Hvordan stilles diagnosen gallestein?

Den enkleste og beste metoden for å stille diagnosen gallestein, er ultralydundersøkelse. Men det finnes også andre metoder.

GALLESTEINSSMERTER: Ved gallesteinsanfall kan man påvise årsaken ved hjelp av ulike undersøkelser. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
GALLESTEINSSMERTER: Ved gallesteinsanfall kan man påvise årsaken ved hjelp av ulike undersøkelser. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Ved symptomer på gallestein, kan disse undersøkelsene være aktuelle:

Ultralyd:

Dersom du har typiske gallesteinssmerter må du oppsøke lege. Hos legen vil det bli tatt blodprøver og rekvirert en ultralydundersøkelse for å finne ut om smertene skyldes gallesten. Dersom man mistenker gallestein på grunn av typiske symptomer, er det vanlig å få utført en ultralyd av galleblæreområdet. Ultralyd bruker lydbølger til å danne bilder av indre organer og strukturer. En gallestein som ligger inne i galleblæra omgitt av flytende galle, vil være svært godt synlig på en ultralydundersøkelse. Som regel er ultralydundersøkelsen nok. Dersom den ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan andre undersøkelser være aktuelt.

I noen tilfeller gjøres også annen bildediagnostikk som CT eller MR. (1)

MR

Undersøkelsen via MR som gjøres av galleblæren kalles Magnetisk resonnans cholangio-pancreaticografi (MRCP). Denne undersøkelsen gjøres med MR. MR lager bilder av indre organer og strukturer ved hjelp av magnetisme. Galleveiene fremstilles ved denne teknikken, uten bruk av kontrastmiddel eller gastroskop.

LES MER: Alt om MR undersøkelser

Endoskop

Endoskopisk Retrograd Choleangiografi (ERC) er en annen undersøkelse som er mindre vanlg. Denne undersøkelsen kan gjøres dersom man ikke får tilstrekkelig svar ved ultralyd eller MR. Pasienten må svelge et langt tynt rør som inneholder fiberoptikk. Legen som gjør undersøkelsen, leder endoskopet gjennom magesekken og inn i tolvfingertarmen. Her munner den felles gangen fra galleblæren og bukspyttkjertelen ut. Endoskopet kan lirkes inn denne veien og lokalisere stener eller andre blokkeringer av galleutførselsgangen. Dersom det ligger steiner i gallegangen, finnes det utstyr på endoskopet til å samtidig kunne fjerne disse.

Blodprøver

Blodprøver kan vise om det er tegn til:

  • Infeksjon i galleblæren (kolecystitt)
  • Gulsott
  • Bukspyttkjertelbetennelse
  • Blokkering av gallegangene

Bilirubin er en blodprøve som kan indikere sykdom i galleblære, gallestein eller leversykdom ve forhøyede verdier. (4)

Les mer om bilirubin og andre vanlige blodprøver.

Oppdages ofte tilfeldig

Mange tilfeller av gallestein oppdaget helt tilfeldig i forbindelse med undersøkelser for andre symptomer som ikke har med gallestein å gjøre.

Hva annet kan det være?

Gallesteinsanfall kan ligne flere andre tilstander, og det er blant andre viktig å utelukke:

Kilder:

Oppdatert 24.09.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege. Kilder:
-Tennøe B, Stiris MG, Dullerud R, Lunde OC, Aadland E. Magnetisk resonanstomografi av galle- og pancreasgang. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 3252-6
Revisjon 09.11.2018: Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilde ved revisjon: 2) Helsenorge.no, 3) Norsk Legemiddehåndbok., 4) Healthline

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer