Mageknip og luftsmerter

Hvorfor får vi mageknip, eller mye luft i magen og hva kan vi gjøre med luftsmerter?

AU!: Knipsmerter kommer oftest når et muskulært hulorgan i buken trekker seg kraftig sammen. Foto: NTB Scanpix
AU!: Knipsmerter kommer oftest når et muskulært hulorgan i buken trekker seg kraftig sammen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

20 prosent sliter tidvis med smerter i magen, dette til tross for at man ikke er diagnostisert med en kronisk magesykdom. Opplever du smerter i magen som kommer takvis - med lindring mellom takene - kalles dette knipsmerter, eller luftsmerter.

- Knipsmerter kommer oftest når et muskulært hulorgan i buken trekker seg kraftig sammen, for eksempel tarm, galleveier og/eller urinveier, sier gastroenterolog Peder Sandvold Olsen ved Volvat medisinske senter.

Han forteller at magesmerter kan ha flere ulike forklaringer.

Irritabel tarm kan gi mageknip

Mer sykdomsrelaterte årsaker inkluderer matforgiftning, enkelte kroniske tarmsykdommer, tarmslyng eller tarmkreft.

Hvor i magen du har vondt kan si noe om hva som feiler deg. Video: Lommelegen.no Vis mer

- Gallesten kan iblant gi takvise smerter, men ofte i øvre del av buken.

I følge Sandvold Olsen er mennesker med IBS -irritabel tarm mer plaget med knipsmerter enn andre.

- Disse er ofte mer følsomme for sammentrekning av tarmen, og har ofte en motorikk i tarmen som er annerledes enn hos de som ikke har irritabel tarm.

EKSPERT: Gastroenterolog Peder Sandvold Olsen ved Volvat medisinske senter.  Foto:  Volvat medisinske senter
EKSPERT: Gastroenterolog Peder Sandvold Olsen ved Volvat medisinske senter. Foto: Volvat medisinske senter Vis mer

I følge Boots apotek finnes det normalt 1,5 liter luft i magesekken og tarmene.

- Dette er delvis luft som vi svelger, og delvis luft som produseres under fordøyelsesprosessen i tarmene. Når luftmengden øker utover det som er normalt, blander luften seg med tarminnholdet og danner skum som gir mageknip og oppblåsthet, skriver apotekkjeden på sine hjemmesider.

LES OGSÅ: Magesmerter hos barn

FORDØYELSESYSTEMET: Når tarm, galleveier og/eller urinveier trekker seg sammen kan det gi knipsmerter. Foto: NTB Scanpix/Microstock
FORDØYELSESYSTEMET: Når tarm, galleveier og/eller urinveier trekker seg sammen kan det gi knipsmerter. Foto: NTB Scanpix/Microstock Vis mer

- Gå på do!

- Hva kan du gjøre selv for å redusere smertene?
- For mange vil det hjelpe å få gått på do. Valg av mat som ikke gir så mye luft i tamene vil også avhjelpe hos mange, sier Sandvold Olsen.

Gastroenterologen ber oss være oppmerksom på at knipsmerter i blant kan være uttrykk for underliggende sykdom.
- Dersom tarmens passasje er blokkert (tarmslyng) er dette en alvorlig akuttsituasjon

I de fleste tilfeller går imidlertid knipsmertene over av seg selv.

LES OGSÅ: LavFODMAP - dietten for deg med irritabel tarm

MAGEVONDT: Har du spist bønner, kål eller erter? Da kan du lett få knipsmerter.  Foto: NTB Scanpix
MAGEVONDT: Har du spist bønner, kål eller erter? Da kan du lett få knipsmerter. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Oppsøk lege om ikke luftsmertene går over

- Dersom luftsmertene varer utover noen dager, kan det være fornuftig med vurdering hos lege. Man bør i så måte skjele til mageknipets omfang og styrke, sier Sandvold Olsen.

I et legesvar på til en 22 år gammel kvinne som var plaget av mageknip, skrev Brynjulf Barexstein, sjefsvarlege på Lommelegen:

- Dersom du føler deg syk i tillegg, evt har feber, stadig sterkere smerter, evt kaster opp, så skal du ihvertfall oppsøke lege.

Hvis det er jevnt avtagende, dvs noe mindre ille idag enn i går, og du forøvrig har normal avføring og vannlating og ikke føler deg syk generelt, så kan du godt se det an noe videre.

De fleste tilfeller av magesmerter skyldes jo ikke alvorlig sykdom, og derfor kan man oftest se slikt an, spesielt hvis man tar hensyn til de tingene jeg har beskrevet ovenfor.”

LES OGSÅ:

Har du spørsmål om smerter i magen? Ta kontakt med vår sjefsvarlege Brynjulf Barexstein.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer