Hva er cøliaki?

Cøliaki er en kronisk autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet for gluten. Guten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Når en som har cøliaki spiser mat som inneholder gluten reagerer immunsystemet. Immunsystemets reaksjon fører til en betennelse som over tid vil ødelegge tarmtottene.

Tarmtottene er svært viktig for å kunne ta til seg næring av ulikt slag. Blant annet kalsium, fett, vitaminer og jern tas dårligere opp ved cøliaki. De som har ubehandlet cøliaki kan derfor ofte ha mangeltilstander. (1, 2, 3, 4)

Symptomer på cøliaki

Utbredelse

Cøliaki forekommer hos ca. 1 av 100 personer. Men mange vet ikke at de har tilstanden. (1)

Oppstår oftest hos voksne

De fleste som får diagnosen er voksne og i alderen 40 til 50 år, men den kan oppstå i alle aldre, også hos barn. Hos enkelte kan det være svært få og uspesifikke symptomer som gjør sykdommen vanskelig å oppdage. (1, 2, 3, 4, 5)

Årsak

Cøliaki er en kompleks sykdom der det er flere faktorer som påvirker om man utvikler sykdommen eller ikke, både arv og miljø spiller inn. Man vet enda ikke den eksakte årsaken til at noen får cøliaki.

Cøliaki skal ikke selvdiagnostiseres

Cøliaki, arvelighet og vevstyper

Arv er en risikofaktor for utvikling av cøliaki. Hvis noen i familien din har cøliaki, er man arvelig disponert for å få sykdommen. Man tror hyppigheten av cøliaki kan være opptil 10 ganger større hvis man har en nær slektning med cøliaki.

Nesten alle som har cøliaki har en bestemt vevstype som heter HLA-DQ2 eller DQ8. Men denne vevstypen er også til stede hos ca. 40 % av befolkningen i Norge som ikke har cøliaki.

LES OGSÅ: Symptomer på sykdom i magen eller tarmen

Annen sykdom

Noen ganger blir cøliaki aktiv etter kirurgi, graviditet, store emosjonelle påkjenninger eller virale infeksjoner. Andre risikofaktorer for utvikling av cøliaki er blant annet type 1 diabetes, Downs sykdom og sykdom i skjoldbruskkjertelen. (1, 2, 3, 4, 5)

Symptomer

Når symptomene på cøliaki oppstår varierer veldig fra person til person. Hos enkelte kan sykdomstegnene dukke opp i 2–3 års alderen, mens andre ikke får symptomer før i voksen alder. Enkelte har svært få eller vage symptomer, noe som gjør at tilstanden kan være vanskelig å oppdage.

Det kan være vanskelig å finne sikre kjennetegn på at man har sykdommen. Mange cøliakere har plager fra mage og tarm i mange år før de får en diagnose, mens andre har få symptomer. Det er likevel noen symptomer som er vanlige:

• Magesmerter og luft i magen. Både magesmerter, følelse av oppblåsthet, og mye luft i magen er vanlige symptomer ved cøliaki.
• Problemer med avføringen: Diaré er et vanlig symptom ved cøliaki. Avføringen kan være fettete og lukte vondt.
• Vekttap kan forekomme.
• Tretthet.
• Mangeltilstander: Slik som nevnt tidligere fører betennelsesreaksjon i tynntarmen til at tarmtottene skades. Dette gjør at det er vanskelig å ta opp næring og man kan få blant annet jernmangel, vitaminmangel og mangel på kalsium.
• Beinskjørhet – osteoporose: Årsaken til beinskjørhet er, som beskrevet i punktet ovenfor, manglende evne til å ta opp næring i tynntarmen. Ved beinskjørhet grunnet cøliaki er problemet at kalsium ikke tas opp i tynntarmen. Kalsium er en svært viktig komponent i skjelettet vårt og mangel på dette mineralet kan altså føre til beinskjørhet.
• Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett som på fagspråket kalles dermatitis herpetiformis. Utslettet oppstår som oftest over albuene, knærne, hodebunn, baken og skuldrene. Se video nedenfor.
• Barn med cøliaki vil ofte ha diaré. De kan få redusert vekst fordi de blir underernærte (selv om de spiser nok). De kan også være matleie, apatiske og irritable. Noen barn med cøliaki kommer sent i puberteten.
• Barn med cøliaki kan også ha laktoseintoleranse. (1, 2, 3, 4, 5)

Test og diagnose

Legen din kan i første omgang ta blodprøve for å undersøke om du har cøliaki. Blodprøven måler om kroppen har reagert mot gluten ved å danne såkalte antistoffer.

Grå, blek eller gul avføring?

Avhengig av symptomene dine og resultatet av blodprøven, må du kanskje også ta en gastroskopi. Gastroskopi er vanlig i utredningen av cøliaki, særlig hos voksne. Hos barn som har blodprøver som er klart positive på cøliaki kan man unnlate å gjøre gastroskopi. Ved gastroskopi vil en legespesialist i mage og tarm gjøre prosedyren der det tas en vevsprøve – biopsi, fra selve tarmen som kan gi en endelig diagnose.

Det er svært viktig at man ikke selv starter med glutenfri diett før diagnosen er stilt. Gjør man dette risikerer man at tarm-biopsien og blodprøvene blir (tilsynelatende) normale og du får ikke vite med sikkerhet om du har cøliaki eller ikke.

Ved utredning av cøliaki er det også vanlig å ta utvidete blodprøver blant annet for å se om det foreligger mangeltilstander. (1, 2, 3, 4, 5)

Bør du unngå gluten?

Behandling

Det finnes ingen kur mot cøliaki – tarmen vil alltid reagere på gluten. Den eneste behandlingen er å spise glutenfri kost. Man må altså holde seg unna varer som inneholder hvete, spelt, bygg, rug, semule, couscous og bulgurhvete. Det vil si at mange vanlige varer, slik som brød, kaker, kjeks, kornblandinger, ferdigretter, sauser med mer, ikke kan spises av de med cøliaki.

Når du har fått diagnosen, blir du henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som vil gi deg informasjon om hva det betyr å følge en glutenfri diett. Den kliniske ernæringsfysiologen vil gi deg en liste over matvarer som er naturlig glutenfrie, slik som mais, hirse og ris. De fleste matvarebutikker og mange restauranter tilbyr også glutenfrie produkter.

Etter noe tid vil sykdomsplagene forsvinne og tynntarmen repareres – tarmtottene vokser ut igjen, men tarmtottene vil bare være friske så lenge man holder seg unna gluten. Etter at symptomene fra cøliakien har gått over kan de fleste med cøliaki spise havre – forutsatt at havren ikke er blandet med andre kornsorter. (1, 2, 3, 4, 5)

LES OGSÅ: Karbohydrater

Vitamintilskudd

Fordi cøliaki kan føre til dårlig opptak av næringsstoffer, vil de med cøliaki kunne ha mangeltilstander, i tillegg til at det kan være vanskelig å få i seg alle de nødvendige næringsstoffene på en glutenfri diett. Mange med cøliaki blir derfor anbefalt å ta tilskudd av kalsium, vitamin D og multivitamin. (1)

Cøliaki eller IBS? Dette er forskjellen

Prognose

Med glutenfri diett vil man bidra til å fjerne symptomene og tarmen vil til heles – tarmtottene vil altså vokse ut igjen, men det kan variere fra personer til person hvor lang tid dette tar.

Det er veldig viktig å holde seg til en glutenfri diett. Hvis man har cøliaki, men fortsetter å spise gluten, har man økt risiko for en rekke helseproblemer slik som tynntarmskreft, beinskjørhet og autoimmune sykdommer. (1, 2)

LES OGSÅ: Hva er kreft?

Grunnstønad

Alle som har cøliaki kan få grunnstønad fra NAV fordi de har fordyret kosthold grunnet nødvendig spesialdiett. Diagnosen må være satt av legespesialist.

Les mer på NAV om kriteriene for å få grunnstønad og hva satsene er. (6)

Norsk Cøliakiforening

Norsk Cøliakiforening (NCF) er en interesseorganisasjon for deg som har cøliaki eller som har et familiemedlem med sykdommen.

Kilder:

1) Helsenorge, Cøliaki 2) Felleskatalogen, Cøliaki 3) Mayo Clinic, Celiac disease 4) Store medisinske leksikon, Cøliaki 5) Helsebiblioteket – Pediatriveiledere, Cøliaki 6) Nav, Grunnstønad