Hematemese: blodig oppkast

Hematemese, eller blodig oppkast, er et tegn på blødning i den øvre delen av magetarmkanalen.

BLODIG OPPKAST: Kan være tegn på alvorlig sykdom. Samtidig smerter i magen er vanlig.  Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
BLODIG OPPKAST: Kan være tegn på alvorlig sykdom. Samtidig smerter i magen er vanlig. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Blodig oppkast har den medisinsk betegnelse: Hematemese.

Hematemese, eller blodig oppkast, er et tegn på blødning i den øvre delen av magetarmkanalen. Man kan i tillegg til blodig oppkast også få en seig, svart, tjæreaktig avføring, noe som kalles melena.

LES OGSÅ: Blod i avføring

Hvor alvorlig er det?

Blodig oppkast er enten en blanding av oppstøtt mat og blod eller bare rent blod. Det kan være skremmende, men noen ganger kan det skyldes enkle ting som svelget blod fra neseblødning eller et sår i munnen. Hvis det er tilfelle, er det som regel ikke farlig, men blodig oppkast kan også være tegn på alvorlige sykdommer eller skader, og hvis du opplever blodig oppkast er det viktig å komme seg til lege med en gang, eventuelt et sykehus.

Hvordan ser det ut?

Blodig oppkast kan være brunt, rødt, eller mørkerødt. Det kan se ut som kaffegrut, og det betyr at blodet har vært i magen en stund og rødt hemoglobin har blitt oksidert av mavesyre til brunt hematin. Oppkast som ser ut som kaffegrut kan være et tegn på at blødningen har avtatt eller stoppet helt.

Ferskt, rødt blod kan tilsi at det er aktiv blødning, og det kan være livstruende. Ring 113.

I Norge er det ca 5000 tilfeller av blodig oppkast per år. Det er vanligere jo eldre man blir, og mer vanlig blant menn enn kvinner. Av de som legges inn på sykehus, dør ca 10%, og disse er ofte eldre eller har andre sykdommer i tillegg.

LES OGSÅ: Kreft i tykktarm og endetarm

Hvorfor kaster man opp blod?

Det er mange årsaker til blodig oppkast.

De vanligste årsakene er gastritt og sår i magesekken eller tolvfingertarmen, åreknuter i spiserøret, eller Mallory-Weiss syndrom som er rifter i spiserøret særlig etter langvarig oppkast og alkoholinntak hos unge mennesker.
Mindre vanlige årsaker inkluderer levercirrhose (skruymplever), duodenitt, kreft i spiserøret eller kreft i magesekken, portal hypertension, virussykdommer, galleblæresykdommer, bukspyttkjertelsykdommer eller inflammasjon, vaskulære malformasjoner i magetarmkanalen, Zollinger-Ellison syndrom, parasitter, hepatitt eller forgiftninger.

Gastritt og magesår er ofte forårsaket av H.pylori bakterier, røyking, alkohol og/eller bruk av NSAID medikamenter som ibuprofen eller aspirin. NSAID bruk er knyttet til 60% av de som har livstruende blodig oppkast. Åreknuter er som regel resultat av langvarig alkoholmisbruk med påfølgende levercirrhose, eller hepatitt med levercirrhose.

Symptomer

Bortsett fra blodig oppkast, kan blødninger i den øvre delen av magetarmkanalen også gi svimmelhet, dyspepsi, halsbrann, smerter i magen, smerter i brystet, vekttap, gulsott og besvimelse.

Diffrensialdiagnoser

Differensial diagnose for blodig oppkast inkluderer aneurysme av aorta, Barrett øsofagus, og sykdommer som hindrer magesekken i å tømme seg.

Behandling av blodig oppkast

Behandling av blodig oppkast er delt inn i akutt behandling og senere behandling av den underliggende årsaken.
Den akutte behandlingen har som mål å stanse blødningen, passe på at pasienten ikke utvikler sjokk, beskytte luftveien og nyrer, og å gi væske for å erstatte blodtapet. Senere kan man avhengig av hva den underliggende årsaken er, trenge operasjoner, medisiner, blodprøver, CT, røntgen, eller andre typer behandling.

LES OGSÅ: Ulcerøs kolitt

Prognose

Prognose avhenger av hva blødningen skyldes, alder, andre sykdommer og generell helse.

Kilder: PubMed, MC, MSD, FHI, CM

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer