Hvem får gallesteiner?

Fedme, graviditet, diabetes, høyt kolesterol og leversykdom øker risikoen for at det lages gallestein. Svært mange har gallestener uten å vite om det.

NOEN ER MER UTSATT ENN ANDRE: Gallesteinsanfall er svært smertefullt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NOEN ER MER UTSATT ENN ANDRE: Gallesteinsanfall er svært smertefullt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Å ha gallesten er ikke farlig i seg selv. Faktisk har hele 40% av alle 60-70-åringer dette! Problemet oppstår først når galleblæren forsøker å presse ut steinen via gallegangen. Det gjør vondt!

Det kan se ut til at gallesteiner i seg selv fører til at nye steiner lettere oppstår. Man vet imidlertid om noen generelle risikofaktorer for å få gallesteiner: Mange risikofaktorer for gallestein er relatert til ditt kosthold, mens noen faktorer er ukontrollerbare. Slike risikofaktorer er for eksempel alder, etnisitet, kjønn og familiehistorie, som ikke kan endres.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Andre faktorer som øker sjansene for å få gallestein er fedme, graviditet, raskt vekttap (slankediett) eller når en spiser mye fet mat. Noen er arvelig belastet.i

Fedme

Fedme er antagelig den viktigste risikofaktoren for å utvikle gallestein, særlig hos kvinner. Selv kun lett overvekt fører med seg en betydelig økning i risikoen for å få gallesteiner. Antagelig skyldes dette at fedme lett fører til at det blir relativt mindre av gallesalter i forhold til kolesterol. Fedme vanskeliggjør dessuten tømmingen av galleblæren.

Kosthold

Å spise mye fet mat, mat med mye kolesterol og lite fiber er en risikofaktor.

Dette er høyt kolesterol. Allmennlege Brynjulf Barexstein og spesialist Olaf Rødevand forklarer. Video: Lommelegen Vis mer Vis mer

Østrogen

Medisiner som inneholder østrogen, som for eksempel p-piller eller østrogenbehandling ved overgangsalder øker kolesterolnivået i gallen, dette kan øke tendensen til gallesteinsdannelse.

Kjønn

I alderen mellom 20 og 60 år har kvinner dobbelt så høy risiko som menn for å danne gallesten.

Graviditet

Gravide har økt risiko for gallesteindannelse.

Alder

Personer over 60 år har høyere risiko enn de som er yngre. Barn har sjeldent gallestein.

Etnisitet

Man vet at etnisk amerikansk opprinnelse er en risikofaktor. (3)

Arvelighet

Noen er arvelig belastet

Diabetes

Personer med diabetes har generelt et høyere nivå av fettsyrer i blodet som kalles triglyserider. Disse øker risikoen for dannelsen av kolesterolstener.

Raskt vekttap

Når det brytes ned fett fra kroppen ved et raskt vekttap, skiller leveren ut ekstra mye kolesterol til gallen, som øker risikoen for kolesterolsteiner.

Faste

Når du faster, blir ikke gallen i galleblæren brukt, og den reduserte bevegelsen i galleblæren øker risikoen for dannelsen av gallesteiner.

Kilder:

Denne saken ble opprinnelig skrevet av Ann Cathrin Reichelt 20.06.2003.
Revisjon 05.08.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.
Revisjon 09.11.2018 av: Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Kilde ved revisjon: 1) Helsenorge.no, 2) Norsk Legemiddehåndbok., 3) Healthline 4) Mayoclinic

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer