Har du melkeproteinallergi eller er det en laktoseintoleranse?
Har du melkeproteinallergi eller er det en laktoseintoleranse?Vis mer

Forskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse

Er allergien egentlig bare en intoleranse?

Hele 12 til 30 prosent av alle voksne mener at de reagerer på matvarer, men bare 1,2 til 4 prosent av alle voksne og 6-7 prosent av alle barn en bekreftet matallergi, ifølge Mattilsynet.no.

Mellom 2 og 5 prosent av europeiske barn er diagnostisert med kumelkallergi, men melkeallergi kan også være en midlertidig tilstand hos barn. Innen 4-5 årsalderen er de fleste kvitt sin melkeallergi.

I Norge har 2-4 prosent av befolkningen laktoseintoleranse hvor man primært reagerer på melkesukkeret, altså laktosen ifølge Tine.no

Dette er melkeproteinallergi

Allergi mot melkeproteiner og laktoseintoleranse er to forskjellige ting, og det er viktig å skille mellom dem.

Melkeproteinallergi handler om en reaksjon mot proteinene i melken, og man må utelukke all slags mat som inneholder melkeprodukter, ifølge Livsmedelsverket.se. Dette kan være melk, yoghurt, ost, fløte, margarin og smør.

LES OGSÅ: Cøliaki

Symptomer på melkeallergi:

  • oppkast
  • magesmerter
  • diaré
  • hudreaksjoner
  • astma kan også oppstå

​I svært sjeldne tilfeller kan et livstruende anafylaktisk sjokk oppstå.

Det finnes to hovedgrupper av allergireaksjoner mot melk, noe som kan gjøre det vanskelig å stille riktig diagnose.

  • akutt
  • senreagerende

​LES OGSÅ: Matallergi og matvareintoleranser hos barn

Alternative melkeerstatninger

​Hvis du har melkeproteinallergi, må du ha et kosthold helt uten meieriprodukter, supplert med eventuelle erstatningsprodukter. Det finnes erstatninger for meieriprodukter som er basert på soya, ris, havre eller kokos. Disse erstatningsproduktene kan brukes som både drikke og i matlagingen for barn over tre år og voksne personer.

Utfordringen blir å få dekket behovet for alle næringsstoffene du går glipp av, når du kutter ut melken. Kalsiumtilskudd er nødvendig for å dekke kalsiumbehovet, ifølge Matportalen.

I tillegg kan ofte en del hel- og halvfabrikata inneholde melk, så du må være flink til å lese godt på innholdsfortegnelsen.

Matvarer som inneholder melkeprotein: Oppblandede varer av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskekaker), bakverk, kakemiks, brød, kjeks, potetmos, saus, supper og dressinger med mere.

Melk er tillatt å deklarere som: Kasein, kaseinat, myse, créme fraiche, fløte, fløteis, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt og yoghurtpulver (Kilde: Naaf)

LES OGSÅ: LavFODMAP - dietten for deg med irritabel tarm

​Dette er laktoseintoleranse

​Ved laktoseintoleranse reagerer man på melkesukkeret, altså laktosen. Da har man problemer med å fordøye laktosen i melken, og bør begrense inntaket av meieriprodukter.

Dette er en vanlig årsak til at større barn og voksne ikke tåler melk, ifølge helsedirektoratet. ​

​Symptomer på laktoseintoleranse:

  • Oppblåsthet
  • Luftplager
  • Kvalme
  • Diaré

LES OGSÅ: Dette mener norske forskere om lavFODMAP

Kan spise gulost, yoghurt og fløte

Mange som sliter med laktoseintoleranse opplever likevel at de tåler både yoghurt, ost og fløte. Vellagrede hvite oster og enzymbehandlet kumelk kan også brukes i kosten.

Gulost inneholder faktisk nesten ikke laktose, og kan derfor brukes som normalt. Brunost har derimot et høyt innhold av laktose.

Matvarer som inneholder mindre enn 3 gram laktose per 100 gram, kan brukes i en laktoseredusert kost. Hvis du har behov for en slik kost, bør du kun benytte deg av matvarer med mindre enn 0,5 gram laktose per 100 gram.

Det har også kommet en del laktosereduserte og laktosefrie produkter på markedet de siste årene.

Melkeallergi eller laktoseintoleranse?