Gastritt (magekatarr)

Gastritt betyr betennelse i mageslimhinen. Gastritt kan enten være kortvarig, akutt eller kronisk.

AKUTT ELLER KRONISK GASTRITT? Smerter i øvre del av magen er det vanligste symptomet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
AKUTT ELLER KRONISK GASTRITT? Smerter i øvre del av magen er det vanligste symptomet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er gastritt?

Gastritt betyr betennelse i mageslimhinnen, og kalles også magekatarr. Gastritt oppstår ofte etter infeksjoner, eller kan ha autoimmune årsaker, men det kan også skyldes medikamenter eller overfølsomhetsreaksjoner. (1)

Gastroenteritt er en lignende tilstand, men inkluderer også symptomer lenger ned fra tarmkanalen i tillegg til fra mage, en akutt betennelsestilstand i fordøyelseskanalen.

Akutt eller kronisk

Noen mennesker har gastritt som kommer plutselig og varer bare for en kort tid. Legene kaller dette "akutt" gastritt. Andre mennesker har gastritt som varer i måneder eller år. Legene kaller dette "kronisk" gastritt.

Hva er de vanligste årsakene til magesmerter? Hvor i magen du har vondt kan si noe om hva som feiler deg. Video: Lommelegen.no Vis mer

Vanlige årsaker til gastritt

BETENNELSE: Det er slimhinnen i magesekken som er betent ved gastritt. Det er flere mulige årsaker til dette. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BETENNELSE: Det er slimhinnen i magesekken som er betent ved gastritt. Det er flere mulige årsaker til dette. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Er det smittsomt?

Selve betennelsen i mageslimhinnen er ikke en smittsom tilstand. Men hvis den underliggende årsaken er en mageinfeksjon - for eksempel norovirus - så kan dette smitte så lenge viruset er aktivt i kroppen din. God håndhygiene er viktig for å unngå smitte.

Symptomer på gastritt

Kontakt lege hvis...

Ring lege dersom du har magesmerter som blir verre eller ikke går bort, eller du kaster opp blod eller har svart avføring. Kontakt også lege hvis du går ned i vekt uten åpenbar årsak.

LES OGSÅ: Magesår

Diagnose

Legene kan gjennomføre flere undersøkelser.

  • Gastroskopi - Under denne prosedyren, setter legen en tynn slange med et kamera på enden i munnen og ned i magen (figur 2). Han eller hun vil se på innsiden av magen. Under prosedyren, kan han eller hun også gjøre en test kalt en biopsi. For en biopsi, tar legen en liten prøve av mageslimhinnen. En annen lege ser på prøven under et mikroskop.
  • Tester for å sjekke for Helicobacter pylori infeksjon. Disse kan omfatte: blodprøver, pusteprøve, eventuelt avføringsprøve.
  • Røntgen med kontrast.
  • Blodprøver for å sjekke blodprosent (anemi). (2)

LES OGSÅ: Reflukssykdom - sure oppstøt

Behandling av gastritt

Når sykdommen oppstår akutt, varer den som regel kort tid og går som regel over av seg selv, men kortvarig medisinsk behandling kan være nødvendig. (5)

Behandlingen avhenger av hva som forårsaker din gastritt. For eksempel, hvis NSAIDs forårsaker din gastritt, vil legen anbefale at du ikke ta disse medisinene. Hvis alkohol forårsaker din gastritt, blir du anbefalt å slutte å drikke alkohol.

En Helicobacter pylori-infeksjon kan behandles med medisiner. Les mer om behandling ved Helicobacter pylori-infeksjon.

Man kan også behandle gastritt med legemidler som reduserer magesyre. (2)

Kilder:

1) BMJ, 2) Uptodate, 3) Uptodate, 4) SML, 5) Felleskatalogen

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer