Det er helt vanlig å oppleve forstoppelse i løpet av livet, eller obstipasjon, som det heter på det medisinske fagspråket. Årsakene til forstoppelse kan være mange, men er ofte forårsaket av kosthold og livsstil.
– Forstoppelse forekommer hyppig. Mellom 10 og 12 prosent av vår befolking har eller har hatt problemer med forstoppelse. Dette gjelder både barn og voksne. Hos eldre er dehydrering ofte vanlig og da er forstoppelse en alminnelig følge av dette, sier professor Trygve Hausken til Lommelegen.no.
Hausken er overlege ved Gastroseksjonen og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer, Medisinsk avdeling, på Haukeland Universitetssykehus.
LES OGSÅ: Derfor får du akutt diaré
Flere grunner til forstoppelse
– Hva er tegnene på at man er forstoppet og når bør man ty til hjelp?
– Symptomer på forstoppelse er hard avføring med separate klumper, som ligner på nøtter og er vanskelig å få ut. Normal hyppighet for dobesøk er alt fra tre ganger om dagen til tre ganger i uken. Hvis man går på do sjeldnere enn 3 ganger i uken er man per definisjon forstoppet. Et annet tegn på forstoppelse er følelsen av å ikke få tømt seg skikkelig, opplyser Hausken.
Det finnes tre ulike årsaker til forstoppelse:
1) Den typiske årsaken for forstoppelse er irritabel tarmsyndrom type C (IBS-C) hvilket cirka 12 prosent av befolkningen sliter med.
2) En annen årsak til forstoppelse er medikamenter, kraftig smertestillende og andre medisiner. Disse kan hindre motilitet i tarmen, hvilket er hvordan tarmen tømmer seg.
3) Akutt tarmslyng, sammenvoksinger etter blant annet operasjon eller kreft, er den farligste årsaken til forstoppelse.
LES OGSÅ: Diaré? Styr unna denne maten
Hva hjelper mot forstoppelse?
– Det som hjelper de fleste er å unngå mat som man vet man blir forstoppet av, og dette er nokså individuelt. Drikk rikelig. Unngå for mye kaffe, te og cola, råder Hausken.
På apoteket kan man kjøpe reseptfrie produkter som fibersupplementer som Vi-Siblin, Lunelax (loppefrø).
– Dette må brukes regelmessig over flere uker, påpeker overlegen ved Gastroseksjonen.
Lactulose/Duphalac/Laxoberal kan også prøves over tid, men kan gi opphav til mer gass.
– I det siste har det kommet to nye medikamenter på markedet, Resolor og Constella. Resolor øker peristaltikken, det vil si aktiviteten i musklene som presser ut tarminnholdet. Constella virker på reseptorer i tarmen som gir økt væskeproduksjon og dermed skylles avføringen ut, forklarer Hausken.
Et annet alternativ er behandling med lav dose antidepressive medikamenter, ettersom det er like reseptorer i hjernen og i tarmen. Dette løfter smerteterskelen, ifølge Hausken.
LES OGSÅ: Sitter du feil på do?
Kan lavFODMAP-dietten hjelpe mot forstoppelse?
– Personer med akutt diaré kan med fordel følge rådene i LavFODMAP-dietten mens det står på. Denne maten vil redusere belastningen for tykktarmen, uttalte nylig Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Men rådene som hjelper ved akutt diaré, hjelper ikke alltid ved forstoppelse eller treg mage.
– LavFODMAP-dietten brukes mest til behandling av diaré og luftproblematikk. Den har vist å virke på forstoppelse også, men dessverre ikke så godt, sier Hausken.
LES OGSÅ: Dette mener norske forskere om lavFODMAP
Råd mot forstoppelse
Lommelegens sjefsvarlege Brynjulf Barexstein har tidligere gitt følgende råd mot forstoppelse:
- Drikk en halvliter vann før hvert måltid
- Spis noen svisker hver dag
- Pærejuice kan virke avførende
- Uansett hvor mye frukt og grønnsaker du spiser, spis mer!
- Start dagen med havregryn/hvetekli med Biola eller lignende.
- Unngå i størst mulig grad sukker og produkter med fint hvetemel som kjeks, kaker og loff.
- Gå på toalettet til fast tid hver morgen etter frokost, uansett om du føler at du skal ha avføring eller ikke. Sitt der en stund, og om det ikke kommer noe de første dagene, så handler dette om å trene inn igjen normale avføringsrytmer. Og vi har som kjent en tarmtømmingsrefleks etter måltid, især etter dagens første måltid.