Har du for høye verdier på leverprøver?

Vedvarende forstyrrelser i leverprøven kan i verste fall føre til en ødelagt leverfunksjon. Dette gjør du hvis du har høye leververdier.

HØYE LEVERVERDIER: Leverprøvene skal ikke være for høye over tid. Hvis det er fortsatt ikke tegn til endring 6 måneder etter du tok prøven, bør det utredes av spesialist.  Foto: Scanpix
HØYE LEVERVERDIER: Leverprøvene skal ikke være for høye over tid. Hvis det er fortsatt ikke tegn til endring 6 måneder etter du tok prøven, bør det utredes av spesialist. Foto: ScanpixVis mer

– Rundt 1,5 prosent av befolkningen vil utvikle skrumplever i løpet av livet. Sannsynligvis er dette tallet økende, som følge av et stadig høyere alkoholinntak i befolkningen, sier John Willy Haukeland, overlege ved Gastromedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål, til Lommelegen.no.

Hvis du har mistanke om at du har en leversykdom, bør du gå til legen og få deg undersøkt.

– Legen kan se på blodprøver som kan gi en pekepinn. Man kan også ta en ultralydundersøkelse av leveren, gjøre klinisk undersøkelse med blant annet å se etter tegn i huden, forteller overlegen.

LES OGSÅ: Skadevirkninger av alkohol

Din fantastiske lever

Din fantastiske lever

Alkohol trenger ikke være årsaken

Hvis du har vedvarende for høye leverprøver i over et halvt år, bør fastlegen starte utredning av årsaken. Ofte er det behov for henvisning til spesialist for å stille en riktig diagnose, og for å fastslå tilstandens alvorlighetgrad, råder Haukeland.

– Mange går rundt med «smårusk» i leverprøver, og noen ganger ser vi dessverre noen har hatt for høye leverprøver lenge uten at legen har reagert. Dette er ikke helt uvanlig, sier Haukeland.

Vedvarende forstyrrelser i leverprøven bør som regel utredes hos en spesialist.

– Det bør være lav terskel for å få spesialistvurdering. Ved kronisk sykdom er det kanskje ikke så mye som kommer til syne i en blodprøve. Selv om avviket i leverprøvene ikke er veldig uttalt, kan det likevel være relevant å utrede. Og man skal alltid huske på at det kan være andre årsaker enn alkohol, også hos personer som drikker en del alkohol, påpeker Haukeland.

Det er ikke alltid slik at forhøyede leverprøver over tid resulterer i ødelagt leverfunksjon, men det kan bli resultatet. Derfor er det viktig å identifisere årsaken tidlig. Hvis man fjerner eller behandler den underliggende årsaken kan man unngå at leveren blir ødelagt.

LES OGSÅ: Nordmenn drikker ikke mindre enn før

Blodprøvene som kan vise skade eller sykdom i lever

  • ALAT: ALAT er et enzym som særlig finnes inne i levercellene. Hvis leveren overbelastes eller utsettes for skade, lekker enzymet ut av cellene og kan finnes i blodet hvis man tar en blodprøve.
  • ASAT: ASAT er et enzym som finnes i flere steder i kroppen. Ved leversykdom kan også disse verdiene bli forhøyet.
  • ALP: ALP er forkortelse for alkaliske fosfataser, og er enzymer som finnes mange steder i kroppen, blant annet i lever. Høye verdier kan være tegn på blant annet hindringer i galleveiene (gallestein).

  • Bilirubin: Hvis leveren er syk, blir utskillelsen av bilirubin redusert, og bilirubinet hoper seg opp i blodet. Leverbetennelse, alkoholisme, medisiner og giftstoffer kan skade leveren og føre til økt mengde bilirubin i blodet

  • Gamma GT: Forkortelse for gamma-glutamyl-transferase. Gamma-GT er et enzym som finnes i galleveiene, leveren, bukspyttkjertelen og nyrene. Tolkning av prøvesvar: Høye verdier kan være tegn på hindringer i galleveiene (gallestein, svulst), stort alkoholforbruk eller leversykdommer som leverbetennelse (hepatitt), skrumplever og kreftspredning til leveren.

LES MER: Normalverdier og mer forklaring om disse blodprøvene

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Tegn på skrumplever

Skrumplever betyr at leveren er alvorlig skadet ved at mye av leverens vanlige vev er erstattet med bindevev og dermed ikke klarer å gjøre de oppgavene i kroppen som den skal.

Mer enn halvparten av alle tilfeller skyldes langvarig og høyt inntak av alkohol, men det finnes også andre årsaker som for eksempel kronisk virus infeksjon og visse immunologiske sykdommer. Langvarig overvekt med ledsagende fettlever kan også i sjeldne tilfeller gi opphav til skrumplever.

Ifølge overlegen er det relatovt sjelden at personer under 50 år rammes av skrumplever.

Symptomer på at man har fått skrumplever kan være:

  • Gul i huden og i øynene
  • Forstyrret væskebalanse
  • Blødninger fra mage og tarm
  • Avmagret med tap av muskulatur
  • Generelt dårlig helse

– Dette er som regel åpenbare symptomer som gjør at folk føler eg syke og søker hjelp, forteller Haukeland.

– Hvordan vet man at man har skrumplever?

Disse symptomene kan gi mistanke, men diagnosen er ikke like opplagt i tidlige faser der tilstanden vanligvis ikke gir så mange symptomer. For å avklare om det foreligger skrumplever kan man analysere visse blodprøver, gjøre ultralyd eller CT-undersøkelse og noen ganger er det nødvendig å ta en vevsprøve (biopsi) av leveren, som kan vise om det er mye arrvev og endringer i vevsoppbyggingen av leveren, forklarer overlegen.

Det er også mulig å måle leverens stivhet ved hjelp av et spesielt ultralydaparat (Fibroscan). Resultatet av en slik undersøkelse kan gi en klar pekepinn på om det foreligger skrumplever eller ikke.

LES OGSÅ: Er et daglig alkoholinntak skadelig?

Så mye alkohol kan føre til skrumplever

For å få alkoholbetinget skrumplever av alkohol skal det drikkes relativt mye.

– De fleste som har alkoholbasert leverskade har drukketalkohol svarende til minst én flaske vin daglig i mange år, opplyser Haukeland.

Han understreker at det er individuelt hvorvidt man utvikler skrumplever, men tilleggsfaktoren av overvekt kan spille en viktig rolle. I tillegg er det godt dokumentert at menn tåler alkohol bedre enn kvinner. Kvinner har derfor høyere risiko for alkoholbasert leverskade enn menn ved det samme alkoholinntaket.

Ifølge tall fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) skal det være rundt 90 000 storkonsumenter i Norge.

En vanlig definisjon på storkonsument er en person som drikker mer enn 10 cl (80 gram) ren alkohol per dag i gjennomsnitt over hele året. Det vil altså si 36,5 liter ren alkohol per år

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Vishal Judge
Ledig nå
Britt Nakstad
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder:

Revisjon 05.04.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon: 1) Labhåndbok.no, 2) Furst: Analyse og klinikk, referanseområder 3) Indremedisinseren: Patologiske leverprøver