Slik lever du med IBS

Mange føler at de er alene om å ha irritabel tarm-syndrom (IBS), men det er mange som er i samme situasjon, og du kan trøste deg med at det høyst sannsynlig blir bedre med tiden.

Irritabel tarm: IBS er den vanligste årsaken til mageplager. Foto: NTB Scanpix
Irritabel tarm: IBS er den vanligste årsaken til mageplager. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Irritabel tarm-syndrom kjennetegnes ved blant annet magesmerter, luftplager, kvalme, forstoppelse og diaré. Det er faktisk den vanligste årsaken til mageplager. Grunnen til at noen får det er ukjent, men det er ingen tvil om at det kan være svært plagsomt for de det gjelder, og noen får redusert livskvalitet.

Lommelegen har tidligere skrevet om tilstanden - dette er symptomene på irritabel tarm-syndrom (IBS)

Trolig er det så mange som én av ti nordmenn som har IBS. Allikevel er det problematisk for mange å snakke om.

– Irritabel tarm påvirker livet ganske mye, og mange tror de er alene om det. Det er viktig å vite at dette er en folkesykdom, og ofte er en enkel utredning nok til å utelukke annen og mer alvorlig sykdom, har Jan G Hatlebekk, overlege ved Haukeland universitetssykehus, tidligere fortalt til Lommelegen.

LES OGSÅ: Laktoseintoleranse

Reduser stress ved IBS

Hatlebekk er også i styringsgruppen for nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM), som ble opprettet i 2014.

– Det er lurt å ta vare på en god døgnrytme og måltidsrytme, samt ta den tid som trengs, særlig om morgenen, for å begrense stressnivået i hverdagen. Mange må akseptere at redusert jobb, eller å ta seg bedre tid for å klare utdanning, er nødvendig.

– Alle skal vite at flertallet blir bedre med tiden.

Overlege ved Haukeland universitetssykehus: Jan Hatlebekk Foto: Privat
Overlege ved Haukeland universitetssykehus: Jan Hatlebekk Foto: Privat Vis mer

FODMAP-dietten

FODMAP-redusert kost er noe av det viktigste som har skjedd i behandlingen av IBS-pasienter, spesielt de som er mye plaget med diaré og tarmluft. FODMAP er en fellesbetegnelse for tungt fordøyelige karbohydrater, som bør unngås av IBS-pasienter.

– At flertallet blir bedre av å redusere tungt fordøyelige karbohydrater betyr ikke at disse trenger å tas helt bort – til forskjell fra allergier mot mat og intoleranse for gluten og cøliaki. Reduksjon til under et visst nivå er nok, og en sprekk er ufarlig, bare litt ubehagelig, sier Hatlebakk.

FODMAP-redusert kost er ikke lett å følge, da innholdet av FODMAPs i mange matslag er usikkert.

– Hvis du unngår alle kunstige søtningsstoffer, har kontroll på frukt og grønnsaker ved å bytte usikre mot sikre sorter, samt finner eller lager et brød med lite FODMAP, slik som hjemmelaget havrebrød, er du på god vei for å redusere FODMAPs tilstrekkelig, sier Hatlebakk.

NKFM har en todagers IBS-skole hver måned. Flere andre sykehus har også startet dagkurs. For å søke på kursene trenger man henvisning fra fastlegen.

Kan føles ensomt å ha IBS

– Å ha IBS kan være ensomt. Det er tabubelagt, og mange tror at de er de eneste som sliter med akkurat dette, sier Arne Schatten, generalsekretær i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer.

For mange kan det å snakke med andre i samme situasjon hjelpe. LMF har en egen ressursgruppe for IBS-pasienter, hvor det planlegges både seminarer, kurs og lavterskeltilbud for medlemmene.

Det er viktig at man får utelukket andre sykdommer og allergier – IBS er en såkalt utelukkelsesdiagnose. Har man gjort det, kan det være lurt å teste FODMAP-dietten.

Gneralsekretær i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer: Arne Schatten Foto: Privat
Gneralsekretær i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer: Arne Schatten Foto: Privat Vis mer

– Forskning har vist at så mange som 70 prosent av IBS-pasientene kan få en symptomlette av å følge dietten, sier Schatten.

FODMAP er en eliminasjonsdiett

Hvor slavisk man er nødt til å følge FODMAP-dietten er veldig individuelt, det kommer an på hvor sterke symptomer man har.

– Det er en eliminasjonsdiett. Skal man finne ut om den virkelig har effekt, er det lurt å eliminere vekk mest mulig matvarer som er høye på FODMAP, for så å gjeninnføre litt og litt. Da vil man etter hvert finne sitt eget, individuelle kosthold, sier Schatten.

Noen må kutte ut mange matvarer, mens andre kan ha god effekt ved bare å kutte ut noen.

– Mangler man energi og motivasjon til å gå gjennom full eliminasjon, er det selvfølgelig bedre å kutte ut «verstingene». Mange vil få en effekt av dette.

Dette bør du tenke på før du starter FODMAP-dietten

Det som kan være vanskelig, er å starte opp og følge FODMAP-dietten, da det er få kliniske ernæringsfysiologer som jobber med dette. Det er også mange fastleger som kan for lite om hva slags kosthold IBS-pasienter bør ha.

– Skal du teste ut lavFODMAP-dietten på egenhånd, er det lurt å lese seg opp på forhånd, hvis ikke kan det føre til en mye lengre eliminasjonsperiode enn man strengt tatt trenger, og det kan være frustrerende, sier Schatten.

LMF holder seminar for IBS-pasienter en gang årlig, og filmer derfra legges ut på hjemmesiden deres.

Det står mye nyttig informasjon på Helse Bergen sin side, hvor du finner både brosjyrer om dietten, og detaljert matvareoversikt.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer