Brokk: Kan oppstå i lyske, navle og i lår

Et brokk vil si at en del av et organ har kommet inn et sted det egentlig ikke skal være. Lyskebrokk, navlebrokk og lårbrokk er vanligst, og gutter og menn blir oftest rammet.

BROKK: Brokk er en utposning gjennom en svekket område eller en åpning i bukveggen. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
BROKK: Brokk er en utposning gjennom en svekket område eller en åpning i bukveggen. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Brokk har den medisinsk betegnelsen: hernie. Lyskebrokk (hernia inguinalis) og navlebrokk (hernia umbilicalis) er den vanligste formen. Lårbrokk (hernia femoralis) er mest vanlig hos kvinner.

Et brokk vil si at en del av et organ har kommet inn et sted det egentlig ikke skal være. I de fleste tilfellene er det en del av tarmen som har havnet på feil sted.

LES OGSÅ: Crohns sykdom

Årsak til brokk

Tarmen har presset seg gjennom et sted hvor bindevevet og musklene har hatt et svakt punkt. Det kan skje i lysken (lyskebrokk), høyt oppe på framsiden av låret (lårbrokk), i navlen (navlebrokk) og gjennom et operasjonsarr (arrbrokk). Der brokket presser seg frem, blir det en kul. Ofte er kulen bare synlig når trykket i magen er høyt, for eksempel når du hoster, løfter tungt eller sitter på do og presser. oen klarer å dytte brokket inn, men det kommer vanligvis ut igjen.

Hos menn kan store lyskebrokk sige ned i pungen. Dette kan gi hevelse og være smertefullt.

LYSKEBROKK I PUNGEN: Gutt 8 år. Hos menn kan store lyskebrokk sige ned i pungen. Dette kan gi hevelse og være smertefullt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
LYSKEBROKK I PUNGEN: Gutt 8 år. Hos menn kan store lyskebrokk sige ned i pungen. Dette kan gi hevelse og være smertefullt. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Hva er vanligst?

Lyskebrokk er vanligst (70 % av alle brokk) og forekommer hyppigst hos gutter og menn. Lårbrokk (20 % av alle brokk) forekommer oftest hos kvinner over 50 år. Navlebrokk er vanligst hos nyfødte.

Sykdomstegn

  • Lyskebrokk. Kul i lysken, på siden av pungen (menn) eller i en av de store kjønnsleppene (kvinner). Kulen kommer gjerne fram når trykket i magen øker. Lyskebrokk forekommer oftest hos menn.
  • Lårbrokk. Brokket sitter vanligvis fast og kjennes som en kul øverst på forsiden av låret. Lårbrokk forekommr hyppigst hos kvinner.
  • Navlebrokk. Hos barn. Kul i navlen. Brokket blir større når barnet skriker.

Behandling av brokk

Brokk kan opereres. Brokket skyves på plass og det svake stedet syes igjen. Hos eldre kan det hende at operasjon ikke er hensiktsmessig hvis brokket ikke er plagsomt. Operasjon kan foregå åpent eller som kikkhullsoperasjon. Brokkbind har ingen vedvarende effekt på et brokk, men kan brukes dersom pasienten er plaget, men ikke tåler operasjon eller i påvente av operasjon.

Komplikasjoner

Dersom man får plutselige sterke smerter fra et brokk, må man kontakte lege umiddelbart. Da kan man ha tilstanden inneklemt brokk (hernia incarcerata) som er en alvorlig komplikasjon. Det kan da være tarm som blir inneklemt av brokkporten og mister blodforsyning, som igjen kan føre til koldbrann og bukhinnebetennelse. En annen form for inneklemt brokk er tilstoppning av tarminnhold og dermed hindret passasje. Begge tilfeller bør føre til umiddelbar legekontakt.

LES OGSÅ: Tarmslyng

NAVLEBROKK HOS BABY: Medfødt navlebrokk lukker seg vanligvis av seg selv før barnet er 2 år.  Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
NAVLEBROKK HOS BABY: Medfødt navlebrokk lukker seg vanligvis av seg selv før barnet er 2 år. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Navlebrokk hos babyer

Medfødt navlebrokk lukker seg vanligvis av seg selv før barnet er 2 år. Det er som regel ikke nødvendig med noen spesiell behandling. Navlebrokk hos voksne, derimot, må opereres.

LES OGSÅ:

Kilder:

Skrevet 28.11.16 av lege Katharina Eimid. Kilde: bestpractice.bmj.com, helsenorge.no, SML, samt basert på en kortere, eldre artikkel på Lommelegen av legene Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer