Forskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse

Er allergien egentlig bare en intoleranse?

Har du melkeproteinallergi eller er det en laktoseintoleranse? Foto: Samfoto/NTB Scanpix
Har du melkeproteinallergi eller er det en laktoseintoleranse? Foto: Samfoto/NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Intoleranse mer vanlig enn allergi

Hele 12 til 30 prosent av alle voksne mener at de reagerer på matvarer, men bare 1,2 til 4 prosent av alle voksne og 6-7 prosent av alle barn en bekreftet matallergi, ifølge Mattilsynet.no.

Mellom 2 og 5 prosent av europeiske barn er diagnostisert med kumelkallergi, men melkeallergi kan også være en midlertidig tilstand hos barn. Innen 4-5 årsalderen er de fleste kvitt sin melkeallergi.

I Norge har 2-4 prosent av befolkningen laktoseintoleranse hvor man primært reagerer på melkesukkeret, altså laktosen ifølge Tine.no

Dette er melkeproteinallergi

Allergi mot melkeproteiner og laktoseintoleranse er to forskjellige ting, og det er viktig å skille mellom dem.

Melkeproteinallergi handler om en reaksjon mot proteinene i melken, og man må utelukke all slags mat som inneholder melkeprodukter, ifølge Livsmedelsverket.se. Dette kan være melk, yoghurt, ost, fløte, margarin og smør.

LES OGSÅ: Cøliaki

Symptomer på melkeallergi:

  • oppkast
  • magesmerter
  • diaré
  • hudreaksjoner
  • astma kan også oppstå

I svært sjeldne tilfeller kan et livstruende anafylaktisk sjokk oppstå.

Det finnes to hovedgrupper av allergireaksjoner mot melk, noe som kan gjøre det vanskelig å stille riktig diagnose.

  • akutt
  • senreagerende

LES OGSÅ: Matallergi og matvareintoleranser hos barn

Alternative melkeerstatninger

Hvis du har melkeproteinallergi, må du ha et kosthold helt uten meieriprodukter, supplert med eventuelle erstatningsprodukter. Det finnes erstatninger for meieriprodukter som er basert på soya, ris, havre eller kokos. Disse erstatningsproduktene kan brukes som både drikke og i matlagingen for barn over tre år og voksne personer.

Utfordringen blir å få dekket behovet for alle næringsstoffene du går glipp av, når du kutter ut melken. Kalsiumtilskudd er nødvendig for å dekke kalsiumbehovet, ifølge Matportalen.

I tillegg kan ofte en del hel- og halvfabrikata inneholde melk, så du må være flink til å lese godt på innholdsfortegnelsen.

Matvarer som inneholder melkeprotein: Oppblandede varer av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskekaker), bakverk, kakemiks, brød, kjeks, potetmos, saus, supper og dressinger med mere.

Melk er tillatt å deklarere som: Kasein, kaseinat, myse, créme fraiche, fløte, fløteis, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt og yoghurtpulver (Kilde: Naaf)

LES OGSÅ: LavFODMAP - dietten for deg med irritabel tarm

Dette er laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse reagerer man på melkesukkeret, altså laktosen. Da har man problemer med å fordøye laktosen i melken, og bør begrense inntaket av meieriprodukter.

Dette er en vanlig årsak til at større barn og voksne ikke tåler melk, ifølge helsedirektoratet.

Symptomer på laktoseintoleranse:

  • Oppblåsthet
  • Luftplager
  • Kvalme
  • Diaré

LES OGSÅ: Dette mener norske forskere om lavFODMAP

Kan spise gulost, yoghurt og fløte

Mange som sliter med laktoseintoleranse opplever likevel at de tåler både yoghurt, ost og fløte. Vellagrede hvite oster og enzymbehandlet kumelk kan også brukes i kosten.

Gulost inneholder faktisk nesten ikke laktose, og kan derfor brukes som normalt. Brunost har derimot et høyt innhold av laktose.

Matvarer som inneholder mindre enn 3 gram laktose per 100 gram, kan brukes i en laktoseredusert kost. Hvis du har behov for en slik kost, bør du kun benytte deg av matvarer med mindre enn 0,5 gram laktose per 100 gram.

Det har også kommet en del laktosereduserte og laktosefrie produkter på markedet de siste årene.

Melkeallergi eller laktoseintoleranse?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer