Hvem får gallesteiner?

Fedme, graviditet, diabetes, høyt kolesterol og leversykdom øker risikoen for at det lages gallestein. Svært mange har gallestener uten å vite om det.

Svært vanligÅ ha gallesten er ikke farlig i seg selv. Faktisk har hele 40 % av alle 60-70-åringer dette! Problemet oppstår først når galleblæren forsøker å presse ut steinen via gallegangen. Det gjør vondt!

Det kan se ut til at gallesteiner i seg selv fører til at nye steiner lettere oppstår. Man vet imidlertid om noen generelle risikofaktorer for å få gallesteiner:

FedmeFedme er antagelig den viktigste risikofaktoren for å utvikle gallestein, særlig hos kvinner. Selv kun lett overvekt fører med seg en betydelig økning i risikoen for å få gallesteiner. Antagelig skyldes dette at fedme lett fører til at det blir relativt mindre av gallesalter i forhold til kolesterol. Fedme vanskeliggjør dessuten tømmingen av galleblæren.

ØstrogenDet ser ut som at forhold som fører til økt nivå av østrogen, som graviditet, p-piller og østrogentilskudd i overgangsalderen øker kolesterolnivået i gallen, og dessuten minsker galleblærens bevegelighet. Begge faktorene øker tendensen til gallesteinsdannelse.

KjønnI alderen mellom 20 og 60 år har kvinner dobbelt så høy risiko som menn for å danne gallesten.

AlderPersoner over 60 år har høyere risiko enn de som er yngre.

Kolesterolsenkende medisiner
Dette høres jo bakvendt ut, men det er faktisk sant: kolesterolsenkende medisiner senker nivået av kolesterol i blodet, men øker nivået i gallen, dette øker risikoen for at kolesterolsteiner kan danne seg.

DiabetesPersoner med diabetes har generelt et høyere nivå av fettsyrer i blodet som kalles triglyserider. Disse øker risikoen for dannelsen av kolesterolstener.

Raskt vekttapNår det brytes ned fett fra kroppen ved et raskt vekttap, skiller leveren ut ekstra mye kolesterol til gallen, som øker risikoen for kolesterolsteiner.

FasteNår du faster, blir ikke gallen i galleblæren brukt, og den reduserte bevegelsen i galleblæren øker risikoen for dannelsen av gallesteiner.

Gjennomlest 05.08.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege