Cøliaki er en kronisk, autoimmun sykdom, som skyldes overfølsomhet overfor gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Når man spiser matvarer med gluten, blir tynntarmens slimhinne betent, tarmtottene blir redusert, og evnen til å absorbere næringsstoffene fra kosten svekkes.
Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som har cøliaki, men det antas at én av 100 nordmenn har det.
– Vi tror at det er ganske store mørketall. Det er nok en del personer som har cøliaki, men som ikke har symptomer, og dermed ikke oppsøker lege. I Italia ble et stort antall pasienter undersøkt for cøliaki, uavhengig av symptomer. Det viste seg at syv prosent hadde cøliaki, sier Birgitte-Elise Grinde Emken, overlege ved Haukeland universitetssykehus.
Symptomene på irritabel tarm-syndrom ( IBS ) blir ofte feiltolket som cølaki av pasienten.
Typiske symptomer på cøliaki er:
- Løs mage
- Rumling i magen
- Trøtthet
- Slapphet
- Annerledes avføring (kan være gråhvit og illeluktende)
- Magesmerter
- Luftplager
- Forstoppelse
– Cøliaki kan gi mange forskjellige symptomer, og de er ganske uspesifikke. Symptomene kan ligne på andre sykdommer, slik som for eksempel irritabel tarm (IBS). Jernmangel og vitaminmangel kan tyde på at det ikke blir tatt opp nok stoffer fra tarmen, sier Emken.
Diagnostisering av cøliaki
Når en pasient skal undersøkes for cøliaki, vil første steg være å ta en blodprøve. Blodprøven måler antistoffer i blodet, som kan gi en indikasjon på om pasienten må undersøkes med gastroskopi.
Ved gastroskopi blir det tatt en prøve fra tolvfingertarmen for å se om det er en betennelse som passer med cøliaki.
– Hos voksne pasienter er det ikke nok med en blodprøve for å stille diagnosen, men hos barn har det kommet nye retningslinjer. Dersom blodprøvene er veldig forhøyet, det vil si ti ganger over normalen, kan man føle seg såpass sikker på diagnosen at videre undersøkelser ikke er nødvendig, sier Emken.
Hjemmeprøver er også tilgjengelige. Slike tester kan man kjøpe på apoteket.
– Hjemmeprøver er relativt nytt, og noe vi ikke har særlig erfaring med. Jeg vil anbefale å oppsøke en lege i stedet.
LES OGSÅ: Dette er er bipolar lidelse
Bør ikke endre kosten selv
Ved de fleste autoimmune sykdommer vet man ikke hva som setter i gang betennelsesreaksjonen, men ved cøliaki vet man at det er gluten i kosten.
– Symptomer forsvinner ved glutenfri kost, og derfor er det så viktig at man ikke begynner med endring av kosten før man har fått diagnosen. Vi kan ikke stille riktig diagnose når pasienten har gått uten gluten en periode, forklarer Emken.
Når en person først har begynt med glutenfri kost, kan det være svært plagsomt å gå tilbake til å spise gluten, ifølge Emken.
– Hvis man har unngått gluten over lengre tid, vil tarmen reagere dersom du spiser gluten igjen. Og for at vi skal kunne stille riktig diagnose, må pasienten spise gluten i et par måneder. Derfor er det mye enklere å stille diagnosen på pasienter som ikke allerede har endret kostholdet.
Les mer: Bør du unngå gluten?
Har blitt en trend
Å spise mindre karbohydrater har blitt en «trend». Irritabel tarm-syndrom (IBS) har nesten blitt en folkesykdom, og pasienter med IBS kan føle seg bedre ved å unngå gluten.
– Det finnes både fordeler og ulemper med denne trenden. En av fordelene er at etterspørselen blir større, noe som fører til bedre utvalg av glutenfri mat, sier Emken.
Det kan være en utfordring for blant annet kokker å vite forskjellen på IBS og cøliaki, da personer med irritabel tarm kan spise gluten, mens personer med cøliaki ikke kan det. Matlagingen til cøliakere må foregå på en restriktiv måte.
– Det kan være vanskelig å forstå forskjellen; mange tror det ikke er så veldig nøye om de rører med samme skje i sausen med og uten gluten. Men da vil sausen uten gluten bli ødelagt, og det kan få konsekvenser for personer med cøliaki.
Les også: Blindtarmbetennelse