Hva er IBS?
Irritabel tarm syndrom (IBS) gir plager som magesmerter, forstoppelse eller diaré. Personer med irritabel tarmsyndrom har plager knyttet til fordøyelsen, selv om alle undersøkelser og prøver viser at kroppen er frisk.
Andre navn på IBS
IBS kalles ofte også irritabel tykktarm eller colon irritabile (1). Irritable bowel syndrome, spastisk kolon eller mukøs kolitt er andre navn som brukes.
IBS må ikke forveksles med IBD (Inflammatory Bowel Disease) som er en samlebetegnelse på ulike betennelsessykdommer i tarmen.
Cøliaki eller IBS? Dette er forskjellen
Hva skjer i kroppen ved IBS?
Det er ennå ikke helt kjent hvorfor noen utvikler IBS. Det forskes mye på hva som kan være årsaken og man har derfor noen teorier. Undersøkelser av tarmen til personer med IBS har vist at mange har en dysmotilitetstilstand, det vil si at muskulaturen i tarmen ikke virker som den skal. Det er også vist at personer med IBS har en mer følsom tarm, som innebærer at man opplever mer smerte ved for eksempel oppblåsthet enn andre.
Det er også diskusjon rundt hvorvidt IBS er en sykdom eller en tilstand, siden man ikke har helt avklart mekanismen bak hva som skjer i en tarm med IBS.
LES OGSÅ: Hva er normal avføring; hyppighet, mengde, farge og konsistens?
Årsak
Enkelte får IBS etter at de har hatt en matforgiftning, typisk på ferie i sydlige strøk. I disse tilfellene kjenner man årsaken til at IBS oppstår, men for majoriteten av pasientene er årsaken ukjent. Det forskes også på om tilstanden kan skyldes arvelige faktorer. Det er også kjent at tarmfunksjon er sterkt forbundet med hjernen og psyken vår og dette er også et tema det forskes på.
Hva betyr fargen på avføring?
Arvelighet
Man antar at IBS har en viss arvelighet. Tilstanden er også vanligere hos kvinner enn menn. (2)
Utbredelse
Irritabel tarm syndrom (IBS) er den vanligste tarmsykdommen i Norge. Det er anslått at ca 10% av befolkningen i nord-Europa har IBS. (2, 3) Dermed er det flere hundretusen voksne nordmenn som har tilstanden.
Symptomer
Symptomene på IBS er ofte:
- Magesmerter,
- Løs avføring
- Hyppig avføring
- Vekslende avføringsmønster
- Hyppige toalettbesøk
- Oppblåst mage (ofte gradvis forverring i løpet av dagen) og plagsom promping (flatulens).
- Forstoppelse er også et vanlig symptom.
Kan det være noe annet?
Kan det være noe annet? Siden symptomene på IBS kan være diffuse, kan de lett forveksles med andre tarmsykdommer.
- Cøliaki
- Crohns sykdom
- Ulcerøs kolitt
- Mikroskopisk kolitt
- Endometriose
- Matallergi
- Laktoseintoleranse
Disse tilstandene kan ha lignende symptomer som IBS. Hos personer over 50 år er tarmkreft (kolorektalkreft) også en differensiaaldiagnose. (4)
Oppsøke lege
Når du opplever store endringer i tarmfunksjon bør du alltid oppsøke lege. Det er spesielt viktig at lege undersøker om du har cøliaki før du eventuelt utelater gluten fra kostholdet ditt. Om du har cøliaki kan undersøkes med en blodprøve.
OBS! Har du symptomer som blodig avføring, plager om natten, svært vanntynn hyppig avføring, feber, nyoppståtte plager etter 50 års alder, ufrivillig vekttap eller en familiehistorie med tarmsykdom er det ekstra viktig å oppsøke lege. (4)
Diagnose
Siden vi ikke vet hva som er årsaken til IBS, så finnes det heller ikke en god test man kan ta for å diagnostisere sykdommen. Basert på pasientens symptomer vil legen derfor vurdere om det er nødvendig med undersøkelser av tarmen eller andre organer for å utelukke andre sykdommer. Selve diagnosen IBS settes eventuelt deretter basert på diagnosekriteriene Roma III/IV.
Kosthold ved IBS
Behandling
Personer med IBS opplever ofte at mageplagene har sammenheng med hva og hvordan de spiser. NICE Guidelines (5) anbefaler at det først gis generelle råd for en velfungerende tarm. Blant annet reduksjon av:
- Koffein
- Kullsyreholdig drikke som brus
- Alkoholholdig drikke
- Frukt (maks 3 porsjoner daglig)
- Matvarer rike på uløselig fiber og resistent stivelse. Fiberinntaket bør vurderes av helsepersonell med tanke på mengde og kilder. Personer med forstoppelse kan for eksempel ha nytte av tilskudd av løselig fiber som isphagula, fiberhusk eller linfrø.
LavFODMAP hjelper ved IBS
Hvis disse tiltakene ikke gir god nok symptomlindring er lavFODMAP-diett neste steg. LavFODMAP-dietten er en eliminasjonsdiett som går ut på å fjerne matvarer med høyt innhold av Fermenterbare Oligo-, Di-, Monosakkarider og Polyoler fra kosten. Dette gjøres over en periode på 2-8 uker. Deretter vurderes effekten og ved god effekt begynner man å reintrodusere ulike matvarer for å vurdere toleransen for disse. LavFODMAP-diett bør gjennomføres under veiledning av helsepersonell med god kjennskap til denne for å unngå unødvendige restriksjoner i kostholdet.
Livsstilstiltak kan også ha effekt på plagene. Stressmestring, fysisk aktivitet eller kognitiv adferdsterapi kan være nyttig(6). Det finnes også ulike legemidler som kan ha effekt.
LES MER: Slik lever du med IBS
Prognose
Hvordan vil det gå med de som har en IBS-diagnose?
IBS oppstår ofte sent i tenårene eller tidlig i 20-årene. Forløpet varierer. Det er noe lavere forekomst (prevalens) av IBS hos eldre (2).
Kilder:
1. Store Medisinske Leksikon, irritabel tarm syndrom 2. Global Prevalence of and Risk Factors for Irritable Bowel Syndrome: A Meta-analysis 3. Global prevalence of and risk factors for irritable bowel syndrome: a meta-analysis. 4. Helse Bergen, hvordan stilles diagnosen Irritabel tarm syndrom (IBS) 5. Nice.org.uk Irritable bowel syndrome in adults: diagnosis and management
