Gulsott - hva kan årsaken være?

Gulsott vil si at huden og "det hvite i øynene" blir gule. Fargen skyldes at det har blitt for mye av det gule stoffet bilirubin i blodet. Overflødig bilirubin siver ut fra blodet, setter seg i vevene og farger de gule.

GULE ØYNE: Begynnende gulsott ses ofte først som gulfarging av det hvite i øyet. Dette kan være et symptom på at leveren ikke fungerer slik den skal, eller annen sykdom. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
GULE ØYNE: Begynnende gulsott ses ofte først som gulfarging av det hvite i øyet. Dette kan være et symptom på at leveren ikke fungerer slik den skal, eller annen sykdom. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Gulsott har den medisinsk betegnelse: ikterus

Gulsott er et symptom på sykdom og ikke en sykdom i seg selv.

Mulige årsaker til gulsott

  • Røde blodlegemer som går i stykker. Bilirubin lages når røde blodceller går i stykker. Mange røde blodceller kan gå i stykker ved skader med stor kvestelse, noen former for blodmangel og etter blodoverføring med feil blodtype. Når det blir for mye bilirubin i blodet, siver det ut av årene og setter seg i vevene. Huden blir synlig gul.
  • Gulsott hos nyfødte. Hos nyfødte går mange blodceller i stykker i løpet av de første dagene barnet lever. Leveren er ofte umoden og den klarer ikke å skille ut nok bilirubin gjennom gallen ut i tarmen. Derfor er gulsott hos spedbarn vanlig.
  • Sykdom i leveren. Leveren hjelper til med å skille ut bilirubinet. Hvis leveren er syk, skilles det ut mindre bilirubin. Stoffet hoper seg i stedet opp i blodet og setter seg i vevene. Resultatet blir gulsott. Leverbetennelse, alkohol, medisiner og giftstoffer kan skade leveren og føre til gulsott. Hepatitt A, hepatitt B og hepatitt C kan alle gi gulsott.
  • Stengte galleveier. Fra leveren skilles bilirubinet videre ut av kroppen gjennom gallen. Blir galleveien stengt av en gallestein eller en kreftsvulst, fører det til opphopning av bilirubin og gulsott.

Symptomer ved gulsott

Ifølge sml kan man se begynnende gulsott først i det hvite i øynene (i sene- og bindehinne), senere i huden og munnhulens slimhinne. Fargen varierer fra sitrongul ved lett gulsott til mørkt grønngul ved de alvorligste formene.

  • Gul hud og gule øyne. Gulfargen i øynene er lettest å se.
  • Svak gulsott kan føre til at huden ser gyllenbrun ut.
  • Noen ganger blir urinen mørk og avføringen lys.

Behandling av gulsott

Gulsott må undersøkes. Tilstanden kan være uskyldig eller alvorlig. Kanskje er du smittefarlig og kanskje trenger du rask behandling. Gå til legen din. Gulsott er et symptom som alltid krever grundig undersøkelse og som regel innleggelse på sykehus. Det er helt avgjørende å finne årsaken for at pasienten skal kunne få riktig behandling.

LES OGSÅ: Dette forteller blodprøvene dine om leveren din.

Gulsott hos nyfødte

Nyfødte med gulsott undersøkes på fødeavdelingen. Hvis det er mye bilirubin i blodet, får barnet lysbehandling. Det øker utskillelsen av bilirubin, slik at ikke noe skal avleires i hjernen (kan medføre hjerneskade). Gulsott som varer mer enn 14 dager (3 uker hos for tidlig fødte) er ikke normalt og blir undersøkt av barnelege.

Kilder:

Revisjon: 13.01.17 av syekspleier/redaktør Elisabeth Lofthus
Oppdatert 29.10.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer