Diaré defineres som spesielt hyppig eller tynn avføring. Man kan skille mellom akutt diaré og langvarig diaré.
Det er lett å tro at kroppen har for mye væske når alt tilsynelatende bare renner ut av den. Faktisk er det motsatte som regel tilfellet. Når man har diaré trenger man enda mer væske enn ellers, fordi så lite av det man får i seg faktisk blir tatt opp i kroppen.
Væsketap forbundet med diaré er en viktig dødsårsak globalt, trist nok på tross av at det kan holdes i sjakk med svært enkle remedier, som vi i vestlige land tar for gitt.
Magesmerter etter mat - hva er årsaken?
Diaré kan ha en rekke årsaker, men i de fleste tilfeller i Norge skyldes det en ellers ufarlig virusinfeksjon (kalt omgangssyke eller gastroenteritt), og går som regel over av seg selv med kun symptomatisk behandling.
De fleste vet at godt væskeinntak er hjørnesteinen i behandlingen av en akutt diarétilstand, men hva sier forskningen med tanke på matråd - hva skal man egentlig spise?
LES OGSÅ: Barn med omgangssyke
Drikk nok!
Ved mild eller moderat alvorlig diaré, kan man som regel behandle seg selv hjemme ved å få i seg nok væske. Denne væsken skal ikke bare bestå av vann, men må inneholde vann, salter og sukker.
«For eksempel kan man få i seg dette ved en å innta utvannet fruktjuice eller brus (sukker), og salte kjeks, supper eller buljong (salter). »
Det finnes også egne rehydreringsvæsker å få tak i på apoteket til dette formålet, spesielt til barn.
Hvor dehydrert man er kan vurderes på flere måter, men ved å observere utseendet av urinen kan man enkelt få et inntrykk. Ved normal hydrering skal urinen være nærmest fargeløs eller lett gulfarget, og man later vannet hver 3.-5. time. Ved mørk urin eller sjelden vannlating, bør man som en regel prøve få i seg mer væske. Hvis man blir dehydrert og ikke klarer innta væske via munnen, for eksempel grunnet kvalme og oppkast, kan det bli aktuelt å få intravenøs tilførsel av væske av helsepersonell. Er man så dårlig at man føler at det er behov for det, søk lege! (1) (2)
LES OGSÅ: Gastritt - magekatarr
Diett - hva skal man spise ved diaré?
Det finnes mange tips og råd om hva slags mat man skal innta ved diaré, men mye av dette er ikke basert på vitenskap. Medisinsk forskning har ikke klart å finne mye overbevisende hold for at en spesiell type mat er bedre enn annen mat ved en diarétilstand.
LES OGSÅ: Slik forebygger du omgangssyke
Diare - hva kan årsaken være?
Derfor kan korona gi magesmerter
BRAT-diett hjelper ikke
Tidligere var for eksempel den såkalte BRAT-dietten (bananer, ris, epler og toast / loff) anbefalt til personer med diare, men denne dietten ansees i dag ikke som hjelpsom og heller mer som en unyttig restriksjon på hva man kan spise.
Det finnes likevel noen råd man kan gi som støttes av forskningen - disse lyder som følger:
Du tåler noen dager uten mat
- Hvis man ikke har matlyst eller kaster opp alt man spiser, er det som regel greit å ikke spise fast føde på noen dager - gitt at man får i seg nok væske og ellers føler seg i grei allmenntilstand.
LES OGSÅ: Feber gjør at man mister mer væske og må drikke mer
Ris, pasta, poteter og hvete
- Adekvat ernæring er viktig for å få cellene i tarmen til å komme seg igjen, men nøyaktig hva man spiser trenger derimot ikke være så farlig - spis det du føler for, matlysten er ofte ikke på topp ved omgangssyke. Ved særlig vandig diaré kan kokt stivelsesholdig mat tilsatt salt være å anbefale (for eksempel ris, poteter, pasta, hvete).
Melkeprodukter
- Man bør begrense inntak av melkeprodukter (utenom yoghurt), da man kan utvikle en midlertidig laktoseintoleranse ved en diarétilstand. Spesielt fet eller krydret mat bør til en viss grad unngås i noen dager til tarmfunksjonen synes normalisert. Hvis du tror noe du spiser gir deg ytterligere ubehag, prøv deg fram - spis noe annet, og se om det hjelper. (1) (2) (3)
Kilder: 1) Uptodate 2) Mayoclinic 3) CDC.GOV
Matvarer du ikke må spise rå
