Årsakene til akutt diaré

Dette skjer med kroppen din ved ulike mageinfeksjoner.

Plutselig innsettende diaré kan skyldes giftstoffer som bakterier allerede har produsert i maten. Foto: Scanpix
Plutselig innsettende diaré kan skyldes giftstoffer som bakterier allerede har produsert i maten. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Akutt diaré kan skyldes mange ulike årsaker, men i siste instans kan du skylde på tykktarmen.

– Tykktarmens hovedfunksjon er å bryte ned karbohydrater og suge opp vann. Vi kan gjerne si at «vi drikker med tykktarmen». Det er vår siste skanse mot diaré. Hvis tykktarmsfunksjonen svikter, får man diaré. Derfor er det ved akutt diaré-sykdom viktig å ikke spise mat som overbelaster tykktarmens kapasitet, har Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, nylig uttalt til Lommelegen.no.

Krevende mat for tykktarmen er tungt fordøyelige karbohydrater, som fiber og visse sukkerarter. Dermed er det lurt å tenke gjennom hva du spiser og drikker ved diaré.

Flere årsaker til diaré

Årsaker til plutselig omgangssyke er som oftest virus. Noroviruset er et typisk virus, som er kjent som «winter vomiting disease» og sprer seg lett. Barn kan også få rotavirusinfeksjon, som er en akutt tarminfeksjon, forteller Valeur.

Diaré kan også skyldes bakterier.

– Det kan for eksempel være Salmonella, Shigella, E. coli eller Campylobacter. Du kan også ha spist noe som har vært bedervet eller som har hatt en bakterie i seg, forklarer Valeur.

Campylobacter er faktisk en av de vanligste årsakene til diaré. Man kan bli smittet via forurenset mat, vann, eller ved kontakt med smittede dyr eller fugler, og bare noen få bakterier er nok til å få diaré, ifølge Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Sitter du feil på do?

Matforgiftning kan gi løs mage

En matforgiftning kan også gi akutt diaré.

– Vekst av bakterier som lager giftstoffer i maten, kan gjøre deg matforgiftet. Det er typisk at slike stoffer danner seg i ris som får stå lenge på svak varme. Når du blir matforgiftet kommer gjerne diaréen fortere og du blir fortere frisk igjen, sier Valeur.

Men akutt diaré kan også skyldes andre årsaker.

– Noen matvarer inneholder mye stoffer som påvirker tarmmotorikken. Noen mennesker er ekstra følsomme for mat med mye histamin og får en slags reaksjon på det, forklarer legen.

Histamin finnes i konserverte og gjærede matvarer, som i blant annet ost, skalldyr, tunfisk, makrell, jordbær, tomat, nøtter, pølser og sjokolade.

Sterk mat kan også gi reaksjoner i mage-tarmsystemet.

– Det er noe som heter «kinamat-syndromet» (Chinese restaurant syndrome). Ofte inneholder denne mattypen monosodiumglutamat (MSG), som brukes som smaksforsterker i mat med kjøtt og fisk. Aminosyren gjør at maten får en kjøttsmak, også kjent som umami. Kinamat inneholder ofte mye av dette, påpeker Valeur.

Det er forskjellige grader av hva folk tåler av dette stoffet. Noen tåler det godt, andre ikke.

– En vanlig reaksjon på MSG er å få hodepine, bli rød i ansiktet og hjertebank, forteller Valeur.

LES OGSÅ: Diaré hos barn - hva kan årsaken være?

Årsaken til plutselig diaré

Sterke krydder brukes mye i varme land for å motvirke at maten skal bli bedervet. Selv om krydderet har en antibakteriell virkning, kan det likevel gi en reaksjon hos den som spiser maten.

– Plutselig innsettende diaré kan skyldes giftstoffer som bakterier allerede har produsert i maten. Virus- og bakterieinfeksjoner trenger ofte noe lenger tid på å utvikle seg, sier Valeur.

Selv om virus høres dramatisk ut, er det ikke farlig.

– Stort sett går det over av seg selv, men det kan være farlig hvis kroppen mister for mye vann og salt. Spesielt små barn og personer med kroniske sykdommer kan miste mye væske og bli dehydrert, og det kan være alvorlig. Ofte har de ikke så mye å gå på, opplyser Valeur.

LES OGSÅ: LavFODMAP - dietten for deg med irritabel tarm

Viktig å drikke mye

Uansett hva som ligger bak den akutte diaréen, er det viktig å få i seg nok væske. Helst mellom 2 til 3 liter.

– Ved betennelser i tarmen, som ved akutt diaré eller omgangssyke, mister kroppen mye vann og salt. Man mister alltid salt sammen med vann, og trenger derfor å få tilført begge deler, råder Valeur.

Men det nytter ikke å bare drikke vann som er saltet, siden salt blir tatt opp i kroppen sammen med sukker.

– Farris og eplejuice gir omtrent riktig nivå av sukker, salt og vann. Det man mister ved omgangssyke er både salt og vann, og det kan man ikke erstatte med bare vann. Det er ingen kroppsvæsker som ikke inneholder salt, sier Valeur.

LES OGSÅ: Helserådet som bare gjør vondt verre ved diaré

Når bør du gå til lege?

Ved akutt diaré eller omgangssyke trenger du vanligvis ikke å gå til lege, men det finnes likevel noen unntak.

– Hvis man mister mye vann og ikke klarer å holde på vannet, bør du gå til lege. Spesielt hvis det gjelder kronisk syke voksne eller små barn, råder Valeur.

Hvis du opplever andre ubehageligheter som akutte magesmerter, feber eller blod i avføring bør du også gå til lege.

– Hvis man ikke klarer å få i seg verken vått eller tørt og har voldsomme tømminger, kan det være på tide å få tilført væske på en annen måte enn gjennom munnen. Da kan vi gi intravenøs væsketilførsel, sier Valeur.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer