Utredning av leversykdom

Spørsmål

KONSENTRAT av pasientjournal siste 12 måneder:
26.4.07:
Min kone tatt blodprøve hos fastlege. ALAT mål til: 1346. Ingen spesielle symptomer. Før denne dato: lite og meget begrenset alkoholforbruk. Medisinbruk : glukosamin og zocor.
Etter denne dato: Intet alkoholforbruk Ingen medisinering. Slutt med grønn te, samt andre medisiner.
Deretter: regelmessige blodprøver hver måned, ALAT variert mellom 250 (juni 07) til 940 (april 2008).
1.5.07: Ultralydundersøkelse, lever galle etc. Alt O.K. , også sjekk av immun hepatitt.
1.6.07.14 dagers kur med antibiotika.
6.8. 07. Etter henvisning fra fastlege: Besøk hos spesialist dr. Blomgren. Antatt: Medikamentell
årsak. Vil normaliseres i løpet av 12 månder.
22.11.07:Leverbiopsi m/ultralyd. Medikamentell årsak. For øvrig alt O.K.
Sluttet med C vitamin, kosttilskudd/vitaminpille, alt som kunne tenkes å påvirke lever.
Senkning : 46. 20.1.08: 53. og 20.2.: 52.
17.3.08:Konsultasjon hos Dr. Blomgren.
Alatverdier: Usikker på årsak. Ønsker ny levebiopsi.
Senkning: Ingen kommentater.
1.4.08.:Symptomer senere tid: tretthet,økt søvnbehov. Ledd/muskelsmerter kommer og går.
Perioder med lett trykk under høyre ribben.
3.4.08.:Ultralydundersøkelse m/leverbiopsi. Avventer svar.

Konklusjon:
* Sterkt forhøye leververdier, i ca. 12 måneder uten noen diagnose er fastsatt ?
* Senkning, over 50, langt over normalt siste 4 måneder ?
* Fastlegen: Kan ikke mer. Oversendt til spesialist ved Haugesunds Sykehus.
* Spesialist: Usikker - vet ikke. Begynner på ny ørkenvandring.
* Dette kan ikke forsette slik.
Spørsmål:
1. Hva er RTG ?
2. Hva er levertall, og hvilke levertall kan sies å være normale for alderen?
3. Hvor kan vi henvende oss, for eventuellt å finne ekspertise, for diagnosering av problemet ?
4. Jeg er ingen lege, bare en bekymret ektemann , som synes sykdommen kan minne om immun hepatitt/akutt hepatitt. Dette vet jeg medisineres bl. a. med binyrebarkhormon. Hvilke bivirkninger
kan dette gi?

Hvilket råd vil dere gi oss, for hvordan vi nu skal gå frem ?

Relevante sykdommer/medisiner: Ledd- og muskelsmerter: Kne, nakke osv./artrose

Kvinne, 66 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei!

Takk for spørsmålene og for en nøktern oppsummering av hva som har skjedd det siste året med din kone. Jeg synes at det er flott at du engasjerer deg og stiller kritiske spørsmål. Det er også veldig forståelig hvis dere er slitne og føler avmakt overfor et helsevesen som sannsynligvis foreløpig ikke har klart å stille korrekt diagnose. I Norge så forventer at legene raskt finner ut hva som feiler oss og gir oss riktig behandling. Likevel er det nok mange som får et mer realistisk inntrykk av helsevesenet, når de selv eller noen i familien blir syke. I vikelighetens norske helsevesen nok sannheten ofte være en annen.

Jeg synes du har stilt noen gode og absolutt relevante spørsmål i brevet ditt. Jeg vil starte med det siste. Du lurer på om det kan være immun hepatitt (leverbetennelse), eller som det nå kalles autoimmun hepatitt. Det er et godt forslag til diagnose og vi tror at sykdommen er underdiagnostisert. Autoimmun hepatitt er en kronisk inflammatorisk leversykdom, som vi foreløpig ikke vet årsaken til, men diagnosen stilles etter å ha utelukket andre leverlidelser, noe jeg kommer tilbake til.
Det er imidlertid i hvert fall to forhold som taler i mot denne teorien om at dette kan være din kones diagnose. Det første er ganske åpenbart, nemlig at det 1. mai i fjor i følge opplysninger i ditt brev ble tatt blodprøver med henblikk på denne sykdommen. Hvis du er i tvil om slike prøver er tatt så skal jeg kort nevne hvilke prøver som må tas før diagnosen kan stilles, så kan du selv spørre hennes lege.

Autoimmun hepatitt består egentlig av to typer, så kalles type 1 og type 2. De er forskjellige på en del sentrale områder som for eksempel debutalder og utsikt til bedring. De er også ulike med henblikk hvordan de slår ut på ulike laboratorietester. Type 1 er vanligst i Vest- Europa, mens type 2 er mer utbredt i Nord- Amerika. Mens type 2 er en sykdom som slår ut hos barn og unge voksne, hvorav 95 % er kvinner, så kan type 1 slå ut i alle aldersgrupper. Type 2 har også en dårligere prognose.
Begge tilstandene er assosiert med andre autoimmune sykdommer, noe mer hyppig for type 2.
Ved type 1 så tar man en rekke prøver for å påvise antistoffer i blodet. Ved type 1 vil antinukleært antistoff (ANA) nesten alltid kunne bli påvist. Også antistoffer mot glatt muskel vil kunne være forhøyet. Er man i tvil så kan legen supplere med ytterligere noen antistofftester.
Disse antistoffene vil med stor sikkerhet kunne si at det dreier seg om autoimmun hepatitt type 1. Imidlertid er det, som nevnt flere ting som må undersøkes før man kan stille en sikker diagnose. I tillegg til at legen må utelukke en hel rekke leversykdommer som for eksempel virus hepatitter og noen arvelige leversykdommer, så stilles diagnosen ut fra et karakteristisk svar ved leverbiopsi. En leverbiopsi ville vise det som kalles Piecemal nekrose (vevsdød) eller interfase hepatitt.
Jeg forstår godt at du synes din kones tilstand ligner veldig på en type 1 autoimmun hepatitt. Bilirubin (gallefarvestoff) kan øke opp mot 4 ganger øvre grense. Den største økningen får imidlertid ASAT og ALAT.
Når det gjelder leddsmerter så er det også vanlig, men her er det som oftest de små ledd som angripes. Ofte vil pasienten oppleve slapphet, tretthet, dårlig matlyst, kvalme og magesmerter. Hvis leveren er sterkt angrepet kan de også oppleve hudkløe.

Det er imidlertid viktig å huske på at denne diagnosen stilles når en rekke andre diagnoser er utelukket. Jeg kan nevne noen av disse, hvorav virushepatitter sikkert er utelukket.

En annen sykdom er hemokromatose. Dette er en arvelig sykdom som dessverre også er underdiagnostisert. Den går i korthet ut på at tarmen tar opp for mye jern fra kosten. Dette fører til at jern og hemosiderin lagres i flere av kroppens organer, hvorav leveren er ett. Der kan det gi store skader, i ytterste konsekvens skrumplever. Det fører også til opphopning og skader i hjerne, ledd, bukspyttkjertel, hjerte, og kjønnsorganer. Vi antar at vel 20 000 mennesker i Norge har mulighet til å utvikle sykdommen i løpet av livet. Så mange som mellom 5- 600 000 er bærere av genet som koder for sykdommen. Med andre ord så er det en av våre vanligste arvelige sykdommer.
Wilson sykdom er også en arvelig sykdom som kan føre til skrumplever og død. Her er det en unormal opphopning av kobber i kroppens organer som gir de alvorlige symptomene. Her stilles imidlertid diagnosen som oftest innen man er tretti år.

Til slutt vil jeg nevne en annen arvelig sykdom som kan vise seg i høy alder og det er Alfa-1- antitrypsinmangel. Denne sykdommen er ofte forbundet med KOLS og emfysem, i tillegg til at den kan gi skrumplever. Dette skyldes økt innvekst av bindevev i lunder og lever som en følge av enzymmangelen.

Du lurer også på hvilke bivirkninger kortisonbehandling kan gi. Det vanligste medikamentet her er det som kalles Prednisolon. Dette kombineres med et annet medikament som heter Azatioprin. Det er viktig at dosen med kortison holdes så lavt som mulig, da kortisonbehandling kan ha en rekke alvorlige bivirkninger. Dette er imidlertid avhengig av hvor lenge behandlingen pågår og hvor høye doser som brukes. De hyppigste er forårsaket av at kortisonbehandlingen hemmer kroppens egen hormonproduksjon.
Dette kan gi et Cushinglignende symptombilde og en rekke andre negaive effekter på huden ved at den blir svært tynn og at den gror dårlig. I tillegg er benskjørhet vanlig ved langvarig behandling med høye doser. Høyt blodtrykk kan også nevnes. Til sist kan nevnes at kortison gi en psykiske bivirkninger.
Du spør også om hva RTG er. Det er en forkortelse for røntgen.

Levertall brukes i vanlig praktisk medisin om verdiene som vi måler ved undersøkelsene ALAT, GammaGT, ASAT og til en viss grad ALP.
Dette er stoffer som finnes i alle kroppens celler, men de er spesielt godt representert i levercellene. Når leverceller dør, så kan disse stoffene måles ved at de kommer ut i blodbanen.
Det finnes ingen aldersbestemte grenser for disse verdiene, i hvert fall ikke for ALAT. Her er øvre grense for kvinner angitt til mindre enn 45 U/L og for menn mindre enn 70.
Jeg forstår at dere er i villrede om hvor dere skal henvende dere for å få hjelp. Imidlertid så har det tradisjonelt vært et meget godt og internasjonalt meget høyt nivå på leverforskningen i Norge, spesielt gjelder dette de store sykehusene. Her vil jeg kun nevne Aker og Ullevål sykehus i Oslo og selvfølgelig Rikshospitalet, fordi det er disse stedende jeg har kjennskap til.
Jeg tror imidlertid din kone er i gode hender når hun nå endelig er henvist til Haugesund sykehus.
Jeg tror imidlertid at dere bør undersøke om en del mulige leversykdommer,som jeg har nevnt noen av her, virkelig er sjekket via blodprøver etc som mulig syndebukker.

Jeg håper dette har vært til hjelp og at din kone snart får stilt en riktig diagnose.

Lykke til videre.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår tannlege, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 259,-

Haster det? Snakk med en lege via video .

Legetime via video
Vishal Judge
Ledig nå
Videokonsultasjon koster 350,-