Tarmkrøsen - også kalt mesenteriet - er et organ de færreste av oss har hørt om.
Den er et seks meter langt, sammenhengende, fettaktig vev som binder sammen alle fordøyelsesorganer i magen og forbinder dem med andre kroppssystemer. Den fører også blodårer og lymfekanaler til de samme organene. Hvis man tar tarmkrøsen ut, ser den gul og litt slimete ut.
LES OGSÅ: Symptomer på sykdom i magen eller tarmen
Vet du navnet på organet og hva det gjør?
«Nyoppdaget» organ
Mesenteriet ble erklært som organ i 2017, da irske forskere presenterte bevis på at den er et frittstående organ.
Det spennende med mesenteriet er at lærebøker og praktisk erfaring motsa hverandre, men ingen gjorde noe med det før en gruppe leger i Irland begynte å stille spørsmål og forske på det. De siste hundre årene har nemlig leger lært at tarmkrøsen var en fold i bukhinnen som lå rundt deler av tarmene. Det viser seg at den er et sammenhengende organ allerede tidlig i fosterutviklingen. (1)
J. Calvin Coffey og hans kollegaer i Limerick, Irland, leste i anatomibøker at tarmkrøsen var delt opp i flere deler, og at mange mennesker ikke hadde tarmkrøs, men de opplevde noe helt annet i praksis. Hver gang de utførte operasjoner på tarmen, så de at alle pasientene hadde en tarmkrøs, og at den svært ofte var sammenhengende gjennom hele fordøyelsessystemet.
Dette viser at det er nye ting å lære i kroppen hele tiden, og at det er viktig å stille spørsmål når praktisk erfaring ikke stemmer med teoretisk kunnskap.
Hva gjør tarmkrøsen?
I fosterstadiet utvikler alle fordøyelsesorganer seg i tarmkrøsen. De vokser bundet sammen av tarmkrøsen.
Vi vet ennå ikke helt hva tarmkrøsen gjør, men fordi den er et organ, har den en funksjon. For alle organer er det viktig å kunne definere anatomi og struktur på organet for å vite hvor det ligger og hvordan det ser ut, og nå som det er gjort, er det lettere å forske videre på funksjoner. Når vi vet hva normalfunksjonen er, kan vi også finne ut mer om unormal funksjon og sykdom, og deretter behandling. Bedre forståelse og videre forskning på krøset kan muligens i fremtiden føre til mer skånsomme kirurgiske inngrep, færre komplikasjoner, og raskere bedring for pasienten.
Dette vet vi nå:
- Binder sammen fordøyelsesorganene: Det viser seg at man kan ta ut alle fordøyelsesorganer i magen i en del som henger sammen via tarmkrøsen. Krøsen binder sammen et helt system i kroppen, og også binder dette systemet til andre kroppssystemer via blod og lymfetransport.
- Koordinerer immunrespons: Vi ser at lymfeknutene i tarmkrøsen tar «prøver» av bakterier fra tarmene og så forteller immunsystemet hvordan det skal svare på bakterier og om de er farlige eller ei. (1, 4)
- Transport av hormoner? Tarmkrøsen kan muligens også ha en rolle i transport av hormoner og andre stoffer i kroppen. Dette ser vi også når vi studerer for eksempel thymus og andre organer som vi ofte har trodd hadde kun en funksjon, men som viser seg å tilhøre flere systemer i kroppen, og som alle samarbeider på måter vi stadig finner ut mer om. (1, 4)
Mange tilbyr behandling, men diagnosen finnes ikke
Vil mage- og tarmkirurgi bli annerledes i fremtiden?
Ifølge kirurger i Irland ser man bedre resultat av tarmkreft og endetarmskreft-behandling, og behandling av Crohns hvis man fjerner hele tarmkrøsen. (1)
Siden tarmkrøsen binder hele fordøyelsesystemet sammen, kan det også i fremtiden kanskje være mulig å operere ut hele fordøyelsesystemet og transplantere hele fordøyelsessystemet fra en person til en annen. (1, 4)
Vi vet fra før at magefett er en risikofaktor for diabetes, hjerte-kar sykdommer og metabolske sykdommer. Det viser seg at mengden tarmkrøsfett kan forutsi hvor mange kar i hjertet som har arterosklerose, eller avleiringer som kan gi risiko for hjerteinfarkt, og også hvor store mengder avleiringer det er.
De nye oppdagelsene rundt mesenteriet viser også hvor viktig det er å tenke på kroppen som en sammenhengende organisme hvor hver del påvirker de andre på måter vi stadig utvikler kunnskap rundt. For tarmkrøsens del er det nå et eget vitenskapelig magasin (2) som utelukkende skriver om studier rundt dette organets funksjon. Immunologer, kreftleger, kirurger, endokrinologer og andre studerer nå mesenteriet som de før har studert hjerte, nyrer og andre organer. Og vi kommer også til å se studier som viser hvordan dette spennende organet påvirker de andre delene i fordøyelsessystemet.
Oppsummering
Mesenteriet/tarmkrøsen ble anerkjent som et organ i 2017, etter irske forskere la frem forskning som underbygget dette. Mesenteriet er et seks meter langt, sammenhengende, fettaktig vev som binder sammen alle fordøyelsesorganer i magen og holder dem i forbindelse med andre kroppssystemer. (3) Mesenteriet har i tillegg til den anatomisk bindende funksjonen sannsynligvis også flere fysologiske funksjoner knyttet til immunforsvar og endokrinologi, men vi trenger mer forskning for å vite mer.
Kilder :
1) Thelancet.com 2) Academic.oup.com
3) http://map.amegroups.com 4) Youtube - intervju med professor Calvin Coffey, 2017