Kreft i magesekken (ventrikkelkreft)

Magekreft er mest utbredt blant eldre mennesker. Dersom en svulst i magesekken oppdages tidlig, vil prognosen være god. Etter langtkommen sykdom er prognosene svært dårlige.

MAGEKREFT: Magesekkreft rammer oftest eldre personer. Foto: NTB Scanpix
MAGEKREFT: Magesekkreft rammer oftest eldre personer. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kreft i magesekken blir også kalt ventrikkelcanser (magesekk = ventrikkel. canser = kreft).

95 prosent av all kreft i magesekken er adenokarsinomer. Resten fordeles mellom lymfomer, gastrointestinale stromale tumorer (GIST) og andre sjeldne former.

I 2014 fikk 488 nordmenn magesekkreft. Hovedandelen var menn. Det rammer oftest personer mellom 50 og 80 år, men gjennomsnittsalder for diagnose er 75 år.

– Det kan også ramme yngre mennesker, men ses svært sjelden hos personer under 30 år, sier Stein Sundstrøm, kreftspesialist ved St. Olavs Hospital, og leder for Norsk onkologisk forening.

LES OGSÅ: Reflukssykdom: Sure oppstøt fra magesekken

Kreftspesialist: Stein Sundstrøm Foto: Privat
Kreftspesialist: Stein Sundstrøm Foto: Privat Vis mer

Vanlige symptomer på kreft i magesekken

Tidlige symptomer er dyspepsi (fordøyelsesbesvær) og vage magesmerter i epigastriet (midtre/øverste del av buken).

– Kreft i magesekk kan oppdages tidlig, da en del pasienter får magesårsymptomer. Typisk for magesårbetennelse er sure oppstøt og smerter, som ofte behandles med tabletter, sier Sundstrøm.

Dersom pasienten fortsatt har plager, vil man ta en gastroskopi. Ved en slik undersøkelse vil legen kunne se om det er en svulst, og deretter ta flere prøver for å undersøke om det er kreft.

– Dersom det er en svulst kan man få blødninger, noe som kan føre til svart avføring. Noen kan også hoste opp blod. En sjelden gang kan svulsten debutere med fjernspredning. Da får man altså ikke symptomer fra hovedsvulsten, men man kan oppleve symptomer fra andre organer, forteller Sundstrøm.

LES OGSÅ: Kreft i tykktarm og endetarm

Magesekkreft: En  person med magesekkreft kan opereres dersom svulsten oppdages tidlig. Foto: NTB Scanpix
Magesekkreft: En person med magesekkreft kan opereres dersom svulsten oppdages tidlig. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Årsaker til kreft i magesekken

Personer som er mer utsatt for å få kreft i magesekken, er for eksempel pasienter som har hatt magesår, og som går med en kronisk infeksjon.

Rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen: Vibeke Jensen Simonsen Foto: Privat
Rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen: Vibeke Jensen Simonsen Foto: Privat Vis mer

– Dersom man stadig må få behandling og ikke blir kvitt infeksjonen, vil det være en risikofaktor, sier Vibeke Jensen Simonsen, rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen.

Dersom en pasient har gjenomgått en operasjon for godartet sykdom i magesekken, og for eksempel har fjernet en del av magesekken, kan det gi en økt hyppighet av kreft der man skjøter magesekken til en tarm.

– I veldig sjeldne tilfeller kan det handle om genetisk disposisjon, men dette gjelder kun en liten prosentandel. Røyking kan også gi kreft i magesekken.

Kosthold er også en viktig faktor: Risikoen for å få kreft i magesekken øker dersom man spiser mye fet eller røkt mat, og får i seg mye salt. Mye rødt kjøtt, samt lite korn og grønnsaker, vil kunne gi økt risiko.

– Kreft i magesekken er veldig utbredt i Japan, Korea og Kina, sammenlignet med andre land. Dette kan ha en sammenheng med saltinnholdet i maten, sier Simonsen.

LES OGSÅ: Lungekreft

Behandling for magesekkreft

Kirurgisk behandling er eneste alternativ som kan gjøre en pasient helt frisk. Dersom kreftsvulsten oppdages tidlig,og lar seg fjerne kirurgisk, vil prognosene være gode. Dersom det er spredning, vil det være vanskelig å bli kvitt det.

75 prosent av de som får magekreft har spredning til lymfeknuter og/eller til andre organer ved diagnosetidspunktet. Mulighetene for å bli helt frisk er dermed begrensede.

– Cellegift er et alternativ. Strålebehandling blir ikke brukt så mye, da det gir utrolig mye bivirkninger, sier Simonsen.

Dersom pasienten kan opereres, vil man fjerne hele eller deler av magesekken. Dette medfører en del plager, og pasienten må ta visse forholdsregler.

Mangel på vitamin B12 er vanlig, og pasienten må derfor få dette i sprøyter hver 3.-6. måned.

– For å unngå ubehag ved inntak av mat, må pasienten inna små og hyppige måltider, samt drike mellom måltidene, og ikke under måltidene.

Prognose

Stadig flere kvinner og mann i Norge overlever magesekkreft. I Vesten er fem-års overlevelse 10-30 prosent hos de som har kommet til tredje stadium. Oppdages kreften på et tidlig stadium vil 70-90 prosent overleve.

– Dersom det er mye spredning, og man har kommet til siste stadium, har man bare cirka et halvt år igjen å leve.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer