LavFODMAP

Har du IBS kan lavFODMAP-dietten redusere symptomene.

LAVFODMAP-DIETTEN: Selv om dietten har en del begrensninger, kan man også spise sunt og næringsrikt når man følger lavFODMAP. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
LAVFODMAP-DIETTEN: Selv om dietten har en del begrensninger, kan man også spise sunt og næringsrikt når man følger lavFODMAP. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Forskningsbasert diett

Det finnes uendelig mange dietter som lover å hjelpe mot mageplager. LavFODMAP-dietten skiller seg ut ved at den er utviklet av forskere og effekten er dokumentert i mange vitenskapelige studier. Dietten ble utviklet ved Monash University i Australia for drøyt ti år siden. Siden har de brukt mye tid på å studere effekten i ulike grupper.

Jevnt over viser forskning at omtrent 70 % med irritabel tarmsyndrom (IBS) får mindre symptomer når de prøver lavFODMAP-diett (1). Det er et veldig høyt tall, siden det tidligere ikke fantes noen behandling for disse plagene, som heller ikke har kjent årsak. Tidligere var rådene kun basert på erfaring, som resulterte i mange ulike råd og diverse veldig restriktive dietter.

LES MER: Dette er irritabel tarm syndrom

Hva er FODMAP?

FODMAP er et akronym som står for, på engelsk: Fermentable Oligosaccharides, Disaccharides, Monosaccharides And Polyols. På norsk, fermenterbare oligo-, di- monosakkarider og polyoler. Altså, ulike typer karbohydrater som er fermenterbare i tarmen. Fermentering er en prosess der bakterier eller andre mikroorganismer bryter ned karbohydrater og danner ulike metabolitter og gass. FODMAP bidrar også til at væske suges ut i tarmen som kan gi diaré. Dette skjer hos alle, også personer uten IBS, men oppleves ulikt og gir derfor ikke ubehag hos alle. For personer med IBS gir det symptomer som oppblåsthet, smerte, tarmgass og endret avføringsmønster (2).

FODMAP er et akronym for de stoffene som gir mageplager. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
FODMAP er et akronym for de stoffene som gir mageplager. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

FODMAP finnes i ulik mengde i forskjellige matvarer, som grønnsaker, frukt, korn, nøtter, melk og belgvekster. De er naturlig forekommende karbohydrater som ikke er problematiske for personer uten IBS. FODMAP-stoffene er mange, men de viktigste er fruktooligosakkarider (FOS) som inulin, galaktooligosakkarider (GOS), laktose, fruktose, sorbitol og mannitol. Disse karbohydratene er også såkalt prebiotika, altså god næring til bakteriene i tykktarmen. Det er derfor ikke anbefalt å begrense inntaket av FODMAP med mindre du har ubehag.

Gjennomføring av dietten

LavFODMAP-dietten er en eliminasjonsdiett. Den gjennomføres ved å utelukke alle matvarer med mye FODMAP fra kostholdet i en periode på 3-6 uker. Dette bør gjennomføres under veiledning av kyndig helsepersonell, så be fastlegen din om å henvise deg til et tilbud på sykehuset i nærområdet. Mange sykehus har såkalt IBS-skole og noen har individuell oppfølging av personer med IBS. Du kan også finne norske kliniske ernæringsfysiologer sertifisert i dietten på denne siden. Nyttige hjelpemidler i eliminasjonen er Monash sin app og kokebøker med lavFODMAP-oppskrifter.

Om symptomene har bedret seg under eliminasjonen er det viktig at du reintroduserer matvarer i kostholdet igjen. Det er nemlig vanlig å tåle enkelte matvarer og typer FODMAP bedre enn andre. Monash anbefaler at du gjeninnfører en type FODMAP om gangen. Spis en gradvis større mengde over tre dager for å se hvor stor mengde du tåler. Dette kan du få hjelp til i FODMAP-appen eller av en klinisk ernæringsfysiolog.

LES MER: Laktoseintoleranse

Det er viktig å reintrodusere for å unngå at kostholdet ditt blir unødvendig begrenset. Som nevnt er også FODMAP-karbohydratene prebiotika som er bra for oss, så det er ikke å anbefale å kutte dem ut uten behov. Dermed er ikke lavFODMAP-dietten så streng i lengden som det kanskje virker som ved første øyekast. Etter at en og en type FODMAP er reintrodusert må du også fortsette å utforske hvilke matvarer du tåler bedre enn andre og hvilke mengder du kan spise forskjellige matvarer og matretter.

image: Fermentert mat - har det noe å si for helsa?

Fermentert mat - har det noe å si for helsa?

Om det ikke fungerer

Det er bra at hele 70% blir bedre på lavFODMAP, men det betyr også at 30 % ikke blir det. Dette kan ha mange årsaker og er ikke helt kartlagt enda. Men enkelte reagerer rett og slett ikke på FODMAP, og har fortsatt plager på diett. Andre har kanskje ikke fulgt dietten godt nok til å få effekt, eller så har man faktisk en annen sykdom som gir lignende symptomer men som ikke er påvist enda. Derfor er det viktig å ikke starte dietten på egenhånd før man har fortalt om symptomene sine til fastlegen og eventuelt tatt videre undersøkelser.

Det er ikke bare hva vi spiser som påvirker hvordan fordøyelsen vår fungerer, hvordan vi spiser og drikker har også betydning. Måltidsrytme og en god sammensetning av måltidene, gjerne etter tallerkenmodellen, er viktig ved IBS. En rekke matvarer som koffein, alkohol, tyggegummi og kullsyreholdig drikke kan gi ubehag i en sensitiv tarm. Fiberinntak er også en viktig faktor, særlig hvis tarmpassasjen går tregt. Andre må kanskje bruke mindre fiberrike matvarer som gjør at tarmpassasjen tar lenger tid.

LES MER: Kosthold ved IBS

FODMAP og gluten

Mange personer med IBS har opplevd å få mindre mageplager på glutenfri diett. Ny forskning viser derimot at dette ikke skyldes gluten, men en type FODMAP, fruktaner, som finnes i hvete, rug og bygg. Blindede forsøk på personer som selv mener de reagerer på gluten viser at det er fruktaner som gir symptomer, ikke gluten (4). Det er ikke rart at mange har trodd dette, siden det er gluten man kjenner til at er skadelig for personer med cøliaki.

Dessverre må mange med IBS spise mindre kornprodukter. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
Dessverre må mange med IBS spise mindre kornprodukter. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Den gode nyheten er at personer med IBS ikke trenger å leve på en streng glutenfri diett, men at store mengder kornprodukter kan gi symptomer og små mengder ofte går fint. Det kan også være nødvendig å velge glutenfrie produkter for personer som reagerer på fruktaner, siden fruktanene finnes i mange av de samme kornslagene som gluten, men ikke nødvendig å være like streng med hygiene eller små mengder gluten som ved cøliaki.

LES OGSÅ: Gluten eller glutenfritt?

Kan lavFODMAP være skadelig?

LavFODMAP-dietten er en krevende diett der mange vanlige matvarer utelukkes, spesielt i den første eliminasjonsfasen. Dietten bør derfor gjennomføres med forsiktighet av personer med lav vekt, en historie med spiseforstyrrelser, barn og gravide. Er du i en av disse gruppene bør du oppsøke kyndig veiledning om du ønsker å prøve dietten.

Den viktigste bivirkningen man har sett av dietten er en reduksjon i de gode tarmbakteriene (5). Det er en logisk konsekvens av å begrense mengden prebiotiske matvarer som er bra for tarmbakteriene, som grove kornprodukter, grønnsaker som løk og kål og fiberrike frukter. Det er et paradoks at en diett som gir mindre mageplager, også gir mindre gode tarmbakterier. Derfor er det ekstra viktig å reintrodusere så mange matvarer man kan, og fortsette å prøve seg frem for å se om man tåler små mengder høyFODMAP-matvarer som kan motvirke denne effekten.

Kilder:

1. Staudacher HM, Whelan K, The low FODMAP diet: recent advances in understanding its mechanisms and efficacy in IBS, Gut, 2017 2. What are FODMAPs? Monashfodmap.com 3. Utdrag fra Monash University FODMAP Diet App 4. Skodje G Y et al, Fructan, Rather Than Gluten, Induces Symptoms in Patients With Self-Reported Non-Celiac Gluten Sensitivity, Gastroenterology, 2017 5. Staudacher HM et al, Fermentable carbohydrate restriction reduces luminal bifidobacteria and gastrointestinal symptoms in patients with irritable bowel syndrome, Journal of Nutrition, 2012