Diaré betegner en endring i avføringsmønsteret. Ved diaré hos voksne er avføringen hyppig (mer enn tre ganger daglig) og tynn (1).

LES OGSÅ: Diarè hos barn - hva kan være årsaken?

LES OGSÅ:

Hva er normal avføring?

Mulige årsaker

Det finnes mange ulike årsaker til diaré:

• Mage-tarm-infeksjoner (både bakteriell og virus-utløst)
  Når det er virus kalles det omgangssyke.
• Bivirkninger fra medikamenter
• Inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og Morbus Crohn
• Antibiotika-utløst diaré. Antibiotika kan ødelegge tarmfloraen, noe som kan føre til diaré etter gjennomført antibiotika-kur.
• Forstoppelse. Dersom et avsnitt av tarmen er fylt med hard avføring er det bare tynnflytende væske som kan passere dette avsnittet. Da får man inntrykk at man har diaré selv om man egentlig sliter med forstoppelse.
• Irritabel tarm syndrom (IBS)
• Cøliaki
• Intoleranser (for eksempel laktoseintoleranse) eller matvareallergier
• Alkoholmisbruk
• Høyt stoffskifte (hypertyreose)
• Kreft
• Psykiske årsaker

LES MER: Langvarig diarè - hva kan være årsaken?

Når bør man oppsøke lege?

Lege bør kontaktes dersom diaré vedvarer i ei uke eller mer. Tegn på at lege bør kontaktes raskt er for eksempel dersom man oppdager blod i avføringen eller dersom pasienten mister for mye væske og står i fare for uttørking. Sistnevnte er særlig viktig hos barn.

Hva gjør legen?

Legen vil som regel i første omgang gjennomføre en klinisk undersøkelse. I tillegg kan det være nødvendig med blod- og/eller avføringsprøver. Ved mistanke om kronisk tarmsykdom kan legen henvise videre til en spesialist. Legen kan også henvise til coloskopi (kikkeundersøkelse av tarmen) eller til røntgen med kontrast for å se etter bakenforliggende årsak.

LES OGSÅ:

Slim i avføring: Grunn til bekymring?

Behandling

Behandlingen er som regel avhengig av grunnsykdommen, altså bakenforliggende utløsende årsak.

Symptomatisk behandling kan også være aktuelt og kan bestå av følgende:

• VÆSKE: Har man diaré taper kroppen mer væske enn vanlig slik at det blir et økt behov for væske- inntak. Et viktig råd er altså: Drikk mye! Søt drikke (for eksempel jus, brus, saft) bør unngås siden det kan føre til forverring av diaré (1). Husk at diaré hos barn raskt kan føre til uttørking.
• MEDISINER: Det finnes medisiner som bremser/stopper diaré som for eksempel loperamid (Imodium®). Tablettene skal ikke tas av barn under 12 år eller av pasienter som har feber eller synlig blod i avføringen (2). Tablettene kan virke negativ inn på helbredelsesprosessen ved infeksjon som bakenforliggende årsak til diaré. Tablettene skal ikke tas ved alvorlig bakteriell infeksjon eller ved antibiotika-utløst diaré (2). Husk alltid at tablettene ikke kurerer selv problemet, men kun demper symptomene. Ved manglende effekt etter 2 døgn bør man slutte med slike medisiner (2).
• INNLEGGELSE: Husk at diaré hos barn raskt kan føre til uttørking. Barn med tegn på uttørking legges ofte inn på sykehus. Ved mye væsketap kan innleggelse også være aktuelt hos voksne. Innleggelse blir ofte aktuelt dersom pasienten diaré er kombinert med høy feber eller synlig blod i avføringen (1).

LES OGSÅ: Diarè, styr unna denne maten

Denne saken ble oppdatert og kraftig utvidet 22.06.2018. Kilder ved revisjon:1) lvh.no 2) felleskatalogen.no
Opprinnlig kortversjon var skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger,1. januar 2000.S