Derfor får du halsbrann

Halsbrann vil i de fleste tilfeller komme av reflukssykdom. Personer over 50 år bør bli undersøkt med gastroskopi.

Smerter: Halsbrann gir ofte brennende smerter i brystet. Foto: NTB Scanpix
Smerter: Halsbrann gir ofte brennende smerter i brystet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

For å fordøye maten vi spiser trenger vi magesyre. Halsbrann og sure oppstøt oppstår når denne syren kommer opp i spiserøret fra magesekken, slik at den kan komme i munn og svelg.

– Det som skjer ved halsbrann er at man får en betennelse i nedre del av slimhinnen. Det svir i mellomgulvet eller oppover brystet, ofte etter måltider, sier Daniel Molin, gastroenterolog og overlege ved Helgelandssykehuset.

Halsbrann er ofte hovedsymptomet, sammen med sure oppstøt, til reflukssykdom – (refluksøsofagitt). En ring av muskler skal stenge av øverst i magesekken slik at syren ikke kommer opp, men ikke alle har den lukkemuskelen.

Mangler lukkemuskel: Bildet til høyre illustrerer hvordan magesekken til en person med reflukssykdom ser ut Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk tekst v. Lommelegen
Mangler lukkemuskel: Bildet til høyre illustrerer hvordan magesekken til en person med reflukssykdom ser ut Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk tekst v. Lommelegen Vis mer

Halsbrann og refluks kan undersøkes med gastroskopi

– For å finne ut om det er en reflukssykdom, vil man undersøke med gastroskopi. Da får man en tynn slange ned i spiserør og magesekk. Det kan være litt ubehagelig, men det går raskt over.

Noen får halsbrann uten noen spesiell grunn, men hva slags mat du spiser, og hva slags livsstil du har, kan trigge sure oppstøt.

– Ved reflukssykdom bør man unngå å drikke kaffe og alkohol, og å spise sjokolade og fet mat. Det kan hjelpe å gå ned i vekt dersom man har en usunn livsstil. Det er veldig viktig å slutte og røyke dersom man gjør det, råder Molin.

Les også: Dette er irritabel tarm-syndrom (IBS)

Livsstilsendring har dokumentert effekt på halsbrann

Marius Vinje, overlege ved seksjon for fordøyelsessykdommer ved Bærum sykehus, støtter Molins påstand om at livsstilsendring kan ha positiv effekt for pasienter som sliter med halsbrann.

– Å unngå fet mat og store måltider kan hjelpe, men det finnes ikke bevis på at det fungerer. Men røykeslutt og vektnedgang har dokumentert effekt, sier Vinje.

Vinje forteller at mange som sliter med halsbrann vegrer seg for å ta en gastroskopi.

– Personer under 50 år trenger som oftest ikke å undersøkes, med mindre de er veldig plaget. Oppstår disse plagene når man er over 50 år, vil vi ta en titt og se hva vi kan gjøre. Noen ganger kan det være nødvendig med kirurgisk behandling.

Magesår gir ofte brennende smerter

Gravide

Gravide er utsatt for refluks fordi den voksende livmoren utøver press på magesekken, og dytter mageinnholdet opp i spiserøret.

Les mer om graviditet og refluks, og råd som hjelper

Hva er de vanligste årsakene til magesmerter? Hvor i magen du har vondt kan si noe om hva som feiler deg. Video: Lommelegen.no Vis mer

Medisiner vil ofte lindre halsbrann

Reflukssykdom kalles en folkesykdom, og har en prevalens på 10-20 prosent av befolkningen i den vestlige verden. Det er altså veldig vanlig, men hvor mye man er plaget kan variere.

– Ved gastroskopi ser man vevsskade hos 40-50 prosent av pasienter med typiske reflukssymptomer, sier Vinje.

Reflukssykdom er ikke farlig, og de fleste fungerer fint med syrenøytraliserende medisiner som kan fås reseptfritt på apoteket. Protonpumpehemmere er de mest brukte reseptbelagte medisinene mot reflukssykdom.

– Ved god effekt vil allikevel mange oppleve forverring av symptomer like etter avsluttet kur, dette kalles rebound-effekt. Det er ikke uvanlig, og det går over etter kort tid. Men om symptomene vedvarer flere uker etter avsluttet kur må man kontakte en lege.

Overlege ved seksjon for fordøyelsessykdommer ved Bærum sykehus: Marius Vinje Foto: Privat
Overlege ved seksjon for fordøyelsessykdommer ved Bærum sykehus: Marius Vinje Foto: Privat Vis mer

Mer om behandling av reflukssykdom

Symptomer som gjør at du bør dra til legen:

  • – Smerter ved svelging
  • – Mat som stopper opp i halsen
  • – Brekninger
  • – Blodig oppspytt/oppkast
  • – Vekttap
  • – Anemi (blodfattig)

Andre symptomer på reflukssykdom er kronisk hoste, halsbetennelse, heshet og dårlig ånde.

Noen har en kraftig betennelse som må behandles og følges opp. Det kan også være en allergisk type betennelse, eller i verste fall spiserørskreft. Sistnevnte er ikke veldig vanlig, men det kan komme av langvarig betennelse i spiserøret.

Les også: Hvordan vet du at du er matforgiftet?

Kan være andre årsaker enn refluks

Halsbrann oppstår ikke bare på grunn av reflukssykdom. En del personer har det uten at man kan se betennelse ved gastroskopi.

– Vi kan måle surheten i spiserøret, ved hjelp av en pH-måling. Da får man plassert en tynn slange gjennom nesen som skal ligge i spiserøret i et døgn for å registrere surheten i spiserøret. Da kan man se hvor mye magesyreinnhold det er i spiserøret i løpet av døgnet, sier Vinje.

Dersom pH-målingen viser normale verdier, men pasienten fortsatt har plager, vil det ofte defineres som funksjonell dyspepsi – en tilstand som karakteriseres ved tilbakevendende eller kroniske smerter, og ubehag i øvre del av magen.

– Det er usikkert hva som er årsaken, men det kan være annet innhold fra magen som lager plager, slik som for eksempel galle eller andre magesafter. Noen har også spasmer i muskulaturen i spiserøret, og noen har en form for allergisk spiserørsbetennelse.

Les også: Irritabel tarm-syndrom

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer