Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom i tarmen. Sykdommen skyldes en betennelse i slimhinnen i tykktarmen som lager sår og karakteriseres av hyppig, blodig og slimete avføring. Det varierer fra person til person og fra periode til periode hvor alvorlig sykdommen er.
Ulcerøs betyr sårdannende, kolitt betyr betennelsessykdom i tykktarmen.
Sykdommen rammer nesten alltid endetarm, med varierende affeksjon av tykktarmen videre opp mot overgang tynntarm. Man vet ikke hvorfor noen personer får denne sykdommen, men genetiske faktorer er av betydning. I Norge er det ca 2-3 per 1000 personer som har sykdommen, som vanligvis debuterer hos tenåringer og unge voksne.
Siris mageproblemer viste seg å være kronisk tarmsykdom
Symptomer ved ulcerøs kolitt
Blodig, slimete avføring er symptomer på ulcerøs kolitt. Man kan også oppleve magesmerter, hyppig avføringstrang, vekttap og sykdomsfølelse. Videre personer med ulcerøs colitt også få symptomer fra sykdom i andre organer, som lever, hud, ledd og øyne. I en akutt og dårlig fase kan man ha feber, dårlig almenntilstand og akutte magesmerter, som krever sykehusinnleggelse.
Ulcerøs betyr sårdannende, kolitt betyr betennelsessykdom i tykktarmen.
LES OGSÅ: Tykktarmkreft og endetarmskreft
Når bør man søke lege, og kan blodig avføring skyldes andre sykdommer?
Blod i avføringen kan skyldes både ufarlige hemoroider og kreft, blodig diare kan skyldes infeksjon i tarm med bakterier eller parasitter, kun diare og magesmerter uten blod har ytterligere flere årsaker. Dersom man oppdager blod og/eller slim i avføringen, vedvarende diare eller andre endringer i avføringsmønster, bør man kontakte lege for å få en helhetlig vurdering. Hvis legen mistenker ulcerøs kolitt, henvises man til en spesialist. Diagnosen stilles med kameraundersøkelse (endoskopi) og vevsprøve fra tarmen (biopsi).
Dersom man har ulcerøs kolitt, følges man opp med et individuelt behandlings- og kontrollopplegg, i regi av spesialist.
LES OGSÅ: Tarmslyng
Polypper i tarmen
Behandling ved ulcerøs kolitt
Behandlingen forordnes av en spesialist. Legemidlene kurerer ikke sykdommen, men bidrar til å redusere betennelsen. Hvilke preparater som brukes avhenger av effekt, bivirkninger og alvorlighetsgrad av sykdommen. Kortvarig og akutt brukes kortisonpreparater, langvarig og vedlikeholdende brukes sulfasalazin, 5-ASA preparater eller andre medisiner.
Det finnes ikke god dokumentasjon på at ernæringstiltak forebygger eller har effekt på ulcerøs kolitt, men det kan hos noen oppstå en forbigående intoleranse for melkesukker i aktive sykdomsperioder og noen kan da ha nytte av å unngå enkelte meieriprodukter. Man kan også mangle næringsstoffer som følge av sykdommen. Ved akutt alvorlig sykdom og ved mye plager, kan det hos noen være god behandling å fjerne tykktarm. Ofte vil man da skjøte sammen tynntarm med endetarmsåpning eller endetarm, slik at man kan unngå utlagt tarm.
Dersom man planlegger å bli gravid, er det viktig at man planlegger medisineringen med lege. Det er også viktig for pasienter å være klar over at man ikke skal bruke reseptfrie smertestillende medisiner som inneholder NSAIDs, slik som Ibux, Voltarol osv.
LES OGSÅ: Mageknip og luftsmerter
Forløp ved ulcerøs kolitt
Hvor mange anfall man får og hvor alvorlige varierer fra person til person, men mange kan ha lange perioder uten nye anfall. I løpet av 10 år, vil imidlertid de fleste ha fått et eller flere tilbakefall. Noen utvikler en farlig tilstand, fullminant kolitt, hvor man må legges inn på sykehus. Noen får symptomer fra andre organer, som øye, hud, ledd og galleveier.
Sykdommen øker også risikoen noe for tykktarmskreft (oppstår hos 3-5% av de med ulcerøs kolitt).
LES OGSÅ:
Kilder:
Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege.
Artikkelen ble i sin helhet oppdatert 13.06.16
Kilder: BMJ: 10.06.2016, Legemiddelhandboka 10.06.2016,
Steinar Hunskår, Almennmedisin, Gyldendal Norsk Forlag, 2013.
