligere.
Vedvarende forstyrrelser i leverprøven bør som regel utredes hos en spesialist.
- Det bør være lav terskel for å få spesialistvurdering. Ved kronisk sykdom er det kanskje ikke så mye som kommer til syne i en blodprøve. Selv om avviket i leverprøvene ikke er veldig uttalt, kan det likevel være relevant å utrede. Og man skal alltid huske på at det kan være andre årsaker enn alkohol, også hos personer som drikker en del alkohol, påpeker Haukeland.
Det er ikke alltid slik at forhøyede leverprøver over tid resulterer i ødelagt leverfunksjon, men det kan bli resultatet. Derfor er det viktig å identifisere årsaken tidlig. Hvis man fjerner eller behandler den underliggende årsaken kan man unngå at levra blir ødelagt.
