Gallesteiner dannes når gallen i galleblæren krystalliserer og blir til harde, steinlignende klumper.

Gallestein er stort sett ufarlig og gir ingen symptomer, men hvis en stein blokkerer utførselsgangen og kan det gi gallesteinsanfall eller komplikasjoner i form av galleblærebetennelse eller bukspyttkjertelbetennelse.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Sjansen for å få gallestein øker med fedme, graviditet, raskt vekttap (slankediett) eller når en spiser mye fet mat. Noen er arvelig belastet. (1)

Hva er gallestein?

Gallesteiner dannes når gallen i galleblæren krystalliserer og blir til harde, steinlignende klumper. Galle er et flytende stoff som hjelper oss å fordøye fett. Det dannes i leveren, men blir oppbevart i galleblæren, som ligger på undersiden av leveren. Der ligger den inntil vi spiser fettrik mat og trenger galle for å fordøye maten. Da presses den ut fra galleblæren og ned til tynntarmen gjennom noe som kalles gallegangen. Gallen deler fettet opp i små biter slik at det lettere kan tas opp fra tarmen.

LES MER: Hvem får gallestein?

Hva er galle?

Gallen inneholder: kolesterol, fett, gallesalter og et stoff som heter bilirubin. Det er gallesaltene som bryter ned fettet, og bilirubinet som gir avføringen den brunaktige fargen. Dersom gallen inneholder for mye av enten gallesalter, kolesterol eller bilirubin, kan det dannes stener i galleblæren.

Symptomer på gallestein

De fleste merker ingen symptomer på gallestein i galleblæra og har ingen plager. (1) Veldig mange kan gå rundt med gallestein, uten at man vet om det. Gallestein kan da bli oppdaget helt tilfeldig ved for eksempel en ultralydundersøkelse.

Gallesteinsanfall

Dersom gallestein blokkerer gallegangen, kan de forårsake en intens, krampaktig smerte, dette kalles gallesteinsanfall eller gallesteinskolikk. Du kjenner det oftest i øvre, høyre side av mageregionen. Vanligvis virker ikke smertestillende tabletter som paracetamol og ibux på denne type smerter. Å bevege seg eller å prompe hjelper heller ikke. Noen blir kvalme og kaster opp. Smertene kommer gjerne på natten og går over i løpet av noen timer. (1)

LES MER: Symptomer ved gallesteinsanfall

Hvordan settes diagnosen?

Ved symptomer på gallesteinsanfall, kan disse undersøkelsene være aktuelle:

Ultralyd: Dersom du har typiske gallesteinssmerter må du oppsøke lege. Ultralyd bruker lydbølger til å danne bilder av indre organer og strukturer. En gallestein som ligger inne i galleblæra omgitt av flytende galle, vil være svært godt synlig på en ultralydundersøkelse. Som regel er ultralydundersøkelsen nok. Dersom den ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan andre undersøkelser være aktuelt. I noen tilfeller gjøres også annen bildediagnostikk som CT eller MR. (1)

MR: Undersøkelsen via MR som gjøres av galleblæren kalles Magnetisk resonnans cholangio-pancreaticografi (MRCP). Denne undersøkelsen gjøres med MR. MR lager bilder av indre organer og strukturer ved hjelp av magnetisme. Galleveiene fremstilles ved denne teknikken, uten bruk av kontrastmiddel eller gastroskop.

Endoskop: Endoskopisk Retrograd Choleangiografi (ERC) er en annen undersøkelse som er mindre vanlg. Denne undersøkelsen kan gjøres dersom man ikke får tilstrekkelig svar ved ultralyd eller MR. Pasienten må svelge et langt tynt rør som inneholder fiberoptikk.

Bilirubin: En blodprøve som kan indikere sykdom i galleblære, gallestein eller leversykdom ve forhøyede verdier. (4) Les mer om bilirubin og andre vanlige blodprøver.

Mange tilfeller av gallestein oppdaget helt tilfeldig i forbindelse med undersøkelser for andre symptomer som ikke har med gallestein å gjøre.

Les mer om hvordan diagnosen settes ved gallestein

Kan det være noe annet?

Gallesteinsanfall kan ligne flere andre tilstander, og det er blant andre viktig å utelukke:

• Hjerteinfarkt
• Blindtarmbetennelse
• Magesår
• Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt)
• Nyrestein
• Irritabel tarm
• Hepatitt
• Reflukssykdom
• Hiatus-brokk (glidebrokk)

Forskjellige typer steiner:

• Kolesterolsteiner: De vanligste gallesteinene er laget hovedsakelig av kolesterol. De har en gulgrønn farge, og utgjør omtrent 80 % av alle gallesteiner.
• Pigmentsteiner: De resterende 20 % kalles ofte pigmentsteiner, de er små mørke steiner som består av bilirubin. Personer som har skrumplever (cirrhose), gallegangsinfeksjoner og enkelte blodsykdommer som arvelig sigdcelleanemi har større tendens til å få pigmentsteiner.

Hvor stor kan en gallestein bli?

Gallesteiner kan ha svært forskjellig størrelse, fra små som sandkorn til store som golfballer. I galleblæren kan det derfor være en eller flere store gallesteiner, noen små og noen store, eller hundrevis av bittesmå steiner. De helt store steinene gir minst problemer: de blir værende i galleblæren og gir ikke smerter.

LES OGSÅ: Lav blodprosent

Når gallestein utvikler seg til en alvorlig tilstand

• Blokkerer passasjen til tarmen: Når galleblæren tømmer seg kan det hende at en gallestein følger med og forsøker å passere ut igjennom gallegangen. Gallestein kan her sette seg fast og blokkere passasjen av flytende galle til tarmen. Når gallesteinen sitter fast i gallegangen gjør det svært vondt! De kan sette seg fast i leveren, i galleblærens åpning mot gallegangen eller i selve gallegangen. Dette kan føre til betennelser i galleblæren, gallegangen og i sjeldne tilfeller også i leveren.
• Betennelse i bukspyttkjertelen Den siste delen av gallegangen er felles for galleblæra og bukspyttkjertelen. Dersom gallesteiner setter seg fast her, vil det også kunne stoppe utførselen av viktige fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen (pancreas), og gi opphav til en ekstremt smertefull betennelse som kalles pankreatitt eller bukspyttkjertelbetennelse. Dersom denne tilstanden blir stående ubehandlet, kan det føre til alvorlig, og i noen tilfeller dødelig skade. Pasienten har da gjerne feber, konstante smerter og gulsott.

Galleblærebetennelse

Behandling og operasjon

Ved et akutt gallesteinsanfall kan du trenge smertestillende medisin. NSAIDs eventuelt i kombinasjon med sterkere smertestillende medisiner kan være aktuelt. Snakk med lege om dette.

Har du smertefulle, gjentatte gallesteinsanfall, bør galleblæren fjernes med operasjon. I dag fjernes galleblæren laparoskopisk; det man ofte kaller kikhulls-kirurgi.

Kikkhullskirurgi er den beste metoden for de fleste, men noen ganger er det nødvendig med åpen kirurgi, for eksempel hvis størrelsen å gallesteinen(e) er store, eller hvis galleblæren er betent. 1 av 4 slike kikkhullsoperasjoner ender som åpen operasjon.

Laparoskopi-metoden gjør at dette ikke lenger er en stor operasjon. Det er mindre smerter, og færre komplikasjoner i forhold til tidligere. Det blir bare bittesmå, knapt synlige arr. Som regel kan det gjøres poliklinisk, det vil si inn og ut av sykehuset samme dag.

Selv om man fjerner galleblæren, lager leveren fortsatt galle. Gallen går da rett inn i tarmen i stedet for å bli lagret i galleblæren først. Dette kan påvirke fordøyelsen, noen synes de har hyppigere avføring enn før inngrepet. (1)

Les mer om behandling ved gallestein

Prognose ved gallesteinsanfall

• Omtrent halvparten får et nytt anfall innen ett år
• 1 av 3 får ikke flere anfall de neste ti årene.
• Hvert år får 1 av 100 personer som har gallesteinsanfall betennelse i galleblæren (kolecystitt). (1)

Kilder:

Artikkelen ble oppdatert i sin helhet og utvidet 06.06.2017 av fagredaktør og sykepleier Elisabeth Lofthus. Kilder ved siste oppdatering: 1) Helsebiblioteket.
Toppbildet: By George Chernilevsky [CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)], from Wikimedia Common
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Ann Cathrin Reichelt, lege, 2004. Gjennomlest 05.08.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.
s
Revisjon 09.11.2018: Innhold om behandling er utvidet. Kilde ved revisjon: 2) Helsenorge.no, 3) Norsk Legemiddehåndbok., 4) Healthline