Behandling av analfistel

Spørsmål

Jeg er en kvinne, 47, god helse, ingen kroniske sykdommer eller tarmsykdom, som har fått påvist en liten analfistel ved privat konsultasjon hos kirurg på Volvat. Kirurgen satte inn et dren som jeg må gå med i seks uker før nytt inngrep og henviste meg til MR og inngrep på offentlig sykehus. Jeg fikk opplyst at drenet skaper arrvev som er nødvendig for å snitte opp mellom endetarmsåpningen og fistelen. Ingen andre prosedyrer eller metoder ble nevnt, men jeg fikk informasjon om at MR skal avklare hvordan fistelen ligger i forhold til muskulaturen. Jeg synes inngrepet høres fryktelig vondt ut og er redd for problemer med inkontinens. Jeg synes også drenet som er satt inn er plagsomt. Jeg forstår at jeg kanskje må igjennom dette, men er selvsagt interessert i å vite om det finnes mindre ubehagelige alternativer. Jeg finner veldig lite norsk informasjon om behandling av analfistler. Hos et utenlandsk sykehus, ser jeg at det informeres om minst et par alternativer til kirurgi, blant annet en type plugg til å tette fistelen og innsprøyting av et materiale som skal tette den mens den gror. Jeg lurer derfor på følgende: -Finnes det tilbud om alternative behandlinger av analfistel i Norge? -Anses de som effektive? -Hva er i tilfelle indikatorer på å prøve dette? -Hvordan går jeg fram for å få et annet tilbud, må jeg i tilfelle til et spesifikt sykehus?

Kvinne 47

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei,

det å ha en analfistel kan være veldig belastende, og behandling kan ta tid og krever mye tålmodighet. Det har opp gjennom tidene vært flere nye lovende metoder, som f.eks. plugg m.m, som har i begynnelsen virket veldig lovende, men som over tid har vist seg å ikke være særlig effektive likevel. Hvor god en behandling er kan måles på flere måter; det ene er suksessraten (hvor mange som blir friske), komplikasjonsraten (hvor mange får komplikasjoner), men også residivraten (hvor mange som blir syke igjen etter suksessfull behandling), og det siste er vel så viktig å ta med i beregningen.

En analfistel er en falsk gang som går fra innsiden av endetarmen til huden utenfor endetarmen, og er kommet som følge av en betennelse eller infeksjon i området. Det er viktig å få oversikt om fistelen går gjennom gjennom endetarmsmuskelen eller på utsiden av denne. For å finne ut hva som er forløpet til fistelen vil man normalt undersøke med en knoppsonde, en tynn metallpinne, som man fører forsiktig gjennom fistelen. Dersom man med sonden finner hele fistelens forløp og den indre fistelåpningen, legges en tråd eller strikk igjennom som så knytes sammen på utsiden, og slik at den henger litt løs. En slik tråd kaller vi seton-tråd. I tillegg til at man da har kontroll på fistelen så vil en eventuell aktiv infeksjon også kunne dreneres (tømmes). Man ønsker ikke en aktiv infeksjon i området når man utfører kirurgi, da øker risikoen for komplikasjoner og tilbakefall. Når man har en seton-tråd vil man kunne palpere (kjenne med fingrene) om fistelen går gjennom muskel eller på utsiden. Men er man i tvil, eller ikke klarte å finne den indre åpningen, så kan det tas en MR for å få et 3D-bilde av hvordan fistelen forløper.

Dersom fistelen har hele sitt forløp på utsiden av muskelen så deles huden og underhudsfettet i to, ned til fistelen i hele dens forløp slik at den blir åpen på langs. Dette gjøres i narkose. Så vil det med tiden gro ny hud over, og behandlingen er gjennomført.

Dersom fistelen går gjennom muskel er det flere alternative behandlingsmetoder, og det er også mange varianter i hvordan fistlene kan forløpe. En tradisjonell metode er at seton-tråden strammes (man lager i narkose et snitt i huden så det skal være mindre vondt) og den vil gradvis og sakte skjære seg igjennom muskelen mot utsiden, men såpass sakte at det dannes arrvev bak tråden og muskelfunksjonen med større sannsynlighet bevares. Når tråden har skjært seg forbi muskelen så kan fistelen så spaltes slik som beskrevet over. Problemet med denne behandlingen er at noen kan stå igjen med nedsatt funksjon i lukkemuskelen og lekkasje.

Derfor har man forsøkt å lage nye metoder som kan være mer skånsomme og sikrere, og det finnes en lang rekke med andre behandlingstilbud. Men problemet som det ofte er når det finnes mange forskjellige metoder er at ingen er overlegen de andre. Man kan si at de fleste metodene er like gode, eller heller at de er like dårlige, ellers hadde jo de fleste sentrene gått for den beste av metodene.

To andre etablerte metoder idag i tillegg til den tradisjonelle med løs og stram seton, og som også er ansett som anbefalte metoder, er advancement flap og LIFT-prosedyre. Ved advancement flap fjernes den indre åpningen med sin skadde slimhinne og det legges det ny slimhinne over. Ved LIFT-prosedyre snøres fistelen av på innsiden og deles i to. Begge metodene gjøres i narkose. Ellers kan det også nevnes at det er en ny metode som har seilt opp i det siste med innsprøyting av fettceller, og som virker lovende. Men erfaringen er mer begrenset da det ikke har eksistert så lenge.

Som sagt så er det ingen metode som har vist seg overlegen de andre. Mange studier som sammenligner de forskjellige metodene spriker veldig i tallene på hva suksessraten, residivraten og komplikasjonsrisikoen er. Og residivraten (risikoen for tilbakefall) er generelt høyt. Også kan det være forskjell på hvilke metoder de enkelte sentre tilbyr, basert på tradisjon, erfaring, hvor enkelt/vanskelig det er å lære seg den enkelte metode eller gjennomføre den, ea. Videre påvirkes også ofte resultatet av forhold ved pasienten selv. Med dette menes at noen pasienter får oftere tilbakefall, av uvisse grunner, selv om de forsøker flere forskjellige metoder. Det som ihvertfall er rimelig sikkert er at røyking gir en betydelig høyere risiko for tilbakefall.

Jeg vil anbefale at du får en samtale med kirurg der du er henvist til, så du kan få en vurdering om hvor enkel/kompleks din fistelsykdom er, og hva som er anbefalte behandlingsalternativer, samt hvilke erfaringer de har. Det er flere gode fagmiljøer på slike problemstillinger her i Norge, og dersom ditt lokalsykehus ikke klarer å oppnå et godt resultat så vil de nok henvise deg videre til et senter med mer kompetanse. Jeg vil generelt fraråde å oppsøke behandling i utlandet, da sykehusene i Norge holder seg til etablerte behandlingsmetoder som anbefales i fagmiljøet. Dessuten vil oppfølging av komplikasjoner ved behandlingssenter i utlandet være vanskeligere å gjennomføre praktisk, og man står veldig svak i forhold til forsikring eller f.eks. NPE (Norsk Pasientskadeerstatning).

Håper dette hjalp.

Med vennlig hilsen,

Ivan Brox

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår tannlege, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 259,-

Haster det? Snakk med en lege via video .

Legetime via video
Birgitte Lund Saltvik
Ledig nå
Videokonsultasjon koster 350,-