Det er helt normalt å gå på do flere ganger i løpet av dagen. Opptil tre ganger daglig og oftere enn tre ganger i uka, regnes som normalt avføringsmønster.
Slim i avføring: Grunn til bekymring?
Når bør man oppsøke lege for diaré eller løs mage?
– Men noen er ofte plaget med løs mage. Når bør man sjekke opp i det?
– Løs mage eller problemer med magen er en av de hyppigste årsakene til hvorfor folk kommer til legen. Hvis du er plaget med langvarig diaré eller løs mage, bør du kontakte lege etter 10 dager, råder professor Trygve Hausken.
Hausken er overlege ved Gastroseksjonen og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer, medisinsk avdeling, på Haukeland Universitetssykehus.
– Hvis du føler deg veldig syk etter noen få dager med diaré og har for eksempel feber i tillegg, bør du kontakte lege, sier han.
LES OGSÅ: Gul, grå eller blek avføring kan være symptom på sykdom
Kortvarig, akutt diaré
Det kan være flere årsaker til akutt, eller plutselig diaré:
- Omgangssyke, norovirus er det vanligste hos voksne, rotavirus hos barn (som ikke er vaksinert)
- Bakterier (Salmonella, Shigella, E. coli eller Campylobacter)
- Forurenset mat og vann
- Matforgiftning
Langvarig løs mage - hva kan det være et tegn på?
Løs avføring over tid kan derimot være et symptom på flere tilstander og sykdommer:
- Irritabel tarm med diaré
- Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) (kronisk betennelse i tarmen)
- Lymfocyttær kolitt (Kalles også for mikroskopisk kolitt. Kolitt = inflammasjon i tykktarmen, kolon = tykktarm).
- Kreft i tykktarmen
- Cøliaki (glutenallergi)
- Ikke-cøliaki (reagerer på glutenholdigmat, men mangelen på diagnostiske tester har gjort det vanskelig å diagnostisere tilstanden utover at pasientene forteller at de reagerer på gluten, ifølge NCF)
- Utposninger i tarmen
Alarmsymptomer
Oppsøk lege uansett ved tilleggssymptomer som:
- Blod i avføringen
- Vekttap
- Nattlige smerter/diaré
- Unormale funn ved kroppslig undersøkelse
- Anemi (lav blodprosent)
- Familie historie på kreft eller inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom)
Hvis du har en familiehistorikk på kreft eller inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom), har kort sykehistorie, er eldre enn 50 år og har nye symptomer, er dette også noe legene har interesse av.
– Kreft i tykktarmen er det vi er aller mest redd for. Det er den hyppigste kreftformen i Norge i dag og derfor er vi stadig på vakt. Alarmsymptomene her er alder, blod i avføring og lav blodprosent, forteller Hausken.
Sykdommer som må utelukkes
Ved langvarig diaré ønsker legene å utelukke følgende sykdommer:
- Cøliaki
- Laktoseintoleranse
- Annen matvareallergi
- Sår på magesekken eller tolvfingertarmen
- Ulcerøs kolitt eller Crohn’s sykdom
- Bukspyttkjertelsvikt
- Kreft i tarm
– Cøliaki virker på immunforsvaret og slår ofte ut i voksen alder, sier Hausken.
De fleste som får diagnosen cøliaki er godt voksne (i alderen 40 til 50 år), men den kan oppstå i alle aldre.
LES OGSÅ: Derfor får du akutt diaré
Dette påvirker også tarmen
Bekymring og angst har også stor innvirkning på tarmfunksjonen. Nervesystemet blir aktivert ved stress som gir dårlig tarmbevegelse og magesmerter. Belastninger som økonomiske vansker, problemer på arbeidsplassen og samlivsproblemer er kjente stressfaktorer som kan påvirke tarmen.
– Spørsmål om angst, depresjon og livskvalitet er alltid med i alle undersøkelser vi gjør. Forskning viser at pasienter med mageproblemer ofte er plaget med depresjon og angst. ME-pasienter har for eksempel hyppigere diaré, som også er et tilleggssymptom, forteller Hausken.
20 prosent av dem som er plaget med hyppig diaré har også leddplager, hudsmerter og problemer med øye, ifølge overlegen.
Mange har irritabel tarm
Cirka hver fjerde nordmann rapporterer om unormale reaksjoner på en eller flere typer matvarer, men det er bare 1-3 prosent av befolkningen som faktisk har «ekte» matallergi etter grundig allergiutredning.
– Disse pasientene har ofte irritabel tarm (IBS). De blir undersøkt opp og ned med vevsprøver, blodprøver og resultatene viser at alt er normalt. De blir sendt mange ganger til koloskopi og gastroskopi, men fortsatt er alt normalt. De er jo helt fortvilet fordi de havner jo under kategorien «friske folk med plager», som ikke helsevesenet vårt prioriterer, sier Hausken.
Derfor ble Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- og tarmsykdommer (NKFM) opprettet høsten 2014.
– Her har vi utdannet helsepersonell og en egen tarmskole hvor vi formidler fagutvikling, forskning og undervisning. Vi kaller inn grupper på 20-30 pasienter, hvor leger gir råd om hva pasientene kan gjøre for å spise og trene seg bra igjen, opplyser Hausken.
Hvis pasienten har så mye plager at han/hun ikke fungerer sosialt, familien lider og hyppig fravær fra jobben, kan medikamenter aktuelt, men på sikt anbefaler NKFM en tilværelse uten bruk av medisiner.
IBS-pasienter har ikke økt risiko for å få kreft i magen.
– Vi ser at pasienter med irritabel tarm lever lengre enn friske folk. Antakelig fordi de er flinkere til å passe på kroppen sine, sier Hausken.
LES OGSÅ: Diaré? Styr unna denne maten